I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 10: Scandiano – Viareggio

Så lenge var Adam i Paradis, eller Andreas i rosa, som passer bedre i Giro d’Italia. Som ventet klarte han ikke å beholde ledelsen etter søndagens tempoetappe, og ligger nå på 5. plass. Det gjenstår en tempoetappe, men det er en klatretempo på 20. etappe, og på den vil neppe de generelle tempoegenskapene være avgjørende. Nå blir det spennende å se hvordan Andreas Leknessund klarer å henge med på de harde fjelletappene som kommer, og den brutale klatretempoetappen.

På hviledager har det hatt en lei tendens til å komme meldinger om positive tester. Tidligere betød det positive dopingtester. Men nå har det dukket opp et nytt spøkelse: Covid. Det er meldt at Remco Evenepoel har testet positivt for Covid, og bryter giroen. Det betyr at det blir Geraint Thomas som starter i rosa på dagens etappe. Det er ikke slikt vi ønsker at skal bli avgjørende i et ritt som Giro d’Ialia. Den enes død, den andres brød, heter det. Det innebærer at Andreas Leknessund rykker opp til 5. plass, 22 sekunder bak ledende Geraint Thomas.

Dagens etappe er 196 km lang. Den stiger de første ca 90 km, deretter er det mest nedover. Avslutningen er helt flat og går rett fram langs sjøen. Det tyder på at det blir en massespurt.

Vi starter i Emilia-Romagna, i den delen som utgjør Romagna. Øst, eller kanskje vi skal si øst-sydøst for dagens startby ligger et område som heter Lambrusco. Den er laget av Lambrusco-druer, som finnes i flere varianter.

Lambrusco er en rød, perlende/musserende vin. Den har så langt ikke blitt blant mine favoritter. Jeg har flere ganger tenkt at jeg må gi vinen en ny sjanse. Men så langt har det blitt med tanken. Når jeg skriver dette er jeg i Frankrike, og her skal jeg i alle fall lete godt for å finne Lambrusco.

Det kan være vanskelig å finne vin i Frankrike. Ikke vanskelig å finne vin i seg selv, men vanskelig når man leter etter noe litt spesielt. Små matbutikker har et meget begrenset utvalg av vin, omtrent slik vi kan vente å finne i “billigbutikkene” i Norge om det noen gang skulle bli salg av vin i butikk. Vinhandlerne har gjerne et godt utvalg av lokal og regional vin. De har litt vin fra noen av de mest kjente områdene utenfor egen region. Men skal man ha vin fra andre områder, og ikke minst fra andre land, blir det vanskelig. Vi har en leilighet i Languedoc, og det er her jeg er nå. Det produseres veldig mye god vin i Languedoc. Men hvis jeg vil ha vin fra andre, og ikke veldig kjente områder i Frankrike som Savoie, Marcillac eller Gaillac, da blir det vanskelig. Slik vin kan ofte være lettere å finne i de store super- eller hypermarkedene. Det ser ut som om de har et nasjonalt standardutvalg, som så suppleres med regionale og lokale viner. Det er mulig å få tak i italiensk vin. Men utvalget er mildt sagt begrenset. Det finnes ikke noe bestillingsutvalg, slik de har på Vinmonopolet.

Jeg kan ikke gjøre så mye annet enn å gå tilbake til tidligere notater om Lambrusco, stort sett fra en smaking av italiensk vin for noen år tilbake. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle vente av Lambrusco, og hadde nok musserende viner som champagne og den røde Brachetto d’Aqui som referanse. Lambrusco ligner ikke på disse, og en grunn til at noe ikke faller i smak er ofte at det ikke stemmer med de kanskje feilinnstilte forventninger man har. Men Lambrusco har enn så lenge ikke fått en ny sjanse hos meg.

Hugh Johnson og Jancis Robinson var heller ikke overbegeistret for lambrusco. Dette er hentet fra den siste utgaven av World Atlas of Wine (Vinens veden) som ble utgitt på norsk, jeg mener det var 7. utgave:

“Dalen [Podalen] har bare én berømt — i noens øyne beryktet — vin. Det er den musserende røde lambrusco fra Modenas omland, særlig Sorbara. Det er noe avgjort tiltalende ved denne livlige, druepregede vinen med den røde, skummende “hatten”. Den står for øvrig flott til kraftige bolognese-retter. Den svake, men umiskjennelige likheten med Coca-Cola gjorde lykke i USA.”

