I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 13: Borgofranco d’Ivrea – Crans Montana

Så ble det bruddseier i går, og en sterk avslutning fra Nico Denz som klarte å vinne spurten i bruddet fra front. Det var vel en “stille før stormen” etappe, hvor ufarlige ryttere fikk gå i brudd, mens sammenlagtkandidatene voktet på hverandre og kom samlet til mål.

<edit>Oppdatering: Etter langvarig tørke i Itaila har man nå fått kraftig regnvær. Så kraftig at man har kuttet den første delen av dagens etappe. Starten er flyttet til Le Chablé i Sveits, hvilket vil si at årets Cima Coppa er kuttet ut. Dagens etappe blir 74,6 km lang. De går rett på stigningen til Croix de Coeur. Maksimaltiden på etappene regnes ut med utgangspunkt i vinnertiden på etappen. Med en kort etappe med to heftige klatringer kan marginene bli små, og de typiske spurterne får ofte problemer med å komme innenfor tidsgrensen på slike etapper. Det er ikke lange nok transportstrekninger mellom toppene hvor de kan hente inn igjen noe av det de taper på veien opp. En kjedelig nyhet som også kom i dag, er at Mats Pedersen er ute, og ikke starter på dagens etappe.</edit>

Etappen i dag er 208 km lang, og den første i årets Giro som arrangøren har gitt fem stjerner. Den går inn i Sveits. Her er det fjell. Colle del Gran San Bernardo på 2469 m er årets Cima Coppi, altså det høyeste punkt i årets Giro. Det er samme høyde som Galdhøpiggen. Etappen har toppavslutning i Crans Montana. Crans Montana er et vintersportssted som består av de to landsbyene Crans og Montana, som i praksis har vokst sammen.

Dette er en av de etappene hvor det er grunn til å ta med etappeprofilen, og ikke bare kartet. Jeg regner med at vi vil se angrep på denne etappen.

Det er mulig rytterne er innom Caluso ved starten, før de forlater Piemonte. DOCG Erbaluce di Caluso er en hvitvin laget på druen Erbaluce i Caluso. Den er ganske nøytral og uspennende i stilen. Det lages også en passito, en søt dessvertvin laget av tørkede druer. Denne lages i begrensede mengder av små produsenter. Jeg har ikke smakt den. Er det noe jeg har erfart i min jakt på vin langs sykkeletapper, er det at det lages veldig mange gode dessertviner, ikke minst i Italia. Det er nesten synd vi spiser så lite dessert. Jeg tar med en lenke til episoden Dessertvin – slik velger du riktig fra Vinmonopolets podkast.

Herfra skal vi inn i Valle d’Aosta. Valle d’Aosta er en dal i grenseområdet mellom Italia, Frankrike og Sveits. De snakker et språk som er en slags blanding av italiensk og fransk. Det er ett klassifisert vinområde, Valle d’Aosta DOC, som er delt i syv underområder. Vindruene vokser i hovedsak i sydvendte skråninger, altså på nordsiden av dalen.

Det er vanskelig å få oversikt over vinene fra Valle s’Aosta. Det er mange små drueprodusenter, og selve vinproduksjonen domineres av kooperativer. Det dyrkes mange ulike druetyper, hvorav noen lokale. I det første området rytterne kommer inn i, Donnas, produseres det særlig rødvin på nebbiolo. Vinene kan i stil minne om nebbiolovinene fra de høyere delene av Piemonte og Valtellina i Lombardia. Mye rødvin lages av den lokale druen petit rouge og en del lokale slektninger.

Jeg innrømmer at jeg er svak for bamser, så da jeg fant vinen Moriondo Cuvee de Saint-Ours 2011 i Vinmonopolets liste, altså noen hellige bjørmer, falt jeg for fristelsen til å kjøp den. Men den finnes ikke lenger i listene. Det var dessverre ikke noen fin bamse på etiketten, så da nøyde jeg meg med en flaske. Det var ikke så lett å finne informasjon om denne vinen, men jeg fant den del i dette blogginnlegget. Det er en sjelden vin, av druer dyrket i 650 meters høyde. Mine svenskkunnskaper er ikke gode nok, så jeg er usikker på hva “oympade stockar” betyr, men jeg antar at det betyr upodede stokker. I det samme blogginnlegget står det at den er laget på “60 % cornalin och 40 % fumin – cornalin odlas ju även i Valais på andra sidan alpmassivet under namnet humagne rouge.”. Vinmonopolet oppga at den er laget av 100% cot. Jeg har litt vanskelig for å tro på denne opplysningen hos Vinmonopolet. Côt er et annet navn på den druen som er mer kjent som malbec, som vi finner i Bordeaux, Cahors, Loire og ikke minst har blitt populær i Argentina. Jeg finner ingen opplysninger om at denne druen dyrkes i Valle d’Aosta.

Skal jeg være ærlig, så ser det ikke ut som om de som har lagt inn opplysninger om viner fra Valle d’Aosta på Vinmonopolets nettsider har gjort en veldig god jobb. Jeg tror dette er opplysninger som er lagt inn av importørene, ikke av Vinmonopolet. Da jeg gikk gjennom Vinmonopolets viner fra dette området, merket jeg meg at det om rødvinen Moriondo Souches Meres 2011 står det at den er laget av 100% Furmint. Dette fikk jeg heller ikke til å stemme. Furmint er en grønn/gul drue, hoveddruen i den ungarske hvitvinen Tokaj. Det er tillatt med en viss andel grønne druer i en del rødviner. Går vi en del tiår tilbake var det tilatt med inntil 30% grønne druer i Chianti Classico. Det er ikke lenger tillatt med slike druer i Chianti Classico. Det er fortsatt tillatt med inntil 10% i Chianti som ikke har classico-status, for den del år siden var det også obligatorisk. Men det er ikke mulig å lage en rødvin på 100% grønne/gule druer. Det skal nok være 100% Fumin, som er en blå/svart drue som er en viktig drue i Valle d’Aosta. Nå er den vinen som omtales i blogginnlegget årgang 2012, mens den jeg kjøpte er 2011. Men jeg tror ikke på en fullstendig omlegging av produksjonen fra en årgang til den neste.

