Trailersjåfør frifunnet etter å ha kjørt på og drept en syklist

Da dette ble en lang kommentar, tar jeg hovedpunktene her:

  • Trailersjåføren burde vært dømt for uaktsomt drap etter strl § 281. Det samsvarer best med bl.a. de forrige dommene om syklende som ble påkjørt og drept av lastebilsjåfører som svingte til høyre.
  • Uaktsomheten må anses for grov, slik at de pårørende har krav på oppreisningserstatning etter skl § 3-5.

Andre tiltak, som det ikke er opp til retten å avgjøre:

  • Man bør forby kjøring med store trailere i Oslo sentrum.
  • Skl § 3-5 bør endres, slik at skadelidte/pårørende ikke nektes oppreisningserstatning.

Torsdag 21. april 2022 kjørte en en trailersjåfør på og drepte en syklende dame i krysset Ullevålsveien og Waldemar Thranes gt i Oslo. Nå er trailersjåføren frifunnet for tiltale om “uaktsomt drap” ved en dom i Oslo tingrett 5. mai 2023. (Jeg har dommen i en ikke-anonymisert versjon, og her hvor jeg er nå har jeg ikke program for å redigere pdf-filer på en slik måte at jeg kan anonymisere den ordentlig, så jeg legger den ikke ut.) Sjåføren ble dømt for overtredelse av veitrafikkloven § 3, veitrafikklovens “Kardemommelovbestemmelse”, som kan brukes til å straffe alt fra å følge trafikkreglene og sykle i et kollektivfelt, til å drepe folk som sykler.

Trailersjåføren kjørte en en fireakslet trekkvogn med henger, som var ca 17 meter lang og som veide ca 35 tonn. Han svingte til høyre fra Ullevålsveien inn Waldemar Thranes gt. Da kjørte han på og drepte syklisten, som syklet i sykkelfelt. Trailersjåføren hadde vikeplikt, herom er det ingen tvil. I dommen står følgende om sjåføren:

“[Sjåføren] er beskrevet som en meget dyktig lastebilsjåfør. Det legger også retten til grunn. Det er da heller ikke noe som tyder på at det var noe å utsette på hans generelle kjøreadferd.”

For egen del vil jeg peke på følgende: Sjåføren er fra og bosatt på Løten. Det er i Wikipedia beskrevet som et tettsted med ca 2 800 innbyggere, i kommunen Løten, som ligge i Hedmark. Han kan godt være en dyktig sjåfør ut fra en generell vurdering. Men på Løten får man ikke mye trening i å kjøre en stor trailer i rushtiden i bygater med et komplisert trafikkbilde med et betydelig antall gående og syklende. Det står ikke noe i dommen om hva slags erfaring han hadde med å kjøre i slik trafikk, men jeg tillater med å sette et spørsmålstegn ved om han hadde den nødvendige erfaring når det gjelder dette. Han var i alle fall ikke i stand til å observere og oppfatte trafikksituasjonen der han kjørte.

På den sjebnesvangre dagen hadde sjåføren hatt et kjøreoppdrag i Moss og var på vei hjem til Løten. På veien fikk han et nytt oppdrag om å hente en gravemaskinskuffe i Oslo sentrum som skulle kjøres til Hamar. Jeg har vanskelig for å tro at man trenger enn 35 meter lang trailer for å frakte en gravemaskinskuffe. Dette kjøreoppdraget kostet en uskyldig dame livet.

Selve hendelsesforløpet er beskrevet slik i dommen:

“En bakenforkjørende bil med dashbordkamera filmet ulykken. Basert på opptaket er det også gjort en datasimulering av hendelsesforløpet ved hjelp av dataverktøyet PC-crash, der kjøretøyets blindsoner er lagt inn. De faktiske forholdene er følgelig godt belyst og ikke omstridte:

I krysset skulle [Sjåføren] svinge til høyre, men måtte stoppe på rødt lys. På grønt lys svingte han til høyre inn i Waldemar Thranesgate. Idet han svingte til høyre, kolliderte han med [syklisten], som kom syklene bakfra i sykkelfeltet til høyre for [Sjåførens] bil. [Syklisten] ble påført omfattede skader og døde på stedet.