Oz Clarke skrev dette om Lambrusco (fra den norske utgaven, som ikke lenger er tilgjengelig):

“Men på samme måte som det er forskjell på de ulike Lambrusco-druene er det stor forskjell på de ulike Lambrusco-vinene. Størst forskjell er det på “ekte” lambrusco og industriell lambrusco. “Ekte” lambrusco er tørr, skummende, har jordbærkarakter og en bitter avslutning, lite tannin og er ideell til fet mat med svinekjøtt fra Modena i Emilia-Romagna-regionen. Industriell lambrusco selges i flasker med skrukork, er oftet søtet og har bare noe som vagt minner om den forfriskende karakteren som gjør denne vinen så etterlengtet.

Ekte lambrusco selges i flasker med vanlig kort og er DOC. Den er dyrere og vanskeligere å få tak i utenfor distriktet, og spesielt uten for Italia. (…)”

I mine notater fra smaking av Lambrusco noterte jeg at en Lambrusco di Sorbara DOC fra Chiarli-1860 smakte som “brus uten sukker”, mens en Lambrusco Grasparossa di Castelvetro DOC fra samme produsent hadde mer smak. Jeg er ikke noe glad i brus, så at det gir meg assosiasjoner i den retnigen er ikke et kompliment.om en av dem at den minnet om “brus uten sukker”, som ikke var et kompliment. Men den bør som sagt få en ny sjanse.

I 8. utgave av World Atlas of Wine synes Hugh Johnson og Jancis Robinson å ha kommet på andre tanker. Der skriver de:

“Only one Po Valley wine name is famous –for some, infamous — the sparkling red Lambrusco from around Modena, above from Sorbana. There is something dedidedly appetizing about this vivid wine, bursting with red-berry flavours, and its unusual bright-pink foaming head. It cuts the fatty richness og Bolognese food admirably. Producers such as Francesco Belleni are pushing the boundaries of Lambrusco di Sorbana, producing classic wines in various ways, including fizzante (lightly sparkling) and the metodo ancestrale (bottle fermented wines sold with sediment) that was traditional until the more industrial tank method largely took over in the 1970s.”

Som sagt: Jeg må også gi den vinen en ny sjanse.

Musserende vin laget ved flaskegjæring uten degorgering (omkorking) er den virkelige tradisjonelle metoden. Man tapper vinen på flaske før den er utgjæret, og lar den gjære ferdig på flasken. Da blir det bunnfallet man vanligvis fjerner ved degorgering liggende igjen i flasken. Dette krever god kontroll over prosessen, slik at det fortsatt er nok ugjæret sukker igjen på flasken når den tappes, men ikke så mye at trykket blir for stort. Denne typen vin, som kalles pet-nat (pétillant naturel) har blitt motvin, sammen med naturvinbølgen. I alle fall fra 1950-tallet har Lambrusco blitt produsert med tankmetoden, hvor andregangsgjæring skjer på tank, og hvor vinen filtreres før den tappes på flasek.

Rytterne skal igjen krysse Appenninene, men de skal ikke høyere opp enn 1577 meter denne gangen. Etappen avslutter i Toscana, regionen med vinberømtheter som Chianti, Brunello di Montalcino og Vino Nobile di Montepulciano, i tillegg til de såkalte supertoscanerne. Men arrangøren har i år klart å legge den delen av etappen som går i Toscana utenfor alle disse vinområdene.

Vi er en liten tur innom Colline Lucchesi DOC, som ligger nord og øst for byen Lucca. Området fikk DOC-status i 1986, og det produseres først og fremst rødvin. Den lages med 45-80% Sangiovese — Toscanas berømte drue. Det kan være 10-50% av Canaiolo, Ciliegiolo, Merlot og/eller Syrah. Andre røde/svarte druer kan utgjøre inntil 35%. Jeg finner ikke noen rødviner herfra hos Vinmonopolet. Ut fra beskrivelsene virker dette også som en vin man drikker om man er i området, men som det ellers er liten grunn til å lete etter. Det produseres også hvitvin, men den virker ikke mer interessant enn den røde.

Colline Lucchesi DOC beskrives som et godt område for produksjon av vin santo, en søt vin laget av tørkede druer. Ingen av de vin santo som er listeført hos Vinmonopolet, kommer fra dette området.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2023

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.