I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 21: Roma – Roma

Så klarte Primoz Roglic å ta de nødvendige sekunder på Geraint Thomas og Joao Almeida, til tross for kjedelige tekniske problemer. Andreas Leknessund sikret sin åttendeplass. Jeg regner ikke med at dagens etappe vil endre noe på dette.

Alle veier fører til Rom, sies det. Men denne gangen starter veien i Roma og kommer tilbake dit. Man har valgt en slags “Tour de France”-avslutning, men en ganske kort etappe som avsluttes med en rundløype inne i byen. Etappen starter i Roma, går ut til kysten hvor den snur og går igjen inn til Roma, hvor det asluttes med en 11,5 km runde som skal sykles ti ganger. Totalt er etappen 135 km. Det er flatt, i alle fall ingen stigninger som man vil regne med i sammenhenger som dette.

Da Giro d’Italia forsøkte seg med avslutning i Roma i 2018 var det ingen stor suksess. Mange mente at de trange og svingete gatene inne i Roma ble for farlige. Det ser ikke ut til å være helt den samme runden som skal sykles i år, så vi får i alle fall håpe at de har planlagt godt.

Jeg venter at vi vil se en typsk “Tour de France”-avslutning, hvor det meste av etappen er parade, til de kommer til rundene inne i byen. Da kommer det til å bli en del angrep, og spurterne gjør opp om etappeseieren til slutt. Slik er avslutningsrunden inne i Roma:

Den siste uken i Giro d’Italia har ofte vært noen knallharde fjelletapper, før det hele ble avsluttet med en tempoetappe. De typiske spurterne hadde lite å hente, og var ikke til stor hjelp for sine kapteiner i fjellene. Det var fristende å kjenne etter om man ikke hadde en gammel skade eller visse sykdomstegn, som kunne begrunne at man valgte å bryte etter den siste hviledagen. Kanskje vil den type avslutning som man har valgt i år gjøre det litt mer frisende for spurterne å pine seg gjennom fjellene og fullføre.

Når Tour de France slutter i Paris, er vi så heldige at champagne på mange måter er den lokale vinen i Paris. Vi skal i alle fall ikke langt ut av byen for å finne den. Slik er det ikke i Roma. Vi er i regionen Lazio. Det produseres en god del vin her. Men produsentene har et stort lokalt marked i Roma, og mitt inntrykk er at italienere i stor grad er lokalpatrioter. Så vinprodusentene får god avsetning på sin vin, selv om den ikke er særlig interessant.

Vinene produsert i de nærmeste områdene rundt Roma kan enten klassifiseres som DOC Roma eller IGT Lazio. DOC Roma er relativt ny, den ble opprettet i 2011, og dekker omtrent hele Roma-provinsen. Den overlapper med andre klassifiserte områder i regionen. Den har så langt ikke slått noe særlig an.

Produsentene foretrekker i stor grad å klassifisere sin vin som IGT Lazio, en klassifisering som tillater et stort antall druer og vinstiler.

På veien fra grensen mot Østerrike til Roma, ville jeg ha valgt en omvei om den byen hvor Giro d’Italia ofte har blitt avsluttet: Milano. Herfra ville jeg ha tatt med Italias beste musserende vin: Franciacorta. Det er en vin som passer utmerket til avslutningen på en Grand Tour, som Giro d’Italia.

En liten avsporing om Franciacorta til slutt. Da Ingvild Tennfjord bestemte seg for å bli vinjournalist, gikk hun ganske høyt ut, og sa at hun skulle bli verdens beste vinjournalist. Hun er tross alt fra Bergen, og beskjedenhet er ikke kjent som en utpreget bergensk dyd. Hun tok mange kurs og reiste rundt for å lære mer om vin. Hun er kanskje ikke den av vinskribentene som kan mest om vin. Men hun skriver godt, og det er tross alt det viktigste når det ikke skal bli for nerdete.

Som gjest i Vinmonopolets podkast episode 205, forteller hun om veien fram til å bli vinjournalist. På et av kursene, med mange som hadde mer erfaring med vin enn henne, snakket alle lett og uanstrengt om Franciacorta, og hun ante ikke hva det var. Så hun måtte ut på toalettet for å google Franciacorta. Dere som har fulgt dette, vet i alle fall hva en Franciacorta er.

Da var det slutt på årets Giro. Tilfeldighetene vil at jeg reiser til Roma om to dager Da har de forhåpentligvis ryddet opp etter Giro d’Italia. Og dessverre sier værmeldingen at det vil bli regn. Men det er bare noen uker til Tour de France starter. I år starter den i Bilbao i spansk Baskerland. Så vi starter med baskisk vin 1. juli.

Som vanlig er jeg på denne tiden frustrert over at Tour de France ikke publiserer kart over etappene før noen få uker før Touren starter. Foreløpig har jeg bare en ganske overordnet oversikt over etappene i årets Tour, og vi må ned i detaljene når vi skal velge vin. Giro d’Italia publiserer disse kartene samtidig med at etappene offentliggjøres i oktober året før giroen, hvilket gir tid for planlegging. Jeg har verken tid, lommebok eller lever til å teste en rekke ulike viner kort tid før syklistene skal ut og konkurrere. Men i månedene før giroen kan jeg velge ut og anskaffe noen viner som jeg har lyst til å smake før giroen. Tour de France offentliggjør dette en gang i løpet av juni, og da kan det bli lite tid til å kjøpe inn og smake viner fra for meg nye områder.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta