Det ble en amputert etappe i går. Einer Augusto Rubio Reyes tok etappeseieren. Andreas Leknessund tapte syv sekunder til sine viktigste konkurrenter, men beholdt fjerdeplassen i sammendraget. Da jeg skrev inn en oppdatering til gårsdagens etappe etter at det ble klart at den ble forkortet, ga jeg uttrykk for at noen utpregede spurtere kunne få problemer med tidsgrensen på det som ble en kort etappe med kraftige klatringer. Jeg har ikke sett hva tidsgrensen ble. En stor grupetto kom i mål 20:56 etter vinneren. Jonas Iversby Hvideberg kom i mål som nr. 119, 21:11 etter vinneren. Den siste som står på den listen jeg har sett, Alessandro Verre på 135. plass, var 25:23 etter vinneren. Hvor mange som startet, og om noen av de kom utenfor tidsgrensen, vet jeg ikke.
I dag skal vi fra Sveits tilbake til Italia. Etappen er 194 km lang, men en ganske kraftig stigning på begynnelsen, og deretter mest nedover mot mål.
Været begynner å få stor betydning i Giroen. Valais/Wallis kan se ut til å ligge i regnskyggen, så enn så lenge er ikke værmeldingen så verst ved starten. Det er meldt regn når rytterne kommer ned fra fjellet på italiensk side, men ikke et voldsomt styrtregn som det vi så ved det som skulle ha vært sarten på gårsdagens etappe. På den annen side: Om jeg har forstått det rett er slikt styrtregn vanskelig å forutse, også for meteorologer.
Vi er fortsatt i Sveits. Sveits er et land med fire offisielle språk: Tysk, fransk, italiensk og reto-romansk. Språkgrensen mellom fransk og tysk går i dagens starby: Sierre. I går skrev jeg at dalen heter Valais. Vi fortsetter et stykke oppover den samme dalen, men nå heter den Wallis, som er det tyske navnet.
De gangene jeg har vært i flerspråklige områder har jeg blitt overrasket over hvor skarpe slike språkgrenser kan være. Sydvest for Sierre er det fransk og bare fransk. Nordøst for Sierre er det tysk, og bare tysk. Jeg bodde på et hotell i Vispenterminen. Damen som drev hotellet fortalte at hun i utgangspunktet var franskspråklig, men hadde valgt å flytte til et tyskspråklig område. Hun var oppgitt over hvor lite villige folk var til å lære de andre språkene. Første gang jeg opplevde noe tilsvarende var i Montreal i Canada. Montreal ligger i delstaten Quibec, men bare ca 100 km fra grensen til USA. Ca halvparten av innbyggerne er engelskspråklige og ca halvparte franskspråklige, men det er liten kontakt mellom de to språkgruppene. Jeg var forbauset over hvor dårlig de franskspråklige snakket engelsk. Jeg var på en konferanse på det franskspråklige universitetet (men konferansespråket var engelsk). En professor fra det engelskspråklige universitetet i Monteral fortalte at dette var første gang han besøkte det andre universitetet. Men vi må tilbake til Sveits og Giro d’Italia.
Litt lenger opp i dalen kommer rytterne til Visp. Der kan man ta opp til Vispenterminen, hvor de hevder å ha Europas høyestliggende vinmarker, på 1150 meter. Det er ikke helt sant, men det er høyt. Jeg må innrømme at da jeg var i Vipsenterminen tok jeg bussen opp fra Visp. Jeg hadde hatt en ganske hard klatreetappe dagen før, og var lite lysten på å sykle 9,3 km med 790 meter stigning opp vil Vispenterminen, med feriebagasje. De sveitsiske potsbussene tar med sykler.
Siden de hevder at dette er Europas høyeste vinmarker, måtte jeg undersøke det litt nærmere da jeg var der. Da jeg kom opp fant jeg et godt tilbud på Hotel Rothorn, ikke langt fra der jeg sto. Jeg hadde et stort rom med veranda og en fantastisk utsikt, og det var en hyggelig dame som drev hotellet.
Skulle man ta en tur til Visperterminen, kan jeg trygt anbefale Hotel Rothorn.
Vinen lages av druen Heida. Det er en aromatisk drue, visstnok en traminer. Den gir en aromatisk hvitvin. Selv skulle jeg ha ønsket den litt tørrere. Er man interessert i vin, er dette en vin man bør smake om muligheten byr seg. Men det er ikke en vin det er verdt å anstrenge seg mye for å finne, om man ikke er i området.
Men er det så de høyestliggende vinmarkene? Det er ikke sant. Man skal alltid ta slikt som markedsføres som høyeste, laveste, største, osv med en viss klype salt. Jeg holder meg til den informasjonen sveitserne selv gir, og da var det kanskje ikke de høyste vinmarkene likevel. Men det er uansett verdt å smake på vinen, og jeg synes det var verdt turen opp dit. Ifølge den sveitsiske nettsiden er dette de høyestliggende vinmarkene:
- På Kanariøyene er det vinmarker opp til 1600 meter.