Ulykken skjedde i rushtiden med mye trafikk inn og ut av krysset. Det var sol fra vest mot øst og fine kjøreforhold. Det er ikke anført og heller ingenting som tyder på at forholdene var sjenerende for [Sjåføren] . Det var ingen tekniske feil på verken bilen eller sykkelen.”

Jeg ville ha kalt det påkjørsel, og ikke kollisjon. Og i alle fall ikke den forskjønnende beskrivelsen i innledningen til dommen: “det oppstod et sammenstøt”. Vi må slutte å karakterisere resultatene av uaktsom opptreden for “ulykker”. Det er bare egnet til å tåkelegge saken og å løfte ansvaret bort fra de som er ansvarlige for hendelsen.

Dette er fra trailersjåførens forklaring, slik den er gjengitt i dommen:

“Han har forklart at han stoppet i god avstand til stopplinjen og det oppmerkede feltet for syklister forrest i krysset for å ha fri sikt foran trekkvognen. Han plasserte seg noe til venstre i det høyre kjørefeltet. Dette for å få tilstrekkelig svingradius for hengeren. Han satte på blinklyset mens han sto på rødt. Idet han fikk grønt lys svingte han en bue til venstre for å få med hengeren rundt svingen. Samtidig syklet et Foodora-bud rett foran trekkvognen. [Sjåføren] var derfor nødt til å rette fokus på budet. Instinktivt kontrollerte han også at han hadde fått grønt lys.

Da han så at han hadde grønt lys, og budet var passert, fortsatte han å svinge til høyre. Han forklarte at han alltid bruker speilene aktivt for å forsikre seg om at det var klart. Det var ikke annerledes denne dagen. Han husket at han kikket i speilene på høyre side da han sto på rødt, og la merke til en motorsyklist som svingte til høyre inn Bjerregaardsgate. Han så også i speilene på høyre side da han senere svingte til høyre, for å sikre seg at han «fikk med seg hengeren» rundt svingen. Han så ikke syklisten på noe tidspunkt.”

Sjåføren “var nødt til å rette fokus på budet”, og han kontrollerte at han hadde grønt lys. Det er elementært at man sjekker at det ikke er noen på høyresiden når man skal svinge til venstre, særlig når det er et sykkelfelt der og det er rushtrafikk. Er det noe alle som kjører slike biler må vite, så er det at dette er en høyrisikosituasjon, og at et stort antall syklende har blitt drept av trailersjåfører som har vært uaktsomme i slike situasjoner. Dette krever særdeles skjerpet oppmerksomhet og aktsomhet, og her viste sjåføren at han ikke behersket trafikksituasjonen. Det hjelper ikke at sjåføren “er beskrevet som en meget dyktig lastebilsjåfør” når han svikter i slike kritiske situasjoner.

Retten skriver om utgangspunktet for den rettslige vurderingen:

“For å dømme tiltalte for forholdet i tiltalens post I-III må han ha vært uaktsomt da han ikke oppdaget syklisten. Overtredelse av straffeloven § 281 i post I rammer uaktsomt drap, dvs. at uaktsomheten omfatter dødsfølgen. Overtredelse av vegtrafikkloven § 31 første ledd i post II og III rammer henholdsvis uaktsom kjøring og uaktsomt brudd på vikeplikten.”

Det kan ikke være tvil om at dødsfølgen er påregnelig når sjåføren kjører som han gjorde.

