I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 7: Capua – Gran Sasso d’Italia (Campo Imperatore)

Det var en stor nordisk dag i går, men etappeseier til danke Mats Pedersen, og Andreas Leknessund behold den rosa ledertrøyen.

Dagens etappe er lang: 218 km. Jeg nevnte til første etappe at Gran Sasso på 2912 meter er det høyeste fjellet i Abruzzo. Nå skal de opp dit. Etappen avsluttes på toppen av den første førstekategoristigningen i årets giro. Jeg tar med profilen på dagens etappe, så ser vi hva de som skal sykle har å grue seg til.

Her må vi vente angrep. Remco Evenepoel kan vel trenge noen dager med restitusjon etter flere velt, så han vil antageligvis være mer oppatt av å forsvare seg mot angrep fra de som ligger litt lenger bak i sammendraget, fremfor å angripe selv. Men de som ligger innenfor ett til to minuttuer bak lederen, kan se dette som en mulighet til å forbedre sine plasseringer. Noen kan håpe på noen dager i rosa, selv om de kanskje ikke ser seg selv som kandidater til sammenlagtseieren. Det er også mange klatrepoeng å hente her, så de som kjemper om klatretrøyen kan også være interessert i å angripe. Jeg kjenner ikke Andreas Leknessunds kapasitet godt nok til å mene noe om hans sjanser til å være med i teten på dagens etappe. Men de er i alle fall lov å håpe!

Navnet på startbyen gir meg assosiasjoner til den gangen jeg arbeidet i Juss-Buss på slutten av 1970-og begynnelsen av 1980-tallet. Gunnar de Capua, som betyr Gunnar fra Capua, var en av de som startet Juss-Buss, og var daglig leder da jeg begynte å arbeide der. Men jeg skal la det ligge.

Vi skal igjen til en av de mange, i alle fall for meg ukjente italienske druer: Casavecchia. Dette er en meget sjelden drue, som bare dyrkes på høydene rundt landsbyen Pontelatone, litt øst for dagens etappe. Casavecchia betyr det gamle huset. Den lokale legenden sier at en enkelt gjenglemt vinplante ble funnet blant ruiner i Pontelatone, og at grener fra denne ble podet på andre vinstokker. Druen gir en ganske tanninrik vin.

Inntil ikke veldig lenge siden ble druen bare brukt til å produsere lokal bordvin. Men også her har noen arbeidet for å få fram kvalitetsvin av tradisjonelle druer. Viner laget av denne druen selges nå som Casavecchia di Pontelatone DOC, eller under klassifikasjonen Terre del Volturno IGT. Vinen synes å være relativt dyr, med lokale priser fra rundt 15-20€ og oppover. Jeg finner ingen slike viner hos Vinmonopolet.

Vi er tilbake i Abruzzo. Før rytterne gir seg i kast med klatringen opp til Gran Sasso, er de innom Terre Aquilane. Det er et IGT-klassifisert område. Som alltid er IGT-klassifiseringene mindre strenge enn DOC- og DOCG-klassifiseringene, så her tillates det flere druesorter enn de vi var innom til de første etappene i Abruzzo. Jeg skal ikke påstå at jeg kjenner disse vinene, men de er nok mindre stedstypiske enn de vi var innom til de to første etappene i Abruzzo. Det er liten grunn til å si noe mer om disse vinene.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2023

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.