Konflikten mellom trønderrockerne Åge Aleksandersen og Terje Tysland på den ene siden, og Warner på den andre, ruller videre. Fortsatt kjenner jeg saken bare fra VGs omtale, og den bærer preg av at trønderrockernes rådgiver Sæmund Fiskvik synes å ha ganske fri tilgang til VGs spalter. Warner er gitt tilsvar, men har vært tilbakeholdne med å uttale seg. Det er derfor stor risiko for at jeg ikke har et balansert bilde av denne konflikten. Jeg har tidligere drøftet det som jeg oppfatter som hovedspørsmålet i konflikten: Håndtering av rettighetere etter konkursen i Gunnar Hordsviks selskap “Plateselskapet”. Ifølge det siste oppslaget i VG påstår Warner at kravene uansett er falt bort på grunn av passivitet og foreldelse. De hevder ifølge VG:

“At saksøkernes krav uansett er tapt på grunn av passivitet, og at krav på erstatning eller vederlag er foreldet.”

I slike saker må vi skille mellom to hovedspørsmål. Opphavsretten, utøverretten og rettighetene som produsent foreldes ikke. Vi har en bestemmelse i foreldelsesloven (fe) § 6 om “pensjon, livrente, føderåd, underholdsbidrag eller annen ytelse, og som forfaller med bestemte mellomrom og ikke er avdrag på hovedstol” som foreldes etter ti år “fra den dag da siste ytelse ble betalt”. Men opphavsrett og royalty basert på denne er ikke en slik ytelse, selv om det er en ytelse som gjerne forfaller med bestemte mellomrom. Opphavsretten faller ikke bort, like lite som eiendomsretten faller bort. Den som lar være å kreve inn husleie eller festeavgift mister ikke av den grunn eiendomsretten til utleieobjektet. Og man mister ikke retten til på nytt å kreve leie.