Det er grunn til å sammenligne denne avgjørelsen med den forrige dommen etter at en lastebilsjåfør hadde kjørt på og drept en person på sykkel i Oslo. I TOSLO-2019-63453 ble sjåføren dømt for uaktsomt drap. Sjåføren anket “over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet”, men denne anken ble nektet fremmet av Borgarting lagmannsrett, LB-2021-62941. Praksisen med å nekte anke i slike saker er i seg selv diskutabel, men det er et spørsmål jeg lar ligge. De pårørende etter den drepte syklisten krevde oppreisningserstatning. Dette krever etter skl § 3-5 at skadevolder, altså lastebilsjåføren, opptrådte grovt uaktsomt. De pårørende ble nektet oppresiningserstatning i tingretten, og anket til lagmannsretten. Denne anken ble behandlet av Borgarting lagmannsrett i LB-2021-62941. Selv om ankesaken gjaldt erstatningsspørsmålet og ikke straffespørsmålet, inneholder dommen drøftelser av aktsomhetsspørsmålet som også er relevant for den aktuelle saken. Også i den aktuelle saken krevde de pårørende oppreisningserstatning, men fikk ikke medhold i tingretten. Dette kommer jeg tilbake til.

Etter å ha skrevet om en motorsyklist på høyre side og et Foodora-bud som var i ferd med å krysse veien, skriver retten:

“I denne delen av hendelsesforløpet mener retten at det mest sentrale trafikkbildet lå foran og til venstre for [Sjåføren]. Det er derfor riktig å fordele det meste av oppmerksomheten dit. På den annen side tok det 4-5 sekunder før budet var kommet over på den andre siden av veien. Tidsmomentet var så vidt langt at [Sjåføren] også burde ha orientert seg til høyre for å fange opp eventuelle farer der. Han er imidlertid lite å bebreide for denne kortvarige feilfordelingen av oppmerksomhet mot det som ikke var den mest trafikkrelevante informasjonen.”

De kommer tilbake til når sjåføren svingte. Men før man svinger til høyre og krysser et sykkelfelt man har vikeplikt for, skal man forsikre seg om det er klart. Det gjelder særlig når man i rushtrafikk i byen kjører en 17 meter lang trailer som veier 35 tonn. Det holder ikke å si at det var en feilfordeling av oppmerksomhet som han ikke kan bebreides for. Om selve høyresvingen skriver retten:

“Etter at faresituasjonen med sykkelbudet var over, gikk det ca. 7 sekunder før ulykken inntraff. Når opptaket sammenholdes med datasimuleringen av hendelsesforløpet med innlagte blindsoner, fremgår det at syklisten var synlig i ca. 4-5 sekunder av de 7 sekundene. De siste ca. 2-3 sekunder var hun i blindsonen, og kollisjonen var da ikke til å unngå.

[Sjåføren] har forklart at han aldri så syklisten, men at han så i speilene på høyre side mens han svingte til høyre, for å forsikre seg om at tilhengeren «ble med» rundt svingen.”

Dette er nok en utilgivelig feilfordeling av oppmerksomheten. Sjåføren var tydeligvis mer opptatt av å følge med på tilhengeren, enn om det var andre trafikanter der. Retten skriver om situasjonen:

“Retten ser bare to mulige årsaker til at [Sjåføren] ikke så syklisten – enten at han så i høyre speil da syklisten var i blindsonen, eller at [Sjåføren] var så fokusert på hengeren at han overså syklisten i speilene.”

Lastebileierne og bilorganisasjonen Trygg Trafikk har lyktes med sin propaganda om “blindsonen”, og har fått politiet, journalister og domstolene til å tro på det de påstår. Men realiteten er at “blindsonen” er noe som sitter mellom ørene på litt for mange sjåfører, og har blitt en sovepute som gjør dem mindre årvåkne.

Rettens medlemmer hadde sittet i kjøretøyet, riktignok på lukket område og ikke i trafikk, for å se på hva det var mulig for sjåføren å se. De skriver om dette:

“Rettens inntrykk er at speilene gir relativt god oversikt bakover. På hver side er det et toppspeil og et hovedspeil. De er konvekse, hvilket gir bredere synsvidde, men forminsker objekter og gjør at objektene ser ut som de er lengre borte. Toppspeilet er mer konvekse og forminsker objektene relativt mer enn hovedspeilet.

