Flere feil om opphavsrett og CC BY 4.0

Det serveres stadig nye feil om dette. Dessuten kommer Per Pippin Aspaas med slikt som gjorde at jeg mente å kunne kreve tilsvar. Men svaret fra Khrono var dette:

“Hei Olav, og takk for innlegg. Jeg har refusert de sist ankomne innleggene i denne debatten, og bedt debattantene legge sine innlegg til kommentarfeltene. Jeg må be deg gjøre det samme.”

Jeg foretrekker å publisere mitt innlegg her, fremfor å skrive i kommentarfeltet. Her er det Khrono ikke ville ha denne gangen:

Vi får stadig servert feil om opphavsrett fra tilhengere av CC BY 4.0, nå sist fra Per Pippin Aspaas. Ingen vil frata noen muligheten til å publisere med CC BY 4.0 lisens. Spørsmålet er om man også skal kunne pålegge oss som ikke vil, å publisere med den lisensen.

Per Pippin Aspaas kommer dessuten med helt grunnløse beskyldninger mot meg når han skriver:

«Torvund mener at det eneste som er vesentlig, er at allmennheten skal ha tilgang til å lese det han har kommet fram til som statsfinansiert forsker. Ingen skal få bygge videre på hans tekster. Hans skriblerier er hans skriblerier, dem får ingen tukle med. Han om det.»

Dette er stråmannsargumentasjon. Jeg har aldri sagt og aldri ment det han her tillegger meg. Vi står fritt og har alltid stått fritt til å bygge på det andre har publisert. Det er også usaklig og nedlatende å karakterisere det andre skriver som «hans skriblerier». Dette får vi servert fra en som kritiserer meg for å angripe personer og ikke skrive om sak.

Jeg kan lese, og jeg holder meg til det som står i lisensen, ikke hva andre har sagt og skrevet om hvordan de forstår open access. Jeg har antageligvis lest bl.a. CC BY 4.0 lisensen mer grundig enn de fleste. Jeg trenger ikke å ringe noen for å få forklart essensen i den. Per Pippin Aspaas burde dessuten ha angitt hvilke «sterke fagmiljøer» som finnes, som kunne ha forklart dette. Hvilke personer mener Per Pippin Aspaas at jeg bør ringe til? En generell og udokumentert påstand om at noe slikt finnes, bidrar med lite. Jeg har, ikke minst i forbindelse med Plan S, forsøkt å få svar fra sentrale aktører i prosessen på spørsmålet om hvorfor de har valgt akkurat denne lisensen. Så langt har ingen kunnet eller villet svare. Valget av en slik lisens er en så viktig avgjørelse at begrunnelsen for å velge denne burde ha vært dokumentert. Hvis Per Pippin Aspaas kan vise hvor jeg finner denne dokumentasjonen, vil jeg være takknemlig for det. Jeg har lett etter slik dokumentasjon, men har ikke funnet noe.

Per Pippin Aspaas skriver at CC BY 4.0 gjør at andre kan oversette hans arbeider til andre språk. Ja, det kan de. Jeg har vanskelig for å tro at dette er noe som skjer så ofte at det vil være vanskelig å be om samtykke. Men jeg ikke vet noe om omfanget. Andre kan også forkorte, skrive om for å gjøre det «mer pedagogisk» og ta det inn i en læremiddelpakke, eller for å underbygge egne synspunkter. Han skriver videre: «Dersom lisensen er mer restriktiv, må ikke bare jeg, men også utgiveren, kontaktes.» Det er feil. Det er intet til hinder for at forfatteren beholder opphavsretten slik at man ikke behøver å spørre utgiver om å gi et arbeid ut på nytt, eventuelt i en oversettelse. Man trenger ikke å gi andre en fri endringsrett for å oppnå dette.

Jeg er ikke redd for åpenhet og det er ikke noe problem at man som forsker kan laste opp siste fagfellevurderte manusversjon i et vitenarkiv, for å ta tak i en annen av Per Pippin Aspaas’ stråmenn. Vi kan dele alle våre vitenskapelige publikasjoner, uten at vi behøver å gi andre rett til å endre dem. Han skriver videre:

«Det er ingenting i CC-lisensene som legger opp til at andre skal få misbruke det jeg har skrevet. Ingen har anledning til å ta meg til inntekt for vitenskapelige ståsteder jeg ikke har eller tillegge meg politiske meninger jeg ikke deler.»

Feil igjen. Etter norsk opphavsrett kan vi motsette oss slik misbruk av våre arbeider, det følger av åndsverkloven § 5 fjerde ledd. Hvis Per Pippin Aspaas har lest CC BY 4.0 section 3 b, nr 1 sammenholdt med section 1 bokstav a, bør han ha sett at lisensen innebærer at han frasier seg den retten. Hvis hans ph.d-avhandling ble publisert med CC BY 4.0 lisens og den så ble misbrukt av høyreekstreme i Ungarn, slik han skriver at skjedde, da ville Per Pippin Aspaas ha frasagt seg retten til å reagere mot det. Slik (mis)bruk er tillatt etter den lisensen. Seriøse forskere kan gå til originalen, ja. Men hvis dette var noe som høyreekstreme kunne se seg tjent med å gjøre bruk av, da var det neppe bare seriøse forskere som ble presentert for dette. Jeg tviler på at de som hører på den høyreekstreme propagandaen, legitimert med en ph.d-avhandling, vil gå til den engelskspråklige originalen. Med denne historien viser Per Pippin Aspaas hvorfor det er viktig at ikke hvem som helst fritt skal kunne endre det man publiserer.

