Når Flyr kræsjlander i skifteretten — faller da også korthuset?

Flyselskapet Flyr viste seg ikke å være flyvedyktig, og ha fått en brutal landing i skifteretten. De som har usikrede krav mot Flyr har liten grunn til å håpe på å få noe igjen fra konkursboet. En liten avsporing her: For de som måtte være interessert i kampen for å holde skadeskutte flyselskaper flyvedyktig, anberfaler jeg Anine Kierulfs podkast “Takk og lov”, Episode #28: Håvard Wiker om rekonstruksjonen av Norwegian og Tintin på toalettet. Jeg skal ikke si noe om hva som eventuelt kan reddes av flyselskapet og hvordan det i såfall kan skje. Jeg er opptatt av de som har kjøpt billetter hos Flyr, og som har fått ødelagt sine reiseplaner eller sitter strandet et sted som Flyr skulle ha fraktet dem hjem fra.

I P2 Nyhetsmorgen 31. januar 2023, mener jeg at Forbrukerrådets Thomas Iversen sa at kundene kunne få pengene igjen fra kortselskapet hvis de har betalt med kreditt- eller debetkort. Dette gjentas i denne saken på NRKs nettsider: Dette har du krav på når flyselskapet går konkurs. Min umiddelbare reaksjon var at dette stemmer ikke. Så her må det ryddes litt.

Etter finansavtaleloven § 2-7 kan man gjøre krav gjeldende mot kredittkortselskapet. De nærmere vilkår går jeg ikke inn på. Dette er knyttet til kreditten, ikke betalingsmåten. Hvis man har betalt med kredittkort kan man etter loven gjøre kravet gjeldende mot kredittkortselskapet. Dette gjelder overfor alle kredittkortselskaper.

Det er noen begrensninger her. For det første er det begrenset til de krav man kunne ha gjort gjeldende mot selger eller tjenesteyter. I tilfellet flyselskapet Flyrs konkurs, vil det si det man har betalt for flybilletten og eventuelle andre tjenester fra Flyr.

Hvis man også har betalt for annet, som hotell, leiebil, spilletid på golfbaner eller annet, får man ikke dekket det. Noen ganger velger man tilbud fra f.eks. hotell som innebærer at man ikke kan avbestille. Hvis man ikke dukker opp til det hotellrommet man har bestilt, kan man stort sett vinke farvel til de pengene. Det kan selvfølgelig være verdt å forsøke, men noe rettlslig krav på å kunne avbestille og slippe å betale, har man ikke.

En gang jeg hadde bestilt to hotellrom med en tilbudspris som innbar at jeg ikke kunne avbestille. Det ble endringer slik at jeg bare hadde bruk for et hotellrom. Jeg skrev da en melding til hotellet om at de gjerne måtte gi rommet til andre. Men hvis jeg måtte betale for det rommet, da skulle jeg også ha det. Jeg ville bruke det til å oppbevare bagasje i eller noe annet, hvis jeg likevel måtte betale for det. Det var et sted hvor det på det aktuelle tidpunktet var vanskelig å få hotellrom. Hotellet var ikke mitt førstevalg. Men da jeg bestilte var det det eneste hotellet som hadde rom de aktuelle nettene. Jeg ville ha akseptert at jeg måtte betale for to rom etter vilkårene i det tilbudet jeg hadde akseptert. Men vi fikk bare et rom, og jeg betalte bare for det ene rommet.

Det er også en beløpsmessig begrensning i finansavtaleloven § 2-7 annet ledd, som lyder:

“(2) Har forbrukeren et pengekrav som etter første ledd kan gjøres gjeldende mot kredittyteren, er kredittyterens ansvar begrenset til det kredittbeløpet som forbrukeren har mottatt av kredittyteren i anledning kjøpet.”

Man kan si mye om finansavtaleloven. Særlig godt utformet er den ikke. Denne siden ved § 2-7 annet ledd hadde jeg ikke oppdaget før nå. En forutsetning etter første ledd er at kreditten ytes etter avtale mellom selger/tjenestyter og kredittyter. Slik vil det alltid være ved kredittkort. Det vil være en avtale mellom kortselskapet og selger/tjenesteyter. Men forbrukeren får ikke noe kredittbeløp av kredittyteren. For å gi mening må det forstås slik at det er begrenset til det beløp selger/tjenesteyter har mottatt fra kredittyter. Man kan selvsagt konstruere det slik at kredittyter stiller beløpet til forbrukerens disposisjon, men på en slik måte at det betales direkte fra kredittyter til selger/tjenesteyter. Hvis forbrukeren tar ut kontanter og så betaler til selger/tjenesteyter, da får forbrukeren utbetalt kredittbeløpet. Man da ytes det ikke noen kreditt til selger/tjenesteyter etter avtale med kredittyter.

