Så var Jasper Philipsen raskest i spurten også i går. Også i dag var det en god innsats fra UnoX. Men det kunne se ut som om det burde ha vært Søren Wærenskjold man skulle ha kjørt for i dag, skjønt kanskje var det han som startet litt for tidlig. Alexander Kristoff hadde problemer med å holde hjulet til sin opptrekker fram til den avgjørende spurten. Men 7. plass i dette selskapet er ikke på noen måte dårlig. Det var en del knall og fall i innspurten. Søren Wærenskjold, eller Flodhesen fra Mandal som han kalte seg selv, ser i alle fall ut til å ha kommet brukbart fra det. Ut fra de meldingene jeg har klart å plukke opp, kom Jacopo Guarnieri (Lotto DSTNY) og Luis León Sánchez (Astana) ikke til mål, visstnok med brukne kraveben. Men jeg har ikke sett noen bekreftelser på dette. Fabio Jakobsen kom fra det uten alvorlig skade, men kunne ikke sykle over mål. Sykkelen hans ble delt i tre da han gikk ned.

Nå skal rytterne inn i Pyreneene. Etappen er 162,7 km lang, og det er den første ordentlige fjelletappen i år. Den har tre kategoriserte stigninger, hvorav en første- og en utenforkategori. Jeg vil tro at vi vil se noen angrep for å teste konkurrentene. Noen vil samle poeng til klatretrøyen, og noen vil satse på etappeseier. Men de som satser på å vinne sammenlagt vil nok heller kontrollere enn å sette inn virkelige angrep så tidlig i Touren. Noen som er bedre inne i dette enn meg, mener at et brudd kan gå inn på dagens etappe.

Pau er en av de byene som Touren oftest er innom. Den ligger ved foten av Pyrenéene, og er en utmerket base for Pyrenéetapper. Tour de France er et stort, omreisende sirkus. Man er avhengig av steder med bl.a. hotellkapasitet for arrangørene, alle lagene med støtteapparat, presse og andre tilreisende. På enkelte vintersportssteder i fjellene er det stor kapasitet, og på slike steder er det ikke akkurat høysesong i juli, bortsett fra en midlertidig topp akkurat når Tour de France er innom. Jeg skal ikke påstå at jeg er veldig godt kjent i Pyrenéene. Men jeg vet ikke om mange vintersportssteder med stor hotellkapasitet, slik man finner noen av i Alpene. Dermed blir det gjerne byene Pau eller Lourdes, eventuelt Andorra. Avstandene fra disse og opp til de kjente sykkelfjellene er ganske kort.

Jeg vender igjen tilbake til nettstedet Geo-sports.org. De skriver om denne etappen under overskriften Etappe 5: Fjelltrøye. De innleder denne omtalen slik:

“Fjelltrøya i Tour de France er hvit med røde prikker. Den skal egentlig være grønn med røde prikker. La oss forklare hvorfor.

Den femte etappen i dag tar oss dypt inn i Pyreneene. Den inneholder to bratte stigninger ved Col de Soudet og Col de Marie Blanque. Disse stigningene vil presse rytterne i årets første virkelige kamp om fjelltrøya. Men fra et geologisk synspunkt er dagens mindre tredje kategori klatring ved Col d’Ichère mye mer spennende. Den passerer Saraille og Tos de la Coustette lherzolite-bergartene. Disse steinene gir oss et sjeldent glimt av hvordan jordens dype indre ser ut.”

Syd for Pau, inn mot Pyrenéene, hvor dagens etappe går, ligger vinområdet Jurançon. Dette er også et område som nyter godt av varm og tørr føhnvind fra Spania. Jeg har spekulert ganske mye rundt meteorologi på den franske siden av Pyrenéene. Det kommer mye kjølig og ganske fuktig luft inn fra Atlanterhavet. Men såpass langt vest som vi er nå og som vi var på tredje etappe, får vi ikke effekten av at denne luften presses opp når den møter fjell. Det kommer vi tilbake til i morgen, når rytterne skal sykle skjette etappe. Her ute nyter man godt av varm og tørr føhnvind fra Spania. Jeg vil tro at en veksling mellom kjølig atlanterhavsluft og varm føhnvind er bra for vinproduksjon. Men her er jeg på tynn is.

Det er ikke bare varme vinder som kommer fra Spania til området rundt Pau. Pilgrimer på vei tilbake etter å ha besøkt Santiago de Compostella hadde med seg stiklinger fra spanske vinplanter og kunnskap om vinproduksjon, og dette skal være opphavet til vindyrkingen i området.

Som sagt er Pau en av de byene som Touren oftest er innom, så vi har vært innom vinen fra Jurançon noen ganger. Dette er et av de vinområdene jeg ikke visste noe om, før jeg begynte å lete etter vin langs etappene i Tour de france.

De lager en tørr og en søt hvitvin, Jurançon sec og Jurançon. De lages på druene petit manseng og gros manseng. Druene til den søte vinen blir ofte høstet sent, gjerne så sent som i november eller desember, som gir overmodne druer med mye sukker. Men åpenbart fortsatt med en del syre. God søt vin må ha en riktig balanse mellom det søte og det syrlige, akkurat som mye annet drikke. Uten syre blir de bare søtt kliss. Vinmonopolet har ni Jurançon-viner, hvorav to er Jurançon sec. De Jurançonviner jeg har smakt har jeg stort sett kjøpt og drukket i Frankrike. Jeg fikk nylig Dom. Cauhapé Symphonie de Novembre Jurancon 2020 som en del av vinpakken til Sjokolade- og pasjonsfruktmousse på Tjuvholmen Sjømagasin. Det var en utmerket vin som passet godt til den desserten.

Hvis man ikke er mange, klarer med seg lenge med en halvflaske av slik søt dessvertvin. Den holder vanligvis til seks små glass, slike glass man bør velge til denne type vin. Dessverre har Vinmonopolet for øyeblikket ikke halvflasker av denne vinen. De har to viner på 50cl flasker, men dette er dyre viner til henholdsvis 860 og 900 kr for 50cl. Jeg vil ikke mene noe om hvorvidt de er verdt prisen, siden jeg ikke har smakt noen av dem. Men i denne prisklassen begynner det å bli ganske mye å velge mellom, og da er det ikke sikkert at Jurançon ville ha blitt mitt valg. Men det kommer an på hva den skal serveres til.

I en av episodene i Vinmonopolets utmerkede podkast episode 92, snakket de om denne vinen. Det vil si: De gjorde som de noen ganger har gjort: De snurret et digitalt lykkehjul, hvor det var angitt en del druetyper. Og de havnet på druen Petit Manseng, som er hoveddruen i Jurançon. Disse drueepisodene pleier gjerne å ende med et spørsmål som særlig stilles til varefaglig rådgiver Anne Enggrav, som er utdannet vinkelner: Til hva vil du servere denne vinen (søt Jurancon dessertvin)? Det som nærmest fikk jublende tilslutning fra alle i panelet var sitronterte. Dermed måttbe det bli sitronterte fulgt av en Jurançon-vin til dessert ikke altfor lenge etter at jeg hadde hørt på denne episoden.

Jeg synes det er den søte dessrtvinen fra Jurançon som er interessant. Jurançon sec er en helt grei hvitvin. Jeg drikker den når jeg er i området, og siden det produseres så lite vin på den franske siden av Pyreneene er det mange steder som serverer denne som lokal vin. Men det er ikke en vin jeg leter etter utenfor dette området.

Tour de France 2023