Det ble en heftig åpningsetappe. Det var morsomt med et tvillingoppgjør i går. Det ble verken klatretrøye eller etappeseier til Uno-X, men de viste at de har noe i Tour de France å gjøre. Det var trist å se at Eneric Mas måtte bryte etter en velt. Om Richard Carapaz starter dagens etappe etter gårsdagens velt, er ikke klart når dette skrives. Torstein Træen har fått konstatert et mindre brudd i albuen, så det er foreløpig uklart om han starter på dagens etappe.

Dagens etappe er 208,9 km lang. Den starter på et fjellplatå på drøyt 500 meter, og ender ved havet. De går mer ned enn opp, men det går ganske mye opp og ned før de kommer i mål. Det er fem kategoriserte stigninger, den siste er en andrekategori. Det spørs om spurterne henger med over denne, slik at de kan spurte om etappeseier.

Vi starter et stykke inne i landet og skal ut til kysten. Når vi nærmer oss kysten kommer vi til de samme vinene som vi var innom i går. Innover i det baskiske fjellandskapet er det, så langt jeg har klart å finne ut, ikke vinproduksjon av betydning.

Den 21. juni 1813 var det et slag ved Vitoria. På den ene siden sto den spanske, portugisiske og britiske hæren ledet av Arthur Wellesley, 1st hertug of Wellington. På den andre siden sto den franske hæren ledet av Joseph-Napoléon Bonaparte, bror til Napoleon Bonaparte. Wellington vant dette slaget. Johann Nepomuk Maelzel, han som fant opp metronomen, overtalte Ludwig van Beethoven til å komponere et verk som skulle feire denne seieren. Verket, Wellingtons Sieg oder die Schlacht bei Vittoria, Wellingtons seier i slaget ved Vitoria, er Beethovens verste komposisjon. Noen har kalt dette den verste komposisjonen komponert av en av de store komponistene. I alle fall så lenge vi holder oss til deres publiserte komposisjoner. Den har en form som gjør at Beethoven kunne ha kalt den en symfoni, og noen kaller den en krigssymfoni. Heldigvis valgte Beethoven å ikke kalle den en symfoni, da det hadde gjort det mye vanskeligere å ignorere verket. Det var den av Beethovens komposisjoner som var mest populær i hans samtid, og han tjente godt på den — noe han ikke hadde noe imot. Men han var nok sørgelig klar over at dette var veldig langt fra en av hans beste komposisjoner. Uansett: Her er den, med Berliner Filharmonikerne, dirigert av Herbert von Karajan.

Startbyen Vitoria-Gasteiz ligger ved foten på sydsiden av Sierra de Cantabris. Tar vi turen over dettee fjellet, kommer vil til et av Spanias mest kjente vinområder: Rioja. Rioja ligger langs elva Ebro nord i Spania. Jeg må erkjenne at mine kunnskaper om spansk vingeografi har vært for dårlige. Lenge trodde jeg at Rioja lå mye lenger syd enn hva området faktisk gjør. Heldigvis kan man stadig lære noe nytt.

Rioja var det første vinområdet i Spania som fikk klassifikasjon DO, nå DOCa (Denominación de Origen Calificada). Noen har hevdet at Rioja hvilte for lenge på sine laurbær som den høyest klassifiserte og mest kjente vinregioenen i Spania, og at andre områder passerte Rioja, som ikke riktig hadde våknet. Jeg kjenner ikke spansk vin godt nok til å kunne mene noe om det.

Rioja er delt i tre underområder: Rioja Alta (øvre Rioja), Rioja Alavesa og Rioja Baja (nedre Rioja). Den høyestliggende delen av Rioja Alta, samt Rioja Alavesa, regnes som de beste områdene. Vi holder oss i Rioja Alavesa, som er den baskiske delen av Rioja, på nordsiden av elven Ebro. Skjønt vi behandler dette på et så overordnet nivå at vi ikke behøver å bry oss så mye som underområder. Vi er i provinsen Baskerland, ikke La Rioja. At denne delen ligger i Baskerland, ble en slags unnskylding for å inkludere dette området i omtalen av en etappe som går i Baskerland. Men det hører uansett til vinområdet Rioja. Administrative grenser og grensene for vinområder er ikke alltid sammenfallende. Her har topografien betydd mer enn det administrative. Området ligger i lé av det som er en del av den cantabriske fjellkjeden, og er dermed i stor grad spart for de kjølige atlanterhavsvindene. Kanskje ligger det også i regnskyggen, og får en føhnvind. Men dette kan jeg for lite om.

Litt om spansk vinklassifiering.

• DOCa (Denominación de Origen Calificada) er det høyeste nivået. Det tilsvarer DOCG i Italia.
• DO (Denominación de Origen) er det nest høyeste nivået. Det tilsvarer AOP i Frankrike og DOC i Italia. Frankrike har ikke et nivå som tilsvarer DOCa/DOCG.
• VP (Vino de Pago) er en klassifisering for enkeltprodusenter som faller utenfor DO/DOCa klassifiseringen, gjerne fordi de ligger utenfor et klassifisert område eller fordi vinstilen ikke korresponderer med klassifiseringen. Men det er produsenter på et høyt nivå. Jeg kan tenke meg at de såkalte “supertoscanerne” i Italia ville ha passet inn i en slik kategori — som ikke finnes i den italienske vinklassifieringen. Det er 14 VP-klassifiserte produsenter i Spania. I Frankrike har Chateau Grillet, ved Còte Rotié i Rhône en egen klassifisering, som bare omfatter denne ene produsenten. Men det er en AOP-klassifisering, det er ikke en egen klassifiseringskategori.
• VC (Vino de Calidad con Indicación Geográfica) vin med geografisk indikajson er nivået under DO, men over landvin. Det tilsvarer det franske IGP og det italienske IGT.
• VT (Vino de la Tierra) er landvin, som tilsvarer Vin de Pays i Frankrike.