I tillegg er det et speil over høyre dør for å kunne se objekter nokså tett inntil trekkvognen. Det er også et speil i frontrutens øvre høyre hjørne, som viser objekter foran og noe til høyre for bilen. Det er også et kamera i frontruten som aktiveres av blinklyset og som viser objekter foran og dels på høyre side av bilen.

Synsfeltene for de ulike speilene er markert på skissen nedenfor:

Det gule feltet markerer synsvidden for hovedspeilet. Det er imidlertid mulig å se objekter lenger bakover enn det som er markert på skissen. Det grønne feltet markerer synsfeltet for toppspeilet, mens de blå, lilla og røde feltene markerer synsfeltet til henholdsvis dørspeilet, frontrutespeilet og kameraet. Mellom det grønne, rød og blå feltet er kjøretøyets blindsone (markert med rød pil). I denne sonen er det ikke mulig for sjåføren å se eventuelle objekter.

Retten mener det var fullt mulig å se syklisten i de 4-5 sekundene før hun kjørte inn i blindsonen. Da var hun på høyde med den bakre delen av hengeren, litt til høyre for trekkvognen. Hun var godt innenfor speilenes synsvidde. Riktignok var hun mørkt kledd, og syklet for det meste i skyggen, men hun sto i kontrast til omgivelsene, det var høylys dag og god sikt.”

Det står i dommen at sjåføren la seg ut til venstre for å få en større sving før han svingte til høyre. Det kan tenkes at han akkurat i denne manøveren ikke kunne se alt som var til høyre for bilen. Uansett burde sjåføren ha sett syklisten før han startet manøveren, og han burde ha forsikret seg om at det var klart før han begynte på selve høyresvingen. Denne sjåføren er ikke den eneste bilisten som ikke “ser” folk som sykler. Man ser dem ikke hvis man ikke ser etter dem, noe denne sjåføren ikke kan ha gjort. Når man krysser et sykkelfelt i tett trafikk, er det åpenbart at bilistene må forvisse seg om at det er klart, før de begynner å svinge. En av de viktigste grunnene til påkjørsler som fører til at folk på sykkel blir drept eller alvorlig skadd, er at bilistene ikke overholder sin vikeplikt overfor folk som sykler.

Dessverre er det også slik at i de tilfeller hvor syklende ikke blir drept eller alvorlig skadd, synes ikke politiet at det er så farlig at bilister ikke overholder vikeplikten. Da får de gjerne et klapp på skulderen med en hilsen om at de var aktsomme og hadde lav fart. Men overholder man ikke vikeplikt overfor en annen bilist, da er det alvorlig og førerkortet er i fare.

Den danske havarikommisjonen gjennomførte i 2005 en undersøkelse av samtlige høyresvingpåkjørsler av folk som sykler. Deres konklusjon var at i samtlige tilfeller hadde sjåføren hatt mulighet til å se personen som syklet, men de så seg ikke godt nok for. Akkurat som i den aktuelle saken.

Til tross for lastebileiernes propaganda med det mål å skyve ansvaret over på ofrene, så er det sjåførene som har ansvaret for hvordan de kjører i trafikken. Ingen bør vite bedre enn de som kjører slike biler at sikten kan være dårlig og at det kan befinne seg syklister på deres høyre side. Det bekreftes også av det retten skriver i den aktuelle dommen. Retten oppsummerer sjåførens manglende aktsomhet slik:

“Det virker usannsynlig at [Sjåføren] kan ha oversett syklisten da han så i speilet etter hengeren. Retten mener derfor at syklisten befant seg i blindsonen på dette tidspunktet. Dette betyr at [Sjåføren] ikke så i høyre speil i de 4-5 sekundene fra faren med sykkelbudet som passerte foran trekkvognen, var over og til syklisten kom i blindsonen. I dette momentet lå helt sentral trafikkinformasjon på høyre side, fordi [Sjåføren] måtte være forberedt på at det kunne komme syklister i sykkelfeltet, som han hadde vikeplikt for. Hans unnlatelse av å se til høyre var dermed uaktsom.”

