I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 16: Sabbio Chiese – Monte Bondone

Så ble det Brandon McNulty som tok den siste eappeseieren før hviledagen. Etter Bruno Armirails innsats på lørdag overrasket egentlig ikke at han ikke helt klarte å henge med sammenlagtfavorittene søndag, og tapte 31 sekunder. Men han har fortsatt den rosa trøyen, og rekkefølgen er den samme.

Det har også kommet melding om at Mark Cavendish har annonsert at han legger opp etter sesongen. Han har ikke vunnet noen etapper i giroen, men har vist at han fortsatt kan henge med blant de raskeste i en spurt, som egentlig er ganske utrolig for en rytter som har fylt 38 år.

Jeg har til en tidligere etappe skrevet at vi ser et generasjonsskifte, og Mark Cavendish er så avgjort i den eldre generasjonen her. Andreas Leknessund ligger per i dag 20 sekunder etter Joao Pedro Almeida i konnkurransen om den hvite ungdomstrøyen. Det er lov å håpe at han skal klare å sikre seg den når giroen avsluttes i Roma.

Dette er første etappe etter den andre hviledagen. Det er nok mange ryttere som er grundig slitne nå, og ikke ser fram til den siste uken. Det kan være litt ulikt hvordan rytterne kommer i gang på dagens etappe. For spurterne gjenstår det to flate etapper, i tillegg til fire harde fjelletapper. I dag er det 198 km fjelletappe med toppavslutning. Den starter litt nedover og går ganske flatt langs Gardasjøen. Rytterne får i det minst kjørt seg varme før de møter fjellene.

Etappen starter i Lombardia, og går relativt flatt mot nord-øst langs Gardasjøen, før etappen svinger inn i Trentino-Alto Adige, hvor rytterne møter fjell. Slik er profilen på dagens etappe:

Langs starten finner jeg mer om ost enn om vin, og jeg må bare erkjenne at mine kunnskaper om italiensk ost er relativt begrenset. Så her har jeg ikke noe å bidra med.

Holder vi oss til vin, er vi i områdene DOC Garda og DOC Rivera del Garda Classico. Dette er ikke viner jeg hadde festet meg ved, før jeg begynte å lete etter viner langs etappene i Giro d’Italia. Hvis vi hadde reist sørover langs og rundt Gardasjøen, ville vi ha kommet over i Veneto, og området DOC Garda er felles for Veneto og Lombardia. Men etappen går nordover langs Gardasjøen og inn i Trentino-Alto Adige.

DOC Garda er et stort område. Det er 18 tillatte druesorter, i praksis et bredt utvalg av det man kan kalle europeiske standarddruer. Det produseres mange endrueviner i området, og igjen synes det vanskelig å trekke fram noe som er stedstypisk. Det hører med i bildet at den beste vinen gjerne blir produsert og sollgt under andre, overlappende klassifikasjoner. I Veneto Bardolino, Valpolicella og Soave, og i Lombardia som Riviera del Garda Classico, som vi kommer til.

Riviera del Garda Classico ligger på Lombardiasiden av Gardasjøen. Hvitvinen herfra skal lages av minst 50 Rieslling eller Welschriesling, som også kalles Riesling Italico. Welschriesling er en hvit/grønn drue som dyrkes ganske mye i Sentral- og Østeuropa. Den gir en nøytral og lett vin, men mye syre. En vin som gjennomgående beskrives som uinteressant. I den syd-østlige delen av Østerrike kan den gi en god Trockenbeerenauslese, men dit skal vi ikke denne gangen.

Til tross for navnet har Welschriesling ikke noe slektskap med Riesling. Andre godkjente druer kan utgjøre de resterende 50%, men bare 5% kan være aromatiske druer. Jeg har ikke sett noen oversikt over hvilke druer som i denne sammenhengen anses for aromaiske.

Det ser ut til å eksistere tre varianter av den røde Riviera del Garda Rosso: Di Mocasina, di Stefano og Gentile, uten at jeg har forstått forskjellen mellom dem. De må inneholde minst 30% av druen Groppello, en drue som er ukjent for meg. I Veneto kalles den Rossignola, uten at jeg ble så mye klokere av det. I Riviera del Garda Rosso skal det være minst 30% av denne, men det er vanlig med mer, opp til 60%. Det kan være inntil 25% til sammen Sangiovese, Marzemino og Barbera. Andre druer kan utgjøre 25%, men maksimalt 10% av det som karakteriseres som Bordeaux-druer. Jeg antar at det er Cabernet Suvignon og Merlot, men jeg har ikke sett noen nærmere opplysninger om dette. Det finnes også en endruevariant laget av Groppello, men den er sjelden.

Det lages også rosé og en musserende rosé av de sammen druene som Riviera del Garda Rosso.

Ved nordendende av Gardasjøen kommer vi inn i Trentino-Alto Adige. I denne regionen produseres det ikke mye vin. Men her lager de noe av den beste hvitvinen i Italia, og den nestbeste musserende vinen, etter Franciacorta.

Trentino — Alto Adige  er egentlig to områder, Provinsen Bolzano i nord, og provinsen Trento, gjerne kalt Trentino i sør. Alto Adige ligger lengst nord, og er et i hovedsak tyskspårklig område- Det italienske navnet er Alto Adige, mens det tyske navnet er Süd Tirol. Når vi kjøper epler og eplejuice fra Süd-Tirol, er det fra dette området de kommer. Adige er Italias nest-lengste elv etter Po. Litt syd for Bolzano renner elven Eisack (Isarco på italiensk) sammen med Adige. Sammen med Adige nedefor Bolzano danner de en slags Y, med Bolzano omtrent i splittpunktet.

Men vi er i Trentino, og skal la Alto Adige ligge denne gangen.  Det er flere overlappende områder her.

Trentino DOC er et paraplyområde som omfatter hele Trentino. Innenfor dette er Trento DOC og flere andre underområder som vi skal komme tilbake til.

Innenfor Trentino kan man skille mellom tre hovedtyper av vin:

  1. Trentino etterfulgt av en av fire typebetegnelser: Bianco, Rosato (Kretzer), Rosso eller Vino Santo.
  2. Trentino etterfulgt av en druesort, hvor minst 85 % utgjøres av den eller de nevnte druesort(er). Det kan være en av 18 druesorter.
  3. Trentino etterfulgt av navnet på et underområde.

Vin Santo er en søt vin som lages på den lokale druen Noisola. Den kan være verdt å lete etter. Men produksjonsområdet er bare 6 ha. Det er mindre enn Slottsparken. Så det er ikke lett å finne denne vinen. De øvrige vinene i kategorien Trentino + typebetegnelse er det ikke verdt å feste seg ved.

Over 70 % av vinene er Trentino + druesort. Chardonnay er den dominerende drueseorten. Men rådet er å legge større vekt på produsent enn druesort. Da får vi også ta med de produsentene de nevner: Cantina la Vis, Cavit*, Instituto Agradio de San Michele alla’Adige, Pojer & Sandri, Cesoni, Pravis, Maso Furli, Longarvia, de Tarczal, Gaienhof og Letari.

Vi tar også med området Sorni, hvor det lages en Sorni Bianco og Sorni Rosso. Kooperativet La Vis er helt dominerende. Det siste området er Teroldego Rotaliano. Vinene kan være alt fra lyse, lette og likegyldige, til kraftige, konsentrerte og mørke. Foradori* ser ut til å være den ledende produsenten. Teroldego er en interessant drue som kan gi god og kompleks vin hvis avkastningen begrenses — noe som ikke alltid skjer. Denne druen var helt ukjent for meg, inntil jeg måtte finne egent vin til en Giro d’Italia etappe i dette området for noen år siden. Noe av det som har vært mest spennende for meg ved å skrive dette, er alle de ukjente, og ofte utmerkede druesortene og vinområdene jeg har måttet gjøre meg kjent med.

Trento DOC er litt mindre, men stort sett overlappende med Trentino DOC. Her produseres en av Italias beste musserende viner med “metodo classico”, altså i samme type prosess som Champagne. 40 % av Italias musserende vin produsert på denne måten kommer fra dette området. Det er sponsoravtaler som avgjør hva slags vin det søles med når en seier skal feires, og det en prosecco. Men skal man feire etter denne etappen bør man heller velge en musserende vin fra Trento. Når mna har lagt så mye arbeid ned i å få fine bobler i en flaske, da bør flasken åpnes forsiktig uten at man søler. Det er trist å se at man søler med vin som man gjør nå det skal feires.

Det er tillatt å bruke druene Chardonnay, Pinot Bianco, Pinot Nero og Pinot Meunier, altså de tre druene som benyttes i Champagne, pluss Pinot Bianco. I praksis dominerer Chardonnay.

Huset Ferrari har vært sentral i utviklingen av denne vinen. Grunnleggeren, Giulio Ferrari, hadde blant annet studert vinproduksjon i Champagne, og hadde åpenbart lært et og annet der som han tok med seg hjem.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2023

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.