Daily Archives: 2023-05-14

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 9: Savignano sul Rubicone – Cesena (Technogym Village)

Leave a comment

Andeas Leknessund klarte oppgaven også i går, og kom i mål med hovedfeltet og beholdt den rosa ledertrøyen.

Dagens etappe er en helt flat, 33,6 km lang tempoetappe. For de fleste rytterne i en grand tour betyr slike tempoetapper ute i rittet lite. For de som kjemper i sammendraget er de viktige. Og det er noen tempospesialister som vil ha en etappeseier. Men for hjelperytterne handler det om å gjennomføre med en viss stil, og komme i mål innenfor tidsgrensen. De har ikke egne ambisjoner, og kan ikke gjøre noe for å hjelpe sine kapteiner på slike etapper.

Tempoetapper gir gjerne tidsdifferenser. Andreas Leknessund tapte 1:18 til Remco Evenepoel på den første tempoetappen, og de som Andreas Leknessund eller konkurrerer med om den rosa trøyen, plasserte seg mellom disse to. Han har nå 8 sekunder å gå på til Remco Evenepoel. Selv om han har fordelen av å starte sist og kan sekunderes etter de andres tider, skal han overgå seg selv om han skal gå inn i hviledagen i rosa. På den annen side: Han har virkelig overgått seg selv til nå, så hvem vet? Rytterne skal krysse Rubicon på denne etappen, og da bør vi ikke bli overrasket om det blir om endringer.

For oss som leter etter vin, er slike tempoetapper en utfordring. De er ganske korte, så leteområdet blir begrenset. Det har riktignok vært noen legendariske vintempoetapper, som i Giro d’Italia i 2014 da det var en tempoetappe fra Barbaresco til Barolo. Eller Tour de France i 2010, da det var en tempoetappe fra Bordeaux til Pauillac. Dagens tempoetappe er ikke en slik etappe. Hvis vi hadde valgt korteste vei fra start til mål, ville vi ha passert gjennom et sted som heter Bulgaria, og vi kunne ha valgt det som en knagg for å spore av til Bulgarsk vin, som var veldig populær i Norge for noen år siden, men som stort sett har forsvunnet ut igjen fra Vinmonopolet. Men det ville være en veldig lang avsporing. Så vi får holde oss der vi er. Vi får heller bevege oss et lite stykke sydover, til Colli di Rimini DOC.

Vi er i den syd-østlige delen av Emilia-Romagna. I Colli di Rimini produseres seks viner: En standard rød og en standard hvit, samt fire endrueviner. Den vanlige røde (rosso) er laget av Sangiovese og Cabernet Sauvignon, tydelig inspirert av de såkalte “super-toscanere”, uten at vinen har nådd de samme høyder. Den hvite (bianco) er laget av Trebbiano supplert med Bianchello og/eller Mostosa.

De fire endruevinene, hvor det kreves minst 85% av den druen som angis, er de to røde Colli di Rimini Cabernet Sauvignon og Colli di Rimini Rebola, og de to hvite er laget av Chardonnay og Bianchello, en drue som lokalt kalles Biancame. Vi ser er to trender i italiensk vinproduksjon. Den ene er tilpasning til internasjonale stiler, som med druene Cabernet Sauvignon og Chardonnay, og den andre er at man satser på tradisjonelle, lokale druer som Rebola og Biaanchello. Cabernet Sauvignon og Chardonnay dyrkes de flestes steder hvor det prouduseres vin. Jeg ville ikke ha anstrengt meg for å finne slike viner fra Colli di Rimini. Men skulle jeg være i området, vil jeg ha lokal vin, men helst laget av lokale druer. Det er ikke så lett å finne informasjon om Rebola, men det synes å være den druen som ellers i Emilia-Romagna er kjent som Pignoletto. Bianchello er en drue som dyrkes særlig i Emilia-Romagna og Marche. I San Marino kaller de den Biancale. Som jeg har sagt noen ganger, så dyrkes det et veldig stort antall druer i Italia, og det blir desto mer forvirrende av at mange av sortene har ulike lokale navn.

Hvis vi ikke stopper der rytterne kommer i mål i Cesana, men fortsetter litt til, kommer vi til Romagna Albana, som er et DOCG-klassifisert område. Området het tidligere Albana di Romagna. Dette er kjerneområdet for den hvite druen Albana. Dette var en av de første hvitvinene som fikk DOCG-status i 1987, men det var visst ganske kontroversielt. Druen har høy syre, som gjør at det kan produseres vellykkede viner med litt restsukker. Det lages tørr (secco), halvtørr (amabile) og søt (dolce), i tillegg til passito og musserende. Musserende bare som DOC, ikke DOCG. Passitovinen lages på tørkede druer. Vinen sies å tåle lagring godt.

Vi kan også nevne det geografisk mer omfattende området Rubicone IGT. Som vanlig er reglene for IGT-viner mer liberale enn de som gjelder for DOC og DOCG. Det gir produsentene muligheter for å eksperimentere med ulike druesorter. For Rubicone-IGT er 40 ulike druesorter tillatt. Det kan sikkert gi god og interessant vin. Men da må man nok lete en stund. For med så stor variasjon er det vanskelig å finne noe som er typisk for denne klassifikasjonen.

I morgen er det hviledag. Den er det sikkert mange ryttere som ser fram til. Vi ses igjen på tirsdag.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2023

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.