Som en innledning til avsnittet om rettsanvendelsen, skriver retten:

“Oppsummeringsvis skal [sjåføren] vurderes ut fra et skjerpet aktsomhetskrav, der han var uaktsom i to faser. Først da han i en trafikkfarlig situasjon foran seg ikke hadde noen oppmerksomhet til høyre for trekkvognen. Deretter da han i 4-5 sekunder unnlot å se i høyre sidespeil og dermed overså syklisten.”

Om anvendelsen av strl § 281 skriver retten:

“Som redegjort for over, rammer ikke straffeloven § 281 tilfeller der «uaktsomheten er av en slik karakter som alle førere må erkjenne at en gjør seg skyldig i fra tid til annen. [..]En bilfører må f.eks. kunne skru på bilens varmeapparat uten at det i seg selv regnes som uaktsomt. Men en søkning – f.eks. ved bruk av bilradio, musikkanlegg eller mobiltelefon – som går ut over et enkelt håndgrep, vil lett komme i en annen stilling…», jf. Ot.prp.nr.46 (2000–2001), side 65-66.”

Dette var en lovendring som ble gjennomført for å gjøre det mindre risikabelt for bilister å drepe myke trafikanter, selv om det selvfølgelig ble pakket inn i andre vendinger, og ikke presentert like brutalt. Retten skriver om sjåførens uoppmerksomhet:

“[Sjåførens] unnlatelser i begge faser var kortvarige. Det er dessuten ingenting som tilsier at de skyldtes at [Sjåføren] hadde fokus på annet enn trafikksituasjonen, som f.eks. å skru på radioen eller varmeapparatet. Han har riktignok forklart at han snakket i telefonen, mens telefonen var håndfri. Han mener at dette ikke tok noe av oppmerksomheten hans, fordi han var godt vant med å snakke i telefonen under kjøring. Dessuten var ikke innholdet i samtalen noe som krevde konsentrasjon.”

Her snubler retten. Det å kjøre en 17 meter lang og 35 tonn tung trailer i tett bytrafikk i rushtiden er ingen “dagligdags sak” som “alle førere må erkjenne at en gjør seg skyldig i fra tid til annen”. Dette er noe som medfører en ekstraordinær stor risiko, og som krever tilsvarende skjerpet aktsomhet fra sjåførens side. Hvor ofte trailersjåfører gjør seg skyldige i å ikke sjekke speilene godt nok før de svinger til høyre, har jeg ikke noe grunnlag for å uttale meg om. Men jeg siterer følgende utsagn fra et politivitne i saken LB-2017-7747, som også gjaldt en trailersjåfør som svingte til høyre og kjørte på en syklist. Syklisen overlevde, men ble alvorlig og varig skadet:

«de fleste lastebiler har slike speil, men det er ingen som bruker dem»

Om de fleste trailersjåfører fra tid til annen gjør seg skyldig i dette, så er det ikke noe som fritar dem for ansvar. Retten konkluderer slik i dette spørsmålet:

“Vår sak skiller seg fra saker om overtredelse av straffeloven § 281 ved at [Sjåføren] hadde fullt fokus på trafikksituasjonen. I fase 1 fokuserte han på den mest relevante trafikksituasjonen, men burde også hatt et blikk på annen relevant trafikkinformasjon. I fase 2 feilfordelte han oppmerksomheten ved ikke å ha fokus på den mest relevante informasjonen til høyre for bilen. Retten mener denne feilfordelingen ikke overstiger terskelen for uaktsomhet etter straffeloven § 281. Etter dette frifinnes [Sjåføren] for overtredelsen i post I.”

