Monthly Archives: February 2023

UiO/Universitetspolitikk

Utdanner vi jurister for gårsdagens virkelighet?

Leave a comment

En kommentar som har vært publisert i “Juristen”.

– Vi skal ikke la oss forlede av de luftige fremtidsvyene som teknologioptimister er så flinke til å servere. Vi skal utdanne jurister, skriver professor Olav Torvund.

Juristforbundets Techforum arrangerte 1.februar seminaret «Utdanner vi jurister for gårsdagens virkelighet?». Dette er noen refleksjoner etter seminaret.

Jeg har arbeidet med jus og informasjonsteknologi i rundt 40 år og har sett en del trender komme og gå. Teknologien endrer seg ikke så fort og så mye som vi ofte blir fortalt. Vi får kraftigere teknologi. Vi kan behandle større datamengder og behandlingen går raskere. Og ikke minst: Datamaskinene er koblet sammen i nettverk. Mange av de endringene vi ser er likevel på overflaten. Går vi inn mot kjernen, er det ofte forbausende stabilt. 

Noen ganger skjer det gjennombrudd. Kanskje ser vi nå at kunstig intelligens, som vi har vært lovet i ca 65 år, viser at det kan ha noe for seg. Det bør ikke få oss til å miste nattesøvnen.

Continue reading Utdanner vi jurister for gårsdagens virkelighet? →
Opphavsrett, Ytringsfrihet

Hvis man ikke vil at noen skal tukle med dine etterlatte skrifter (eller noe annet).

Leave a comment

Den politiske korrekthet har rammet Roald Dahls fortellinger for barn. Språket skal bli flikket på, slik at Augustus Glup i Charlie og sjokoladefabrikken ikke lenger skal være feit, men blir enorm. Det er overgrep mot teksten, en forbrytelse mot forfatteren, skriver Anne Holt. Jeg har vanskelig for å se at det er noe mindre stigmatiserende å bli karakterisert som enorm enn som feit. Barn er ikke så dumme at de ikke gjennomskuer dette. Det er ikke akkurat overraskende at salget av Roald Dahls bøker har økt kraftig etter at språkpyntingen ble kjent. Gyldendal sier at det er uaktuelt å ta inn endringene, som visstnok bare er for det engelskspråklige markedet. Det er vek Krenkostan USA som leder an her.

En del av Don Rosas historier om Onkel Skrue vil ikke bli utgitt på nytt. Jeg kjenner ikke disse historiene særlig godt. Begrunnelsen gjør meg skeptisk. “historiene passer ikke lenger med selskapets verdier.” Onkel Skrues grådighet og interesse for å tjene penger passer ganske godt med Disneys verdier. Men det er i alle fall en del gamle historier fra Disney som har bidratt til barndommens ganske fordomsfulle bilde av f.eks. Afrika. Det er ingen grunn til å gi ut disse historiene på nytt. Men om dette er Don Rosas historier, det vet jeg ikke.

Continue reading Hvis man ikke vil at noen skal tukle med dine etterlatte skrifter (eller noe annet). →
Annen jus, Trafikkregler

Kravet til klarhet gjelder visst ikke hvis man skal straffe syklister

Leave a comment

Artikkel publisert i Lov og Rett 2023 Side 70–72.

I artikkelen «Klarhet om klarhetskravet» drøfter Tomas Midttun Tobiassen og Geir Ulfstein kravet til klar lovhjemmel for å kunne idømme straff.1 De skriver blant annet:

«Når det røyner på, er det en risiko for at Høyesterett ikke helt klarer å etterleve egne uttalelser om krav til ?klarhet?.»

Høyesterett avsa høsten 2020 den såkalte Mosseveidommen, HR-2020–1723-A. Den er et eksempel på at Høyesterett ikke klarte å etterleve egne uttalelser om krav til klarhet, slik disse blant annet er formulert i HR-2016–1458-A, hvor førstvoterende sier i avsnitt 8 følgende om klarhetskravet, med videre henvisning til Høyesteretts praksis:

«Dette omfatter dels et krav om at straffebudene utformes tilstrekkelig presist til å gi nødvendig veiledning om grensen mellom rett og galt på det aktuelle området, og dels en instruks om at domstolene ved tolkningen og anvendelsen av straffebestemmelser må påse at straffansvar ikke ilegges utover de situasjoner som selve ordlyden i straffebudet dekker.»

I Mosseveidommen ble en syklist straffet etter generalklausulen i vegtrafikkloven (vtrl.) § 3 første ledd. Hjemmelen for straff er i vtrl. § 31. Vtrl. § 3 er vegtrafikkens «kardemommelov»:

«Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.»

Den er langt fra en presis angivelse av grensen mellom rett og galt på det aktuelle området. Bestemmelsen har i mange saker vært brukt til å «nedgradere» straffbare handlinger som også kunne ha vært pådømt etter de strengere bestemmelsene i straffeloven om å forvolde skade eller død. Jeg har funnet to saker hvor noen har blitt dømt etter alternativet «annen trafikk unødig blir hindret eller forstyrret», før Mosseveidommen. I Rt. 1981 s. 1133 ble en demonstrant under Alta-aksjonen bøtelagt for å ha satt seg foran politiets biler, og i LG-2018-67362 hadde sjåføren stanset en russebuss midt i veien og dermed hindret trafikk.

Continue reading Kravet til klarhet gjelder visst ikke hvis man skal straffe syklister →
Pengekrav

Når Flyr kræsjlander i skifteretten — faller da også korthuset?

Leave a comment

Flyselskapet Flyr viste seg ikke å være flyvedyktig, og ha fått en brutal landing i skifteretten. De som har usikrede krav mot Flyr har liten grunn til å håpe på å få noe igjen fra konkursboet. En liten avsporing her: For de som måtte være interessert i kampen for å holde skadeskutte flyselskaper flyvedyktig, anberfaler jeg Anine Kierulfs podkast “Takk og lov”, Episode #28: Håvard Wiker om rekonstruksjonen av Norwegian og Tintin på toalettet. Jeg skal ikke si noe om hva som eventuelt kan reddes av flyselskapet og hvordan det i såfall kan skje. Jeg er opptatt av de som har kjøpt billetter hos Flyr, og som har fått ødelagt sine reiseplaner eller sitter strandet et sted som Flyr skulle ha fraktet dem hjem fra.

Continue reading Når Flyr kræsjlander i skifteretten — faller da også korthuset? →