Det produseres mest rødvin i Rioja, som utgjør ca 75% av produksjonen. Om jeg skal være ærlig, tenker jeg på Rioja bare som rødvin, og er neppe alene om det. Men ca 15% av produksjonen i Rioja er rosévin, og ca 10% er hvitvin. Det produseres også noe musserende vin, men det ser ikke ut til å være så mye at det er statistisk signifikant. Hvitvinene lages av druene Malvasia, Viura og Garnacha Blanca. Det er alt jeg i denne omgang vil si om hvite viner fra Rioja. Enn så lenge har jeg ikke smakt verken hvitvin eller rosévin fra Rioja.

Så til rød Rioja. Hoveddruen er Tempranillo. Men man bruker også druene Graciano, Mazuelo og Garnacha. Jeg er mer fortrolig med de franske enn de spanske druenavnene. Mazuelo er den samme som Carignan, og Garnacha er den som kalles Grenache i Frankrike. Noen produsenter bruker også noe Cabernet Sauvignon. Marqués de Riscal nevnes som en produsent som også bruker Cabernet Sauvignon. Hvis du vil vite mer om druen Tempranillo, kan du gå til Vinmonopolets podkast episode 78 Tempranillo – bli kjent med druen.

Rioja har en lang historie med vinproduksjon. Romerne brakte vinen hit, som til så mange andre områder. Vinproduksjonen blomstret fra ca 200 før vår tidsregning, til omtrent år 600. Under maurernes okkupasjon av Spania og fram til senmiddelalderen, forfalt vinproduksjonen. Skjønt jeg tror ikke maurerne kom så langt nord som vi er nå. Igjen er det sider ved spansk historie som jeg ikke kjenner særlig godt.

Fra 1500-tallet begynte vinproduksjonen igjen å ta seg opp, og nådde nye høyder på slutten av 1800-tallet. Vinlusen phylloxera som tok knekken på det meste av europeisk vinproduksjon, og i andre halvdel av 1800-tallet var det meste av vinstokkene i Frankrike ødelagt. Men Spania hadde til da sluppet unna. Vinhandlere fra Bordeaux orienterte seg da mot bl.a. Rioja for å kjøpe vin, og det var med dem praksisen med lagring av vin på eikefat ble innført i Rioja. Men i 1901 kom pylloxeraen også til Rioja.

Rød Rioja har typisk vært fatlagret, med smak av vanilje, krydder og tørket frukt. Rioja selges gjerne med fire lagringsbetegnelser. Om jeg har forstått det rett, er dette generelle lagringsbetegnelser for spansk vin, ikke bare for Rioja. Jeg har i alle fall sett disse betegnelsene brukt på annen spansk vin.

• Vino joven er ung vin. Den kan ha vært lagret noe på fat, men er som regel ikke det. Den må være tappet på flaske året etter at druene ble høstet.
• Crianza må være minst to år gammel, hvorav minst 12 måneder på fat.
• Reserva må være minst tre år gammel, hvorav minst 12 måneder på små fat.
• Gran reserva omfatter spsielt utvalgte viner, og produseres bare i gode årganger. De må være lagret minst to år på fat og tre år på flaske, før de selges.

En del produsenter har endret i alle fall deler av produksjonen til en mer fruktig vin som ikke er fatlagret. De selges gjerne uten lagringsbetegnelse. I alle fall når jeg skal ha rødvin til sommerens grillmat, foretrekker jeg disse fremfor viner preget av fatlagring. For mer om denne utviklingen, viser jeg nok en gang til Vinmonopolets podkast, denne gang episode 74 Bli med til det nye Spania.

Når vi sneier innom Rioja, og det dreier seg om sykkel, må jeg ta med en lenke til Decanters artikkel “Travel guide: Plan a Rioja cycling tour”. Det er en plan for en sykkeltur over fem dager, med dagsetapper på 30-40 km, med andre ord overkommelig for de fleste.

Vi får komme oss tilbake til der de faktisk skal sykle. Andre etappe ender i San Sebastian. Her finner vi den berømte restauranten Mugaritz. Det er en restaurant for folk med åpne sinn og toleranse for nye og ukjente retter, og et ganske stort restaurantbudsjett. En av de som vanligvis står for Vinmonopolets podkast, Anne Enggrav, besøkte restauranten sommeren 2022. Vi kan høre hennes erfaringer i episode 313 av Vinomopolets podkast. Det finnes veldig mange spennende og gode restauranter som jeg aldri vil få mulighet til å besøke. Det er også mange gode restauranter i San Sebastian. Mugaritz kommer nok ikke til å stå på min liste over restauranter jeg vil reise for å besøke.

Tour de France 2023