- På Kypros er det vinmarker opp til 1500 meter ved Limasol, og opp til 1250 meter næt Paphos.
- I Spania skal det være vinmarker opp til 1300 i fjellene ved Granada.
- I Valée d’Aosta, i de Italienske alper (hvor man skulle ha syklet i går, om ikke regnet hadde skylt bort den delen av etappen), skal det være vinmarker opp til 1225 meter.
- Verdens høyestliggende vinmarker er, fortsatt ifølge sveitserne, ved foten av Andesfjellene i Argentina, hvor vinmarken El Arenal ligger på ca 3.000 meter.
Men vi skal litt lenger opp dalen til Brig. Sveits er et land med godt utbygd jernebanenett (og bussnett). Mange av jernbanestrekningene er smalsporet. Kommer man opp dalen til Brig er det på normalspor. Men vil man videre oppover dalen må man over på smalspor. Men det er tunneler som kommer nordfra. Jeg har reist den strekningen fra Bern da jeg skulle sykle langs en annen elv: Rhinen, og tok toget til Andermatt og Oberalppass. Det er omtrent der Rhinen starter. Mens Rhönen starter med smeltevann fra en bre, er Rhinen et eksempel på at mange bekker små blir til en stor Å. Hvilken av disse bekkene som egentlig er starten på Rhinen er ikke godt å si. Men de starter i dette området. Man kan også ta toget fra Brig i en annen tunnel gjennom Alpene til Italia. I Norge får vi ofte høre at det er så mye fjell her, og derfor er det vanskelig å bygge ordentlig jernbane. I kåringer av de beste toglandene kommer ofte Sveits og Østerrike på topp. De har fjell der også. Men de har ikke de fjordene vi har på Vestlandet, så vi har noen utfordringer de ikke har. Mens Norge liker å skryte av at vi har de lengste veitunnelene, finner vi i disse områdene de lengste jernbanetunnelene. Jeg ville ha foretrukket jernbanetunneler også i Norge.
Uansett kan syklistene ikke ta veien gjennom en tunnel. De må sykle over fjellet. Når de har kommet over fjellet skal de ned i Ossolandalen. Området DOC valli Ossolande ligger rundt byen Domodosola. Området fikk DOC-klassifisering i 2009. Som i andre alpeområder har noen villet revitalisere en nærmest utdøende vintradisjon. I Italiensk vin nevnes Cantine Garonne som en av pionerene. Det meste av vinen lages av nebbiolo (som her kalles prünent), men de lager også vin av merlot og chardonnay, og viner som beskrives som blandingsviner av piemontesorter. Jeg finner ikke vin herfra i Vinmonopolets lister. Jeg vil anta at den er vanskelig å finne utenfor produksjonsområdet.
Vi kommer så ned til innsjøen Lago Maggiore. Det er den vestligste av de tre store prealpine innsjøer i Europa, og den neststørste etter Gardasjøen. Den ligger ikke veldig høyt, 191 moh, og slike innsjøer virker stabilisrende på klimaet. Klimaet beskrives som mildt, og det vokser eksotisk planter i områdene langs innsjøen.
Etappen holder seg på østsiden av Lago Maggiore, som er Piemontesiden. Sjøen utgjør for en stor del grensen mellom Piemonte og Lombardia. Jeg klarer ikke å finne noen interessante viner langs siste del av etappen.
Italiensk vin
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Kjøp den fra Amazon UK.
Giro d'Italia 2023
- Etappene er presentert
- 2. etappe: Teramo - San Salvo
- 3.etappe: Vasto -- Melfi
- 4. etappe: Venosa -- Lago Laceno
- 5.etappe: Atripalda -- Salerno
- 6. etappe: Napoli -- Napoli
- 7. etappe: Capua – Gran Sasso d’Italia (Campo Imperatore)
- 8. etappe: Terni - Fossombrone
- 9. etappe: Savignano sul Rubicone – Cesena (Technogym Village)
- 10. etappe: Scandiano – Viareggio
- 11. etappe: Camaiore -- Tortona
- 12. etappe: Bra -- Rivoli
- 13. etappe: Borgofranco d’Ivrea – Crans Montana
- 14. etappe: Sierre – Cassano Magnago
- 15. etappe: Seregno – Bergamo
- 16.etappe: Sabbio Chiese – Monte Bondone
- 17. etappe: Pergine Valsugana - Caorle
- 18. etappe: Oderzo – Val di Zoldo
- 19. etappe: Longarone – Tre Cime di Lavaredo (Rif. Auronzo)
- 20. etappe: Tarvisio – Monte Lussari
- 21. etappe: Roma -- Roma
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2025
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.