En kommentar som har vært publisert i “Juristen”.

– Vi skal ikke la oss forlede av de luftige fremtidsvyene som teknologioptimister er så flinke til å servere. Vi skal utdanne jurister, skriver professor Olav Torvund.

Juristforbundets Techforum arrangerte 1.februar seminaret «Utdanner vi jurister for gårsdagens virkelighet?». Dette er noen refleksjoner etter seminaret.

Jeg har arbeidet med jus og informasjonsteknologi i rundt 40 år og har sett en del trender komme og gå. Teknologien endrer seg ikke så fort og så mye som vi ofte blir fortalt. Vi får kraftigere teknologi. Vi kan behandle større datamengder og behandlingen går raskere. Og ikke minst: Datamaskinene er koblet sammen i nettverk. Mange av de endringene vi ser er likevel på overflaten. Går vi inn mot kjernen, er det ofte forbausende stabilt. 

Noen ganger skjer det gjennombrudd. Kanskje ser vi nå at kunstig intelligens, som vi har vært lovet i ca 65 år, viser at det kan ha noe for seg. Det bør ikke få oss til å miste nattesøvnen.

Vi kan dele forholdet mellom jus og informasjonsteknologi i tre grupper som henger sammen og til dels overlapper:

-Bruk av teknologi i juridiske virksomheter

-Rettslige krav til teknologien

-Rettslige konsekvenser av teknologi 

Som jurister bruker vi teknologi til mye. Vi bruker alminnelig kontorverktøy. Vi har lenge brukt tjenester som Lovdata og Gyldendal rettsdata for informasjonssøking. Kunstig intelligens bør kunne gi oss bedre tjenester. Vi bør også få kraftigere søketjenester og analyseverktøy for andre dokumenttyper enn rettskilder.

Rettslige beslutninger har lenge blitt truffet i automatiserte systemer. Spørsmålet er ikke om, men hvilke beslutninger som vil treffes på denne måten. Vi kan spørre om hva som egentlig er en beslutning. Skatten for vanlige lønnsmottakere fastsettes automatisk. Er dette beslutninger, eller er det bare gjennomføring av beslutninger som ble fattet da reglene ble fastsatt? Vi har mange slike beregninger som gjennomføres automatisk etter faste regler.

Vi kan ganske sikkert få god beslutningsstøtte til mer skjønnsmessige utmålinger, som erstatning og straff. Når vi lærer å bruke tjenester som ChatGPT vil vi også kunne få utredninger som kan være et beslutningsunderlag. Datamaskiner mangler kreativitet, estetisk sans, etikk og moral. De vil kunne gi oss grunnlag for å avgjøre saker i samsvar med tidligere praksis der slik finnes, men vil ikke gi oss løsninger på nye spørsmål eller når det er grunn til å foreta kursendringer. De viktige og vanskelige beslutninger vil fortsatt måtte treffes av kompetente mennesker.

Vi møter rettslige konsekvenser av teknologien på mange områder. Lagring og bearbeiding av personopplysninger gir personvernutfordringer. Opphavsretten er et barn av informasjonsteknologien. Den har gjennom hele historien blitt utfordret av og har utviklet seg i møtet med denne teknologien, fra boktrykkerkunsten til internett og kunstig intelligens. 

Medieutvikling har aktualisert ytringsfrihetsspørsmål. Innenfor formueretten kan vi stort sett glemme den gamle papirjusen, som ikke på noen måte er fremtidsrettet. Samtidig ser vi at den grunnleggende jusen har vist seg å være robust i møtet med nye teknologier.

Som jurister må vi ikke bare respondere på teknologien. Vi må stille krav til den. Vi ser mange tilbakekoblinger fra rettslig konsekvenser av å ta teknologien i bruk, til krav som må stilles til teknologien. Dette er tydelig når det gjelder personvern. Men vi ser det også på andre områder.

Under seminaret presenterte Charlotta Kronblad et eksempel om tildeling av skoleplasser i Gøteborg som hadde gått galt på grunn av dårlige data i systemet. For systemer som enten skal treffe eller gi grunnlaget for lovbestemte avgjørelser i det offentlige, må vi kreve transparens. Det er ikke tilstrekkelig at de som anskaffer og bruker systemene har en form for innsyn. Alle som utsettes for disse systemene må ha fullt innsyn i hvordan de er bygget opp og hvordan algoritmene i systemene fungerer. Det kan være noen der ute med kompetanse som kan avdekke feil og svakheter i systemene. 

Som jurister er vi tradisjonelt enkeltsaksorienterte og reaktive. Vi reagerer på enkeltsaker når det oppstår problemer. I dagens virkelighet må vi i mye større grad tenke system. Feil som i enkelttilfeller kan være håndterbare, kan få alvorlige konsekvenser når feilen gjentas 1000 eller 10 000 ganger. Når feilen har materialisert seg er det ofte for sent. Vi må ha en proaktiv tilnærming til systemutfordringene.

En fremtidsrettet lovgivning vil ofte være teknologinøytral. Men vi unngår ikke en ganske teknologispesifikk regulering, selv om den gjerne får begrenset varighet.

Tverrfaglighet nevnes ofte. Litt karikert kan vi si at jusen gir oss et verktøy for å analysere og avgjøre konflikter om saker vi egentlig ikke kan noe om. Det kan være sykdommer hos dyr, problemer ved bygging av tunneler, økonomiske og miljømessige konsekvenser, og virkninger ved bruk av informasjonsteknologi. Jurister har alltid måttet samarbeide med folk som har ekspertise på disse andre områdene. Informasjonsteknologien skiller seg fra mange andre slike områder ved at den har dyptgripende virkninger på de fleste områder i samfunnet. Ingen kan lukke øynene og si at «det er ikke mitt bord». 

Noen få har solid kompetanse i flere fag og kan lett bevege seg mellom dem. De fleste av oss har ikke det, og det er ikke realistisk at studenter skal tilegne seg det i løpet av normal studietid. Den som vil bevege seg mellom flere fag kan bygge en bro. Men det er også betydelig risiko for at hen faller ned i sprekken mellom dem. 

Vi trenger «brobyggingsutdannelser», som gjør folk i stand til å samarbeide med og være bindeleddet mellom f.eks. jurister og teknologer. Forvaltningsinformatikk er et slikt fag. Dessverre ser vi litt for ofte at jusen er seg selv nok. Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo gjorde en stor feil da de for noen år siden svekket forvaltningsinformatikk ved å legge ned bachelorprogrammet for å spare litt penger.

Vi utdanner jurister for gårsdagens, men forhåpentligvis også dagens virkelighet. Vi kan ikke utdanne folk for en fremtid vi ikke kjenner. Vi skal ikke la oss forlede av de luftige fremtidsvyene som teknologioptimister er så flinke til å servere. Vi skal utdanne jurister. Det beste vi kan gjøre er å gi dem et solid faglig fundament, som gjør dem i stand til å møte de rettslige utfordringer som fremtiden vil bringe.

LES OGSÅ: – Oppbygningen av jusstudiet slik det er i dag, vil raskt bli utdatert dersom de juridiske fakultetene viser resignasjon i sitt møte med morgendagens teknologiske utfordringer, skriver jusstudent Gidske Dekker-Olsen.