Det kan være situasjoner hvor kravet mot selger/tjenesteyter er større enn det beløp man har betalt. Ved kontraktsbrudd fra selger/tjenesteyter kan man i noen tilfeller ha krav på erstatning. De nærmere vilkår for å kunne kreve erstatning, går jeg ikke nærmere inn på. Det er vanskelig å tenkte seg at noen som har kjøpt billetter hos Flyr har et erstatningskrav mot Flyr, i tillegg til kravet om å få tilbake det de har betalt for billetten. Jeg tør ikke si med to streker under svaret at det ikke kan tenkes at noen kan ha et slikt krav, men de kan uansett ikke kreve mer enn det man har betalt for billettene.

Hvis man har strandet et sted i verden og må kjøpe en dyrere billett hos et annet flyselskap for å komme hjem, vil man ikke få dekket mer enn det man hadde betalt for billetten hos Flyr. Man vil heller ikke få dekket utgifter til hotell m.m. mens man venter på alternativ transport hjem.

Thomas Iversen sier at dette også gjelder debetkort fra Visa og Mastercard. I Norge er det mest vanlig at MasterCard utstedes som kredittkort og Visa som debetkort. Men dette er ikke konsekvent. Noen utsteder MasterCard som debetkort, og noen utsteder Visa som kredittkort. For at man skal ha et lovbestemt krav mot kortselskapet, for disse kortene som regel banken, forutsettes det at det er ytt en kreditt, altså at det er et kredittkort. Noe lovbestemt krav har man ikke mot et debetkortselskap.

Om jeg har forstått det rett, noe jeg ikke garanterer når jeg ikke har alle detaljer, har Visa besluttet å refundere kortbruker som om det hadde vært et kredittkort. De så at mange valgte å bruke kredittkort fremfor deres debetkort for å få denne ekstra sikkerheten ved handel på nett, og det gjorde at de tapte mange transaksjoner til kredittkortene. Jeg har forsøkt å finne informasjon på Visas nettsider, og dette var det nærmeste jeg kom. Helt klart er det ikke. Dette er en forretningsmessig beslutning fra Visa, og ikke noe som følger av lovgivningen. Hvis man skal ha et rettslig krav, må det bygge på Visas avtalevilkår. De viser til en britisk nettside om noe de kaller Section 75. Men det som står der handler om kredittkort og ikke debetkort. Jeg vil nok fortsette å bruke kredittkort til slike transaskjoner, da det for disse ikke er tvil om at man har et krav som kan gjøres gjeldende mot kortselskapet.

Hvis man har betalt ved en vanlig bankoverføring, har man ikke noe tilsvarende krav mot banken som har fomidlet betalingen. Hvis man har betalt i en kortterminal, kan det bli litt uklart. Hvis man bruker et typisk norsk bankkort med Visa, vil en transaksjon i en terminal kunne gjennomføres som en Bankaxept transaksjon eller som en Visa-transaksjon. Vanligvis vil Bankaxept bli prioritet, noe som bl.a. henger sammen med prisingen av tjenestene. Om noen har gått til en tradisjonell reisebyråbutikk (det finnes fortsatt noen, selv om det blir stadig færre av dem) og har der kjøpt en billett med Flyr som er betalt med Bankaxept, da vil de ikke ha noe krav mot banken. Hvis man har kjøpt billetten på nett, vil man med det samme kortet bruke Visa-funksjonen, slik at man vil være beskyttet etter Visas praksis.

Betaler man med en tjeneste som Vipps, kommer det antagelig an på hvordan den er satt opp. Slik jeg har satt opp Vipps belastes transaksjoner via Visa, om jeg har forstått det rett. Jeg kan ikke huske at jeg hadde noe annet valg da jeg tok dette i bruk. Da vil jeg være beskyttet etter Visas praksis.

Reiseforsikringer vil vanligvis ikke dekke tap som følger av konkurs. Men her må man nok lese det som står med liten skrift i forsikringsvilkårene.

Jeg foretrekker den lovbestemte sikringen ved bruk av kredittkort, og kommer nok også i fremtiden til å betale f.eks. flybilletter med kredittkort. Men om man har betalt med debetkort fra Visa eller MasterCard, er ikke alt håp ute.