I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 5: Atripalda – Salerno

Så måtte Andreas Leknessund gi tapt for Aurelien Paret-Peintre når det gjaldt etappeseieren. Det er gjerne slik at den som kommer bakfra får en fordel i spurten. Men uansett en meget sterk etappe av Andreas Leknessund, som nå er i rosa ledertrøye. Andreas Leknessund leder med 28 sekunder til Remoc Evenepoel og 30 sekunder til Aurelien Paret-Peintre.

Dagens etappe er 172 km lang. Den stiger den første delen, men ingen virkelig harde klatringer. Så går det mest nedover. Samlet går det mer ned enn opp. Avslutningen er helt flat, så det bør ligge an til en massespurt. Jeg tror ikke at noen vil klare å vinne tid av betydning på dagens etappe, men det er alltid mulig å tape tid. For Andreas Leknessund gjelder det å ungå uhell og å komme seg i mål med hovedfeltet.

Vi er fortsatt i Campania. Starten er i Avellinoprovinsen, og vi henter fram en av juvelene herfra: Taurasi. Taurasi er en kraftig rødvin laget av druen Aglianico, druen som også gir Aglianico del Vulture, som vi møtte til tredje etappe.

Taurasi ble DOC-klassifiset i 1970, og ble oppgradert til DOCG i 1993. Det er et krav at minst 85% av druene skal være Aglianico fra Avellino. De resterende 15% kan være andre lokale, svarte druer, som Piedrosso, Sangiovese og/eller Barbera. Det meste av Taurasi lages med 100% Aglianico.

Taurasi må være lagret i minst tre år, hvorav minst et år på fat, før den slippes på markedet. Riserva må lagres et år til, og da skal minimum 18 måneder være på fat.

Druene Sangiovese og Barbera bør være kjent for alle som er interessert i italiensk rødvin. Druen Piedrosso var ukjent for meg, inntil jeg begynte å se nærmere på kravene for Taurasi. Men det finnes så mange ulike vindruer i Italia at det knapt er mulig å ha oversikt over alle.

Piedrosso betyr røde føtter. Den skal ha fått navnet fordi druestilken deles i tre og har rødlig farge som får dem til å minne om dueføtter. Det er en drue som dyrkes i store deler av Campania. Den var utbredt på 1800-tallet, men phylloxera-krisen, vinlusen som tok knekken på de fleste europeiske vinstokker, gjorde at mye av den forsvant. Den begynner å komme tilbake, og det føyer seg inn i trenden med at mange henter fram druer som var viktige før, og produserer kvalitetsvin av disse.

Piedrosso finnes mest blandet med andre druer, f.eks. Aglianico, som i Taurasi. Det finnes noen endrueviner laget av Piedrosso, som etter beskrivelsen gir en dyp rød, fyldig vin med myke tanniner. Jeg har ikke smakt slik vin, så jeg har ingen personlige meninger om den.

En periode var jeg tilhenger av endrueviner. Det finnes mange utmerkede slike, f.eks. Pinot Noir, Nebbiolo, Barbera og Sangiovese, om vi holder oss til de røde. Men ulike druer utfyller og kompletterer hverandre. Jeg har begynt å tenk på viner litt som på musikkgrupper, og jeg tenker først og fremst strykekvartetter: De to fiolinene, bratch og cello utfyller hverandre, som også andre instrumenter kan gjøre. Uansett synes jeg endrueviner er interessante for å smake den enkelte drue som inngår i ulike blandinger. Når det er sagt: Mange druer klarer seg utmerket godt alene.

Vi velger ofte viner fra Piemonte, Toscana eller Veneto når vi skal ha italiensk rødvin av høy kvalitet. Vi får utmerkede viner herfra. Men prøv også noen av de Aglianico-baserte vinene fra disse områdene lenger syd i Italia, f.eks. Taurasi.

Vi kommer til Amalfikysten. Dette er et område mer kjent for sin vakre kyst og turister, enn for vin. Men vi har Costa d’Amalfi DOC her. Mye, kanskje det meste av den vinen blir drukket av turister i området. Det produseres rødvin: Costa d’Amalfi Rosso, som inkluderer den søte Costa d’Amalfi Passito Rosso, videre hvitvin: Costa d’Amalfi Bianco, og musserende hvit Costa d’Amalfi Spumante, samt rosé: Costa d’Amalfi Rosato.

Rødvin og rosévin lages av druer vi allerede har møtt, som Aglianico og Piedrosso. Her brukes også noe Olivella, som også er kjent under navnet Sciascinoso — som det ikke er vanskelig nok med alle de italienske druesortene, så har de gjerne også flere lokale navn på hver drue. Olivella er en av de mange italienske druene jeg ikke hadde hørt om før jeg begynte å undersøke dette området. Den har fått sitt navn fordi druene har en fasong som kan minne om oliven. Det er en drue som modner sent, og som trives i varmt klima. Alene gir druen en ganske lett vin med karakter av røde bær. Men den finnes først og fremst i blandingsviner.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2023

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.