Så ble det som ventet en massespurt, og Pascal Ackermann kom de nødvendige centimetrene foran. Og alle så ut til å komme greit gjennom spurtoppgjøret. Men en stund tidligere var det en velt som sendte tredjemann i sammendraget Tao Geoghegan Hart ut av giroen. Andreas Leknessund gjorde jobben sin, og kom i mål med hovedfeltet. Han er nå på fjerde plass etter at Tao Geoghegan Hart måtte bryte. Det er ikke slikt vi ønsker at skal avgjøre giroen.
Det er nok en kupert etappe, med avslutning i hovedsak nedover. Den er 179 km lang. Avslutningen går litt oppover, så det er ikke en etappe for de aller mest utpregede spurterne. Kanskje vil vi igjen se at Mads Pedersen eller Michael Matthews hevder seg.
Ut fra en rent vinmessig betraktning er dette årets kongeetappe. Etappen starter i Bra, like utenfor vinområdet Barolo. Starten ligger i området DOCG Roero, hvor det produseres mye hvitvin, særlig Roero Arneis. Vi kan ta et glass hvitvin før vi skal inn i det beste rødvinsområdet i Piemonte.
Etappen fortsetter til Cherasco, som også er rett utenfor Barolo. Så til byen La Morra, i Barolo, og til byen Barolo. Etappen svinger østover ved Montforte d’Alba, som er en sydlig utkant av Barolo, dreier nordover ved Pedaggra, er innom Alba før etappen fortsetter videre nordover. Så i dag starter vi med Barolo.
Da DOCG-klassifiseringen ble introdusert i Italia i juli 1980, var Barolo en av tre viner som fikk slik klassifisering fra dag 1. De to andre var toscanevinene Brunello di Montalcino og Vino Nobile di Montepulciano.
Barolo lages av druen Nebbiolo, som er Piemontes stolthet. Navnet har den fra den tåken som ofte ligger over det bakkede landskapet. Det er en drue med lang vekstsesong, som gjør den sårbar for naturens svingninger. Men den har et tykt skall, som gjør den ganske motsandsdyktig mot ytre påkjenninger. Det er en drue som ikke “reiser” særlig godt, og man har til nå ikke fått gode resultater med denne druen utenfor den nordvestlige delen av Italia.
Nebbiolo er druen i viner som Barolo og Barbaresco. I unge viner kan den gi en ganske mørk farge, noe vi kan møte i en vin som Langhe Nebbiolo. Men Nebbiolo taper fargen ganske fort, og blir mer rødbrun. En Barolo skal lagres i minst 38 måneder, hvorav minst 18 på fat før den sendes ut på markedet. En Riserva skal være lagret i minst 62 måneder. Det er lett å bli lurt av Neggiolo. Den er gjerne lys i fargen, og da venter man gjerne en ganske lett vin, om man ikke vet bedre. Det er en ganske kraftig vin med høy syre, markerte tanniner og ganske mye alkohol.
Grunnen i de vestlige delene av Barolo, med La Morra Barolo har ganske kalkstein. Det sies at Barolo fra La Morra er mer parfymert og innsmigrende, mens vinen fra Barolo er mer kompleks. Jeg kjenner ikke Barolo godt nok til å gi uttrykk for en egen mening om det.
La Morra. Foto: Megan Mallen, CC BY 2.0 https://creativecommons.org/licenses/by/2.0, via Wikimedia Commons.
Det er ofte en utfordring å sammenholde et detaljert kart over vinområdet med kart over etappen. Av en eller annen merkelig grunn ser de som lager slike kart ut til å ha litt ulik oppfatning om hva som er viktig å få fram. Så selv om jeg har ganske detaljerte kart over vinområdene i Barolo, kan jeg ikke si hvilke produsenter syklistene skal passere.
Litt nord-øst for Barolo finner vi Barbaresco, også en utmerket vin laget av Nebbiolo. Det er vel ikke lenger politisk korrekt å bruke slike betegnelser. Men Barolo omtales som maskulin, og Barbaresco som mer feminin. Om Barolo er kongen, så er Barbaresco dronningen.
Det lages også utmerkede viner av Nebbiolo litt lenger nord i Piemonte, i Ghemme og Gattinare. Men vi skal ikke innom der i år. Neste vinstopp i dag er Alba. Alba DOC er en ganske ny klassifisering. Den dekker et ganske stort område og mange vinstiler. Det kan være blandingsviner og endrueviner. Rundt 15 ulike druesorter er tillatt, så her blir det vanskelig å identifisere en typisk stil for denne DOCen.
Men det er også mer spsifikke klassifiseringer, som Barbera d’Alba. Produksjonsområdet overlapper med produksjonsområdene for Barolo og Barbaresco. Noen deler av området er bedre egnet for Nebbiolo og noen er bedre for Barbera.
Barbera er en drue med kraftig farge, men viene er gaske lett (motstykket til Nebbiolo) høy syre og lite tannin. Den passer utmerket til pizza og pasta.
Hvis man skal ha vin i mat (saus) er man interessert i smak og syre. De fleste av mine sauser starter med en reduksjon av sjalottløk og vin, enten hvitvin eller rødvin. All alkohol fordamper i denne prosessen. Man kan gjerne bruke slanter til slikt, og det gjør ikke noe om en vinslant har stått i kjøleskapet noen dager før den brukes i en saus. Jeg pleier å ha to kartonger vin i kjøleskapet, til bruk i maten. Det er som regel en tysk Riesling og en Barbera, uten at barberavinen nødvendigvis kommer fra Alba. Jeg har prøvd å spørre kokker hva slags vin som er best egnet. Men jeg har ikke fått noe godt svar, annet enn at den skal være tørr. De bruker stort sett slantene de har igjen. Min erfaring er uansett at Riesling og Barbera fungerer utmerket til formålet. Jeg brukte en gang en kraftig portugisisk rødvin med mye tanniner. Men når den vinen ble kokt inn, opplevde jeg en saus med konsentrerte tanniner, og det var ikke det jeg ville ha.
Etter dette setter rytterne kursen mot regionhovedstaden Torino. Det er mulig å finne vin langs denne veien også. Men etter det vi har vært innom, vil det stort sett være en nedtur. Vi får besøke de et år giroen er i Piemonte, men ikke er innom de mest kjente vinområdene.
Italiensk vin
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Kjøp den fra Amazon UK.
Giro d'Italia 2023
- Etappene er presentert
- 2. etappe: Teramo - San Salvo
- 3.etappe: Vasto -- Melfi
- 4. etappe: Venosa -- Lago Laceno
- 5.etappe: Atripalda -- Salerno
- 6. etappe: Napoli -- Napoli
- 7. etappe: Capua – Gran Sasso d’Italia (Campo Imperatore)
- 8. etappe: Terni - Fossombrone
- 9. etappe: Savignano sul Rubicone – Cesena (Technogym Village)
- 10. etappe: Scandiano – Viareggio
- 11. etappe: Camaiore -- Tortona
- 12. etappe: Bra -- Rivoli
- 13. etappe: Borgofranco d’Ivrea – Crans Montana
- 14. etappe: Sierre – Cassano Magnago
- 15. etappe: Seregno – Bergamo
- 16.etappe: Sabbio Chiese – Monte Bondone
- 17. etappe: Pergine Valsugana - Caorle
- 18. etappe: Oderzo – Val di Zoldo
- 19. etappe: Longarone – Tre Cime di Lavaredo (Rif. Auronzo)
- 20. etappe: Tarvisio – Monte Lussari
- 21. etappe: Roma -- Roma
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2025
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.