At man frasier seg, eller mer presist forplikter seg til ikke å påberope seg denne retten, er et resultat av at CC-lisensene ble utviklet i USA, hvor de har en helt annen opphavsrettstradisjon enn hos oss. I USA anerkjenner man ikke disse ideelle rettighetene. Denne klausulen i CC-lisensen er ikke bare i strid med norsk opphavsrett, den strider også mot Bernkonvensjonen om opphavsrett, se dennes article 6bis no 1. En slik fraskrivelse som CC BY 4.0 forutsetter vil neppe være gyldig, men det spørsmålet går jeg ikke nærmere inn på.

Innlegg i debatten om CC BY 4.0, og tilgrensende områder

Dette er en “samleside” med lenker til artikler om emnet, en side som går igjen i alt det jeg skriver om dette.

Om CC BY 4.0

Det var denne artikkelen i Khrono som fikk meg til å reagere: Fire universiteter har vedtatt strategi som gir forskerne større rettigheter. Når saken presenteres som en gladsak om at forskerne får større rettigheter, er det ikke overraskende at mange synes det er bra. Men overskriften ga et ganske falskt glansbilde.

Jeg kommenterte det i denne artikkelen: Fire universiteter har vedtatt en strategi som fratar forskerne rettigheter til sine arbeider.

Jeg fulgte opp med: Hvorfor jeg ikke vil bruke lisensen CC BY 4.0

Helge Høivik svarte med: Hvorfor jeg vil bruke lisensen CC BY-NC-SA 4.0. Her kan vi merke oss at han viser til en annen lisens. NC betyr Non Commercial, atlså at man ikke skal kunne utnytte dette kommerielt. SA betyr at eventuell viderepublisering og bearbeidelser skal gjøres tilgjengelig på samme vilkår. De som bearbeider kan ikke lukke det inne, slik man kan etter CC BY 4.0 lisensen. Jeg synes noe av det aller mest problematiske med f.eks. CC BY 4.0 er at andre fritt kan bearbeide det noen har skrevet og publisere bearbeidede versjoner, noe jeg kommenterer i xxx. Men CC-BY-NC-SA 4.0 er tross alt bedre enn CC-BY 4.0, selv om begge tillater bearbeiding.

Jeg svarte Helge Høivik med dette: Helge Høivik har ikke forstått opphavsrett.

Per Pippin Aspaas kom så med innlegget CC BY 4.0 løser flere problemer enn det skaper. Dette inneholder beskyldninger mot meg og stråmannsargumentasjon, og jeg ble ganske sur på Khrono for at de ikke ville ta inn et svar på dette, men henviste det til kommentarfeltene. Uansett: Dette er mitt svar: Flere feil om opphavsrett og CC BY 4.0.

Magnus Stray-Vyrje i Forskerforum: Advokat: CC BY 4.0-lisensen er uklar

Andre relevante innlegg

Jeg kan ikke ta med alt om Open Access her. Men jeg tar med referanser til noen andre artikler som har stått i Khrono.

Lars Egenland skriver: Ta tilbake eierskapet til tidsskriftene. Han viser til at overgangen til at man må betale for å publisere artikler ikke har redusert kostnadene for forskningsinstitusjonene, men har økt fortjenesten til de stadig mektigere internasjonale forlagsgigatene. Dette er det stikk motsatte av hva Open Access evangelistene hevdet at ville skje.

Her må vi også ta med denne: Rapport om overgangen til åpen publisering: Har gjort de mektige enda mektigere.

Et av argumentene som ble anført for Open Access, var at det ville gi forskere i utviklingsland tilgang til forskningsartikler. Noen av oss, kanskje særlig Helge Rønning og jeg, mente at dette var uttrykk for en paternalistisk holdning, hvor de fattige skulle få smuler fra de rikes bord uten å måtte betale for dem, ved at de kunne får lese det vi skriver. Et av våre argumenter mot en Open Access basert på forfatterbetaling, var at hvis man skal bygge opp forskningsmiljøer må man ha publiseringsmuligheter. Jeg viser til dette innlegget som Helge Rønning og jeg skrev i 2007 som ble publisert i Forskerforum, men som også er tilgjengelig på min blogg. Forfatterbetaling vil i praksis utelukke forskere fra utviklingsland fra å publisere i mange tidsskrifter, noe dette er et eksempel på: Må bruke en halv årslønn for å publisere en artikkel med åpen tilgang.

Universitetsforlaget åpner opp for bruk av CC-BY 4.0 lisens: Akademisk forlag satser for fullt på åpen tilgang.