Spenningen holder seg i sammenlagtkonkurransen. Dessverre faller Andreas Leknessund litt og litt nedover på listen, og er nå nr. 9.

I dag skal det hele avgjøres, med en 18,6 km lang bakketempo. I alle fall er slutten en ganske heftig stigning. Den som skal vinne en grand tour må særlig være god i to øvelser: Klatring og tempo. De som vinner massespurter vinner poeng, men de vinner ikke tid. De som er kandidater til gode sammenlagtplasseringer får i praksis aldri gå i brudd, så de vinne stort sett ikke på denne måten heller, selv om et brudd kan få ganske stor ledelse på hovedfeltet. Tid vinner man på tempoetapper og harde klatreetapper. I dag får vi en kombinasjon av begge deler. På en etappe som i dag, er hver rytter alene. Det hjelper ikke å ha et sterkt lag, de får ingen nytte av det i dag uansett. På en etappe som dagens kan man vinne mye og tape alt.

Det er en heftig etappe. Jeg ville ikke ha klart å komme opp i det hele tatt, annet enn på elsykkel. De siste 7,3 km har en gjennomsnittlig stigning på 12,1%, med maksimal stigning på 22%. Jeg antar at den del vil velge en landeveissykkel fremfor temposykkel på denne etappen, om de ikke velger å bytte sykkel når de går inn i den avsluttende stigningen. Jeg tar med profilen på etappen, før jeg tar kartet: