I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 1: Costa dei Trabocchi ITT Fossacesia Marina – Ortona

Første etappe er en ganske flat tempoetappe på 19,6 km. Den stiger litt mot slutten. Ikke så mye at det vil være en stor utfordring, men nok til at den kan straffe de som har åpnet for optimistisk.

Så er vi i gang igjen. Det er mørke skyer, eller egentlig stekende sol og mangel på mørke skyer over vinproduksjonen i den sydlige delen av Europa. Klimaendringene truer så mye, også vinproduksjonen. Spania ser ut til å være verst rammet så langt, i alle fall om vi holder oss i Europa. Men det er lite snø i Alpene og tørke på Po-sletten, den tradisjonelt mest fruktbare delen av Italia. Men som det heter i en sang: What goes up, must come down. Det gjelder også for alt det vannet som fordamper i varmen. Det kommer ned igjen, og når det først kommer kan det komme voldsomt, som i det tørkerammede området Emilia Romagna. Tørke avløses av styrtregn og flom, og den utørkede jorden klarer ikke å ta til seg det vannet som kommer. Styrtregn vasker heller bort jorden.

Til tross for disse dystre utsiktene vil jeg igjen gjøre et forsøk på å lete etter vin og annet drikke langs etappene i Giro d’Italia.

Vi er i Abruzzo. Skjønt når årets Giro starter befinner jeg meg i Epernay i Champagne i Frankrike. Så det blir nok champagne og ikke italiensk vin for meg i dag.

Der skal vi også være i morgen, og med dagens korte etappe kan vi bare ta for oss en liten del av Abruzzo. I morgen skal rytterne starte litt lengre nord, og sykle sydover forbi området hvor dagens etappe går. Giroen fortsetter deretter videre mot syd, før den på 4. etappe dreier vestover og inn i landet, og dermed inn i fjellene. Giroen fortsetter på vestkysten, før den igjen dreier østover og inn i fjellene, og kommer tilbake til østkysten, eller Adriaterhavskysten om man vil.

Men vi starter i den vinmessig viktigste delen av Abruzzo: Chieti. 75% av Abruzzos vinmarker ligger i Chieti. Etappen går langs kysten, men vi må litt lenger inn i landet for å finne interessant vin. Fjellkjeden Apenninene går langs midten av den italienske støvelen. Det er ikke veldig langt fra kysten opp til fjellene. Gran Sasso, som er 2912 meter høy, ligger i denne regionen. Denne kommer vi tilbake til på 7. etappe, som avslutter på toppen av Gran Sasso. Bare til sammenligning er Galdhøpiggen 2468 meter. Dette gjør at klimaet kan variere ganske mye fra øst til vest, og klimaet påvirkes både av fjellet og havet. Ikke minst påvirkningen fra fjellet gjør at forskjellen mellom dag- og nattetemperatur kan være ganske stor, noe som er bra for vinproduksjonen.

Vi starter med hvitvin, og kommer tilbake til rødvinen i morgen. Den mest kjente hvitvinen er DOC Trebbiano d’Abruzzo, som er en vin laget av druen Trebbiano i Abruzzo. Det kreves at det skal være minst 85% av nærmere angitte typer Trebbiano-druer. De resterende 15% kan være ikke-aromatiske druer fra regionen, som Cococciola, Passerina og hvit Malvasi Det finnes flere varianter av Trebbiano, men det går jeg ikke nærmere inn på. Trebbiano er druen som i Frankrike er kjent som Ugni Blanc, som blant annet brukes i produksjon av Cognac.

Det finnes også Superiore og Riserva-varianter av Trebbiano d’Abruzzo. For disse kreves lavere dyrkingsutbytte og lenger lagring. En Riserva skal være lagret i minimum 18 måneder før den selges. En periode kan være lagring på fat, men det er ikke noe krav om dette. Vinmonopolet har et utvalg av Trebbiano d’Abruzzo, varierende fra rimelige til temmelig dyre viner.

Det finnes også et IGT-klassifisert Terre di Chieti og en litt mer avgrenset Colline Teatine IGT. IGTG-klassifiseringen er mindre strikt enn DOC-klassfiseringen, så innenfor disse områdene kan det dyrkes flere druesorter og produseres flere typer vin.

Litt innenfor dagens målby finner vi Trollo, hvor vi har det DOCG-klassifiserte området Tullum, også kjent som Terre Tollesi. Her lages noen av de beste røde Montepulciano d’Abruzzo-vinene. Men de kommer vi tilbake til i morgen. Her tar jeg med hvitvin i hovedsak laget av druene Passerina og Pecorino.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2023

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.