For et fyrverkeri! Jeg velger å starte sjåvinistisk. Tobias Halland Johannesen og Jonas Gregaard i brudd, Tobias Halland Johannesen først over Tourmalet, og nr tre i mål. Legg til Alexander Kristoffs syvendeplass på den siste spurtetappe. UnoX har virkelig vist at de har noe i Tour de France å gjøre. Etter å vist litt svakthetstegn på den foregående etappen, slo Tadej Pogacar tilbake på dagens etappe. Jay Hindley klarte ikke å henge helt med, og Jonas Vingegaard kunne ikle seg den gule trøyen. I brødreduellen mellom Simon og Adam Yates er det nå Simon som leder.

Nå er rytterne ute av Pyreneene. Dagens etappe er 170 km og flat. Klatre- og sammenlagtlagene kan hvile ut etter noen harde fjelleapper, og overlate ansvaret vil spurtlagene. Det blir sannsynligvis et spurtoppgjør på dagens etappe. Etter den første fjelletappen, 5. etappe, spurte TV2 Kurt Asle Arvesen om hva som hadde vært UnoX’ plan for den etappen. Han svarte at planen hadde vært at Alexander Kristoff skulle kjøre opptrekk for Søren Wærenskjold. De ville høre på folket. Det var åpenbart ikke en suksessoppskrift på den etappen. Det blir interessant å se hvem som kjører opptrekk for hvem i dag.

På denne etappen skal vi inn i en av Frankrikes aller mest kjente vinregioner: Bordeaux (“ved vannet”), hvor dagens etappe ender. Men vinen produseres ikke inne i byen. Vinen har fått sin betegnelse fra havnebyen den ble skipet ut fra, akkurat som portvin i Portugal. Og Panamahatter. Ekte panamahatter lages i Ecuador.

Jeg går igjen til Geo-sports.org. Deres kommentar til dagens etappe illustrerer hvorfor jeg mener dette har relevans for oss som er interessert i vin. Etappe 7: Et glass vin.

“Et glass vin er synonymt med Frankrike. Mens vi nyter et glass vin reiser vi gjennom tiden for å se hva jordsmonnet som dyrker vingårdene er laget av.”

Bordeaux er en stor og variert vinregion. Dagens etappe kommer til elven Garonne når etappen kommer til byen Langon, hvor etappen krysser over til Garonnes høyrebredd, og går på denne siden til den er nesten inne i Bordeaux, som ligger på venstrebredden. Dette med høyre- og venstrebredd, som franskmenn bruker for å angi sider av elver, kan virke forvirrende. For hva som er høyre og hva som er venstre kommer an på hvor man står og i hvilken retning man ser. Men det er ganske greit: Man ser alltid i den retningen elven renner.

Vi er ikke innom de mest kjente vinområdene i Bordeaux, men det er mer enn nok av vin å finne langs etappen.

Hvis vi svinger vestover, eller kanskje vest-sydvest, fra Langon, kommer vi inn i området Sauternes, et område som er mest kjent for sin søte dessertvin. Det er ofte ganske fuktig luft i området, noe som gjør at druene kan angripes av botrytis, som ofte omtales som edelråte. Det er litt misvisende, for det er egentlig en muggsopp og ikke råte. Den perforerer skallet på druene, slik at mye av vannet i dem fordamper. Druene skrumper inn og blir nærmest som rosiner, med konsentrert smak og sødme. Sauternes lages i hovedsak av druen Semillon, men det brukes også noe Sauvignon Blanc. Det brukes også noe av de mindre kjente druene Muscadelle og Sauvignon Gris, men bare i små kvanta.

Det finnes mange gode dessertviner, og vi var blant annet innom Jurançon til femte etappe. Men Sauternes er, sammen med tysk Trockenbeerenauslese og ungarsk Tokay de mest kjente dessertvinene.

Valg av dessertvin avhenger av hva slags dessert den skal serveres til. Sauternes er en hvit, eller snarere gul dessertvin, og til f.eks. en sjokoladebasert dessert foretrekker jeg vanligvis en rød dessertvin. Men som jeg nevnte til 5. etappe, så fungerte en Jurançon utmerket til en sjokolade- og pasjonsfruktmousse, og Sauternes ville sikkert også ha passet til den. Generelt har jeg Sauternes på toppen av listen over dessertviner.

Det blir kanskje litt bakvendt å starte med dessertvin. Men den kan også brukes til annet. Fois-gras er en kontroversiell rett, men i alle fall jeg synes det er veldig godt og det hender jeg velger den som forrett. Kombinasjonen fois-gras og Sauternes er en klassiker. I siste nummer av Vinmonopolets Vinbladet, anbefaler fagansvarlig for mat og drikke i Vinomopolets varefaglige avdeling, Anne Enggrav (som ofte er å høre i Vinmonopolets podkast) Sauternes til ostepop. Hun skriver at “Den syndige kombinasjonen av søt vin og salt snacks er nesten uimotståelig”. Jeg er ikke veldig begeistret for ostepop, og har ikke testet ulike kombinasjoner av ostepop og vin, så jeg har ikke noen mening om dette. Men for den som liker ostepop kan det være en kombinasjon det kan være verdt å prøve.

Etterspørselen etter slike viner har sunket og botrytis-viner er veldig dyre å produsere. Det er ikke hvert år druene angripes av botrytis. Om jeg har forstått det rett, må druene plukkes en og en, og ikke i hele klaser. Når det er lite vann i druene trenger man veldig mange druer for å produsere en flaske vin. Det gjelder også for druer som er tørket på andre måter, men da blir i alle fall selve produksjonsprosessen ikke så kostbar. Produsentene i Sauternes klarer ikke å selge nok av sin produksjon av søt vin til priser som forsvarer produksjonskostnadene.

Mange produsenter i Sauternes har derfor også begynt å produsere tørr hvitvin. Jeg har drukket en del Sauternes fra Chateau Guiraud, som jeg synes er utmerket. Jeg foretrekker å kjøpe slik vin på halvflasker, men det ser det ikke ut til at Vinmonopolet har for øyeblikket. De produserer nå en tørr hvitvin med navnet G de Ch. Guiraud, som også er en utmerket hvitvin. Tørr hvit bordauxvin lages for det meste av Semillon og Sauvignon Blanc, men noen andre druer er også tillatt.

Man kan også få tørr hvitvin fra den fremste prestisjeprodusenten i Sauternes, Chateau d’Yquem, som selges under navnet Y d’Yquem. Vinmonopolet har en 2016-årgang til ca 1740 kr. Den har jeg ikke smakt. Men jeg vil tro at man her betaler en del for etiketten, og at vinen er overpriset. Om jeg noen gang skulle kjøpe en flaske hvitvin i den prisklassen, blir det neppe den. Om jeg skulle kjøpe en dyr, tørr hvitvin fra Bordeuax ville jeg nok heller ha valgt en fra Pessac-Léognan, som ligger på venstrebredden litt lenger nede langs Garonne. Den søte utgaven av Chateau d’Yquem har Vinmonoolet i flere årganger, stort sett i prisklassen 4500 til 5500 kr for en flaske. Man får også halvflasker. Det holder med et lite glass dessertvin, så en halvflaske rekker vanligvis til 5-6 personer. Det strider sikkert mot alle kostholdsråd, men vi burde spise mer dessert og drikke dessertvin til.

I Norge har man den etter min mening ganske merkelige tradisjon å drikke rød bordeauxvin til torsk. Det er ikke min favorittkombinasjon. Tanniner og fiskeproteiner går ikke godt sammen. Man kan godt drikke rødvin til fisk, men da bør det være en rødvin med lite tanniner, og det er ikke typisk for rød bordeaux. Selv foretrekker jeg hvitvin til torsk. Genrelt drikker jeg stadig mindre rødvin, og relativt sett mer hvitvin (og rosévin). Til torsk velger jeg som regel enten en hvit bordeaux, eller en hvitvin fra Jura, som vi kommer tilbake til når vi kommer til 19. etappe. Av hvit bordeaux har jeg noen ganger valgt G de Ch. Guiraud. Jeg synes en hvitvin som har fått ligge noe, men ikke veldig lenge på fat, kler torsk.