I TOSLO-2019-63453 gjengir retten bl.a. følgende fra forarbeidene til dagens strl § 281:

“Den som kjører på fotgjengere i fotgjengerfelt eller på trafikanter som har forkjørsrett (Rt-1997-1764), vil lett ha opptrådt uaktsomt. I slike situasjoner må man utvise en særlig aktsomhet, jf høyesterettsavgjørelsene i Rt-2000-1785 og Rt-2000-1788. Det samme gjelder i andre situasjoner hvor det lett kan inntre en ulykke, for eksempel når det er barn langs veien, når en buss har stoppet ved holdeplassen, og når man rygger, jf. Rt-1992-920 og Rt-1995-1781. De konkrete omstendigheter kan likevel ligge slik an at bilføreren ikke bør regnes som uaktsom i slike situasjoner. Avgjørelsen om mannen som feilaktig trodde at den forulykkede hadde oppgitt sin forkjørsrett (Rt-1997-1764), er et eksempel på dette. Det samme kan gjelde hvis bilføreren ikke hadde noen praktisk mulighet til å se en fotgjenger eller en syklist, for eksempel fordi det var meget mørkt og trafikanten var mørkt kledd. Men forutsetningen må være at bilføreren ikke på annen måte hadde foranledning til å tro at det var «myke» trafikanter i nærheten.”

Videre skriver retten:

“De ovennevnte uttalelsene ble vektlagt i HR-2009-556-A, hvor dødsulykken i den saken -skjedde i et fotgjengerfelt i et stort og trafikkert veikryss. I dommen ble en bussjåfør frifunnet for overtredelse av straffeloven 1902 § 239, jf. jfr. dommen avsnitt 30-31:

På den annen side må det vektlegges at As feil altså besto i at han i et komplisert trafikkbilde kortvarig konsentrerte all sin oppmerksomhet om andre, men helt sentrale trafikkrelevante forhold. I tillegg kommer at fotgjengeren gikk på rødt lys. Den uaktsomme fører kan riktignok i utgangspunktet ikke bli straffri selv om også den fornærmede har vært uaktsom, jf. blant annet avgjørelsen i Rt-2001-115.

Det følger imidlertid av det jeg har sitert fra forarbeidene at den fornærmedes atferd likevel etter omstendighetene kan være et moment i helhetsvurderingen av sjåførens skyld. Særlig gjelder det dersom atferden må karakteriseres som ekstraordinær eller upåregnelig. Dette er også forutsatt i rettspraksis, jf. blant annet Rt-2000-1785 og Rt-2008-620 avsnitt 21.

Retten legger til grunn ovennevnte rettslige utgangspunkt for sin videre vurdering.”

I den aktuelle saken brøt trailersjåføren sin vikeplikt. Det var intet å klandre syklisten. At sjåføren 4-5 sekunder før påkjørselen hadde sin oppmerksomhet mot andre og sentrale trafikkforhold, unnskylder ikke at han ikke forvisste seg om at det var klart før han svingte til høyre. Jeg gjengir igjen noen avsnitt fra TOSLO-2019-63453:

“Til den konkrete aktsomhetsvurderingen i aktuelle sak vektlegger retten at tiltalte kjørte et stort og tungt kjøretøy, med omfattende blindsoner. Dette skjerper kravet til hans aktsomhet og kjøreadferd. Retten vektlegger at tiltalte var yrkessjåfør og at han kjørte et kjøretøy med potensielt svært stor skadeevne. Tiltalte har tilstrekkelig yrkeserfaring knyttet til bevegelse og bruk av lastebil til å kjenne dens farepotensiale, jf. uttalelser i Rt-2012-790 [skal vel være Rt-2002-709, Lovdatas anm.] om skjerpet aktsomhetskrav for yrkessjåfører. Feil manøvrering av tunge lastebiler kan gjøre stor skade slik at det å føre slike kjøretøyer krever særlig forsiktighet.

I forhold til aktsomhetsnorm for yrkessjåfører av tunge kjøretøy, som er relevante for vår sak, trekker retten frem Rt-2012-1453. Domfelte, som førte en lang og tung semitrailer, med omfattende blindsoner over et fotgjengerfelt i et stort og trafikkert veikryss, kjørte på en kvinne som krysset fotgjengerfeltet. Hun omkom av skadene. Det følger av avsnitt (13): Av betydning for straffutmålingen vil jeg særlig peke på at A førte en lang og tung semitrailer i et stort og svært trafikkert veikryss. Det forelå følgelig en situasjon hvor A måtte være særlig aktsom. Den fornærmede var imidlertid bare mulig å oppdage noen sekunder, og sikten for A var hindret av flere blindsoner. Han kjørte derfor sakte og bøyde seg frem. Som lagmannsretten fremhever, burde han ikke ha nøyd seg med det, han burde ha stanset helt foran fotgjengerfeltet, og hevet seg noe fra setet for å få bedre sikt.