Vinmonopolet har 18 viner fra Valle d’Aosta, og i tillegg to typer brennevin. Av de 18 vinene er 6 hvitviner og 11 rødviner og en rosévin. Dette er ikke volumviner, så en del av disse vinene er bare tilgjengelige i spesialutsalgene. Brennevinet er en likør og den i Italia allestedsnærværende Limoncello.

Rytterne skal så over fjellet, før de sykler ned i Valais-dalen i Sveits.

Jeg syklet langt Rhônen i 2016. Jeg starter turen der Rhônen starter oppe i de sveitsiske alper, og da syklet jeg ned Valais-dalen. Men jeg klatret ikke opp til Crans Montana. Jeg liker meg best nede i dalen, i alle fall liker jeg best å sykle der. Flere av mine sykkelturer har gått medstrømst langs elver. Det ville nok blitt kjedelige etapper i et Grand Tour ritt, men det er fine turetapper. Det går ikke bare nedover. Det hender at elvene bukter seg slik at man ikke kan følge dem og man må over en høyde. Men det går mer ned enn opp. Dessuten har ikke mine dagsetapper vært på langt nær lengden på etappene i et ritt som Giro d’Italia.

De sykler blant annet gjennom byen Sion. Jeg syklet gjennom byen på vei nedover dalen, mens rytterne i Giroen sykler oppover.

Før jeg syklet gjennom stedet, forbant jeg Sion bare med navn på bedehus og et bibelsk sted i Israel. Og ikke minst følgende linjer fra Jacob Sandes tekst til visen “Etter ein rangel”:

Eg skal aldri skråla viser meir
I laddevins rus
Men synge åndelege songar
I Sions bedehus.
Trur eg.

Jeg kan ikke skryte på meg å være veldig Bibel-kyndig. Men jeg husker Sions Berg som et navn fra Bibelhistorien, som vi måtte lære den gangen jeg gikk på skolen. Den gangen var det ingen som reagerte, i alle fall ikke offisielt, på en forkynnende kristendomsundervisning i skolen. Siden Giroen skulle innom Sion, måtte jeg oppdatere meg litt om dette. Sion har visst vært betegnelsen på flere områder rundt Jerusalem, og Sion er ifølge Store norske leksikon betegnelsen på Tempelhøyden i Jerusalem. Ifølge samme kilde brukes Sion-berget i dag om en høyde rett sør for den armenske bydelen i Jerusalem. Det er i alle fall mye fjell rundt sveitsiske Sion. Det er i alle fall ikke Oljeberg, men kanskje delvis vinberg.

Sveits er et land med mange innvandrere. Jeg syklet der mens det var fotball-VM i 2016, og jeg fikk inntrykk av at en del hadde en litt schitzofren holdning til fotballagene. Det var ganske typisk med to flagg, som her hvor det var portugisisk og sveitsisk. Jeg regner med at det var portugisere som hadde innvandret til Sveits, og forsøkte å holde med begge lagene.

Vi er i den delen franskspråklige delen av Sveits, Romandie. Her heter dalen Valais. Det produseres en god del vin i Valais.

Det produseres vin i store deler av, jeg vil si overraskende store deler av sveits. Jeg forbinder Sveits mer med vintersport, sjokolade, gjøkur (og andre klokker) og banker med en litt tvilsom praksis, heller enn med vin.

80% av den sveitsiske vinen dyrkes visstnok i den fransktalende delen av Sveits. I det området vi er i virker Lac Léman eller Genfersjøen som et stort varmemagasin som gir et ganske mildt klima. Skjønt hvor mye virkning sjøen har som varmemagasin når vi kommer oppover dalen, er jeg usikker på.

Den mest vanlige druen i dette området er Chasselas. Det sies at høstingsutbyttet er alt for stort, og at det derfor ikke lages særlig interessant vin. Men enkelte produsenter lager god vin. Det meste av vinen blir drukket lokalt.

Det dyrkes stadig mer rødvin i Sveits, først og fremst laget av Pinot Noir. Men det lages også rødvin av Gamay, og av det de kaller Dôle, som i følge Jancis Robinson er en blanding av Pinot Noir og Gamay.

Som jeg har sagt noen ganger, vil jeg gjerne ha lokal vin når jeg er i et vinproduserende område. Så når jeg er i Sveits, da drikker jeg sveitsisk vin (eller sveitsisk øl). Men jeg har ennå ikke funnet noen sveitsisk vin som det er verdt å lete etter utenfor landet. Det er kanksje like greit, for det er lite vin, omtrent bare 2% av produksjonen, som eksporteres. Skjønt Jancis Robinson skriver skriver at det finnes små produsenter som produserer god kvalitet, først og fremst av rødvin, men at lite av denne vinen kommer ut på det vanlige markedet. Som alt annet fra Sveits er sveitsisk vin dyr. Jeg synes den er overpriset. Man får mye mer for pengene om man kjøper vin fra andre land. Vinmonopolet har seks viner fra Valais, som koster fra 290 til 430 kroner. I den prisklassen finner man mye god vin fra andre land.

Italiensk vin

Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2023

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.

Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

Olav Torvunds blogg