Når vi krysser Garonne kommer vi inn i det området som heter Entre-deux-Mers. Det betyr egentlig mellom to hav, som er feil. Det er egentlig mellom to elver, Garonne og Dordogne. Vi forbinder ofte Bordeaux med dyre prestisjeviner. Men det produseres veldig mye vin i Bordeaux-området. Entre-deux-Mers er et volumområde av mindre prestisjefylte viner. Vinmonopolet har bare 14 viner som er klassifisert som Entre-deux-Mers. Under klassifikasjonen Entre-deux-Mers kan det bare produseres tørr hvitvin av druene Semillon, Sauvignon Blanc, Muscadelle og Ugni Blanc. Ungi Blanc er hoveddruen i produksjon av vin som skal bli til armagnac eller cognac, se om denne i produksjon av armagnac i kommentaren til 4. etappe. Det produseres stadig mer rødvin i Entre-deux-Mers. Rundt midten av 1900-tallet ble mange av hvitvinsdruene tatt opp, og ble erstattet med de røde/svarte Cabernet Sauvignon og Merlot. Jeg er neppe alene om å forbinde Bordeaux først og fremst med rødvin, så ut fra en kommersiell vurdering var nok dette fornuftige valg. I unge år drakk jeg en del av Vinmonopolets hjemmetappede “Bordeaux blanc”, som langt fra var en kvalitetsvin. Den gang var nok prisen langt viktigere enn den er nå i mine valg av vin. Først i de senere år har jeg blitt kjent med tørr, hvit bordauxvin av god kvalitet. Rødvinen fra dette området må selges som Bordeaux Rouge eller Bordeaux Superieur. Kvalitetskravene er noe høyere for “Superieur” vinene.

LItt lenger nede langs Garonne, kommer vi inn i kommunen Cadillac hvor de produserer viner klassifisert som AOP Cadillac. Jeg er neppe alene om å først og fremst forbinde Cadillac med en bil, og ikke med et sted i Frankrike. Vinen herfra er kanskje noe for bilentusiaster. Det begynner å bli ganske mange år siden jeg interessere meg for biler. Men den gangen kunne den nok ha vært morsomt med en vin fra Cadillac. Vinen klassifisert som AOP Cadillac er en søt hvitvin, av samme type som i Sauternes. Produksjonen er liten. Tørre hvitviner må selges som Bordeux blanc. Røde viner kan klassifiseres som Cotes de Bordeaux Cadillac. Vinmonopolet har seks viner fra Cadillac, alle røde, slik at de er Cotes de Bordeaux Cadillac og ikke AOP Cadillac.

Jeg forsøkte å finne forbindelsen mellom stedet og bilen, som jeg var ganske sikker på skulle være der et sted. Cadillac ble og blir vel fortsatt laget i Detroit. Detroit er et fransk ord som betyr sund eller strede, egentlig betyr det vel “trangt”. Detroit river utgjør grensen mellom USA og Canada. Det er den canadiske provinsen Ontario. Canada er et tospråklig land, men Onatrio er, i alle fall i dag, er en engelskspråklig provins. Detroit ble grunnlagt av den franske offiseren og eventyreren Antoine de la Mothe Cadillac. Bilen Cadillac har navn etter ham. Jeg trodde han kom fra den franske landsbyen Cadillac. Det er ikke så lett å finne opplysninger om ham, men han var født i departementet Tarn et Garonne, som ligger høyere oppe langs elven Garonne. Tarn er en sideelv til Garonne, og jeg har ikke mer presise opplysninger om hvor han kom fra. Men han tok navnet etter kommunen Cadillac. Så det er tråden mellom denne kommunen og bilen.

Her sporer jeg igjen av. Jeg henter fram sangen “Cadillac” med The Hep Stars, som de av oss som har mer av livet bak oss enn foran oss, vil huske. Et av medlemmene i den gruppen var det senere ABBA-medlemmet Benny Andersson. Det er han som spiller orgel.

Sangen er skrevet av den ganske obskure artisten Vince Taylor. Det er en ganske fascinerende historie som vi kan høre i episode 77 av The history of Rock in 500 songs. Historien involverer blant andre Bob Dylan og en ung og da ukjent musiker som het David Jones. Vince Taylor tok LSD på et mye omtalt Bob Dylan party i London, og det gikk ikke bra. Han var mentalt ustabil fra før, og dette tippet ham over kanten. David Jones byttet senere navn til David Bowie. Historien om den minst halvgale Vince Taylor, rockestjernen som dels trodde han var en alien, dels Messias og noen ganger begge deler, ble til David Bowies historie om Ziggy Stardust. Skal vi ta med litt svensk-norsk rivalisering, kan vi nevne at Hep Stars store suksess med Cadillac gjorde at Pussycats skyndte seg å spille den inn, i håp om å få suksess med den i Norge. Men de klarte ikke å slå svenskene, heller ikke i Norge. Det hjalp nok heller ikke at deres innspilling var dårligere enn Hep Stars’.

Tour de France 2023