I vår sak foretok tiltalte en høyresving i trafikkert gate mot et komplisert trafikkert kryss, som påpekt av vitne Weyde. I en slik situasjon må det kreves av føreren at han er ytterst aktsom. Retten mener således at tiltalte befant seg nettopp i en situasjon som påkalte særlig aktpågivenhet. Krysset innebar klare faremomenter som man bare med ytterst forsiktighet kunne sikre seg mot. Forsvarer har nettopp anført at det er et vanskelig kryss, og vist til Rt-2009-299 der endte det med frifinnelse grunnet en kortvarig feilfordeling av oppmerksomhet fra sjåførens side i et komplisert trafikkbilde. Retten mener imidlertid at sykkelfeltet og bevegelse derfra måtte være innenfor det som tiltalte hadde ekstra fokus på.

Retten viser til vitnet politibetjent Weydes forklaring om at man har flere og større blindsoner på en lastebil enn en vanlig bil, noe som krever at en må søke aktivt rundt til enhver tid for å forvisse seg om at det ikke er kommet noen inn i bilens blindsoner. Trafikkbildet er stadig i bevegelse. Særlig i en høyresving må man være oppmerksom på blindsonene. Det at det ble foretatt en 90 graders krapp sving i et krevende kryss stiller ekstra krav til førers aktpågivenhet. Nevnte forklaring ble understøttet av Tveitans forklaring. Han understreket at det i et komplisert trafikkbilde er lett å miste noen av syne, og at det kan «snike» seg inn noen i bilens blindsone. Det er viktig å være seg bevisst blindsonene, og man kan ikke uten videre bare stole på bilens speil. Slik retten ser det står en ovenfor en normalsituasjon med en syklist i et vanskelig kryss. Det er også understreket i rettspraksis at lyskryss og områder man vet det ferdes myke trafikanter skjerper aktsomhetskravene.

Retten viser videre til at tiltalte hadde tilstrekkelig tid til overveielser og planlegging mens han ventet på rødt lys. Retten mener at tiltalte hadde foranledning til å forstå at det kunne befinne seg en syklist på hans side i kjørefeltet i det sykkelstien var opphørt, og således ta høyde for dette i sin forberedelse inn mot krysset.”

Jeg minner om at sjåføren ble dømt for uaktsomt drap, at han anket over lovanvendelsen under skyldspørsmålet, men at anken ble avvist. Derimot ble pårørendes anke om oppreisningserstatning fremmet, og etter en inngående vurdering av aktsomheten og aktsomhetskravene, kom lagmannsretten i til at sjåføren ikke bare opptrådte uaktsomt, men grovt uaktsomt. Den dommen ble anket til Høyesterett, men ankeutvalget nektet anken fremmet.

Lagmannsretten skriver om “blindsoner”:

“Lastebilen var utstyrt med sidespeil på begge sider av førerhuset samt to overspeil (vidvinkelspeil). Den hadde ikke blindsonekameraer. Det følger av Vegvesenets rapport at det høyre sidespeilet ga utsikt bakover langs siden av lastebilen og utover til en avstand på 2,4 meter fra bilens høyre side. De to overspeilene dekket blindsonen foran lastebilen, ut til 5-6 meter fra fronten, samt blindsonen på høyre side av førerhuset ned mot høyre forhjul. Det innebærer at speilene til sammen dekket hele blindsonen som B har beveget seg i, inkludert sykkelfeltet ved siden av lastebilen.”

Det synes å være ganske sammenlignbart med den aktuelle saken. Lagmannsretten skriver videre:

“Lagmannsretten finner det etter en samlet vurdering av bevisførselen helt usannsynlig at A kan ha sjekket alle speilene på forsvarlig måte før han satte i gang lastebilen på grønt lys. I så fall ville han ha observert B. Det er derfor klart at han også kan klandres for sin atferd i denne fasen. Det skjerpede beviskravet endrer ikke denne konklusjonen.

Når A ikke hadde observert B før han kjørte inn i krysset, var sammenstøtet uunngåelig. B var da i blindsonen og ikke synlig i speilene. Det er ingen holdepunkter for at B selv har opptrådt uaktsomt i veikrysset, for eksempel ved å forsøke å sykle forbi lastebilen og svinge inn foran denne.

Spørsmålet er etter dette om As samlede atferd frem til han kjørte inn i krysset, kan betegnes som grovt uaktsom. Lagmannsretten har funnet vurderingen vanskelig, men er kommet til at svaret er bekreftende.”

Vi har en regel i skadeserstatningsloven § 3-5 om oppreisningserstatning, altså erstatning for ikke-økonomisk skade. Denne bestemmelsen forutsetter at skadevolder har opptrådt grovt uaktsomt, hvilket gjorde det nødvendig for lagmannsretten i LB-2021-62941 å ta stilling til uaktsomhetens grovhet. Domstolene er ikke ansvarlig for lovgivningen, men mitt inntrykk er at de legger listen for høyt, særlig når bilister har kjørt på og drept eller skadet alvorlig folk som sykler. Bestemmelsen innebærer ofte å føye spott til skade. Tingretten kom i TOSLO-2019-63453 til at sjåføren kunne straffes for uaktsomt drap, men de pårørende fikk likevel ikke oppreisningserstatning. I saken der en person på sykkel ble påkjørt og drept av en brøytetraktor ble føreren dømt for brudd på vtr § 3, men de pårørende ble nektet oppreisningserstatning.. I LB-2017-7747 overlevde syklisten, men ble alvorlig og varig skadet, uten å få oppreisningserstatning. Heller ikke i den aktuelle saken ble det gitt oppreisningserstatning. Jeg har ikke noen helt klart forslag om hvordan dette bør løses. Men det bør være slik at hvis noen har opptrådt straffbart, og ved sin straffbare handling har forårsaket andes død eller påført dem skade, bør det også kunne tilkjennes oppreisningserstatning uten at uaktsomheten nødvendigvis har vært grov.

Kjøring med store trailere i bygater bør forbys. Slike kjøretøy medfører en altfor stor risiko for myke trafikanter. Jeg utelukker ikke at det i noen tilfeller kan være nødvendig å benytte slike kjøretøy, også inne i byen. Men da bør det forutsette særlig tillatelse, og det bør stilles krav om hjelpemannskap, eventuelt følgebil, som sikrer at dette skjer på forsvarlig måte. Tillatelsen bør begrenses i tid, slik at det ikke er tillatt å kjøre med slike kjøretøy i rushtiden. Det krever litt mer planlegging og det vil sikkert koste noe mer. Men det arbeidet og de kostnadene får man ta når det er påkrevd. Det vil også hindre sike ad hoc oppdrag som sjåføren i den aktuelle skan fikk, hvor han på kort varsel skulle kjøre inn til Oslo sentrum for å hente noe som neppe krevde en så stor bil.

Vi ser at store trailere brukes til ordinær varetransport inne i byen. Det blir sikkert billigere ved at en bil, og dermed bare en sjåfør, kan betjene mange hente og leveringssteder. Omlasting til mindre biler (eller lastesykler) vil nødvendigvis ta tid og koste penger, men dette er kostnader som må tas for å spare menneskeliv.

Jeg har ikke satt meg grundig inn i dette. Men jeg antar at dette er noe Oslo kommune selv kan regulere, i alle fall på kommunale veier. Kommunen bør bruke det handlingsrommet de har for å få en mer menneskevennlig trafikk i byen, uten å spørre bilbuksemennene hos Statens vegvesen om lov.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.