Så ble det deilig å være dansk i Frankrike, med etappeseier til Mads Pedersen. Jeg håper alltid på norsk etappeseier, men det er ikke så verst med dansk seier heller.

Det var trist å se Mark Cavendish ut av rittet med brukket kraveben etter en velt. Jeg hadde håpet at han skulle lykkes med å vinne en etappeseier til. Det var nok slutten på hans karriere. Det er åpenbart mange måter å brekke et kraveben på. Mark Cavendish hadde det åpenbart vondt, og det var nok ikke bare fordi det gjorde at muligheten for å sette rekord forsvant. Jeg leste et sted noe om at det var en tidligere skade som gjorde skaden verre denne gangen. Jeg brakk kravebenet for noen år siden. Det var en helt klønete amatørtabbe. Det som irriterte meg mer enn at jeg brakk kravebenet, var at jeg kunne sykle så klønete. Jeg krysset trikkeskinnene i Dokkveien med litt for spiss vinkel, et hjul kom ned i skinnene og jeg var sjanseløs. Farten var liten og heldigvis kom det ikke en trikk like bak. Jeg var på vei til Operaen. Jeg satte meg på sykkelen og syklet til Operaen, så forestillingen og syklet hjem. Det gjorde ikke veldig vondt.

Dagen etter dro jeg til legen for sikkerhets skyld, og røntgen avslørte at kravebenet var brukket. Jeg ville ikke bare se det an, og så risikere å oppleve at noe utvikler seg feil og så få høre at dette skulle du ha kommet med tidligere. Bruddet var pent, og de gjorde ingen ting med det. Jeg var bare forsiktig i de nærmeste dagene og ukene. Jeg fikk høre fra noen at jeg endelig var blitt syklist etter å ha brukket kravebenet. Vi får bare ønske Mark Cavendish god bedring. Vi kan vende tilbake til Tour de France, dessverre uten Mark Cavendish.

For UnoX ble det bare nesten på denne etappen også. Men 8. plass i dette selskapet er ikke dårlig. Vi har en tendens til å skru opp forventningene til et helt urealistisk nivå. Jeg synes sykkeljournalist Jarle Fredagsvik sa det godt i en tweet:

“Å komme ned til Frankrike med et urutinert norsk konsept og tro at man skal valse over alt og alle … Det er ganske urealistisk på dette nivået. Men å prøve hardt under hver etappe, det forventer vi!”

Ingen kan si at de ikke har prøvd hardt, selv om de i alle fall så langt ikke har klart å vinne en etappe. Fire topp-ti plasseringer på åtte etapper, og i tillegg å vinne bakkespurten over Tourmalet, det er mer enn godkjent. De konkurrerer med verdens beste syklister på verdens beste sykkellag. Disse prøver like hardt, og de fleste lykkes ikke noe bedre. Sykkelverden har nok hatt større forventninger til Wout van Aert enn til debutantene på debutlaget UnoX. Han har heller fått det helt til. Som CyclingWeekly skriver om hans prestasjoner: ‘Tour of not quite’.

Nå er det mer fjell, denne gangen i Massif Central. Massif Central er et gammelt vulkansk område, med mange utdødde vulkaner. Etappen avsluttes på toppen av en av dem: Puy de Dôme. Etappen er 184 km lang.

Continue reading Les vins du Tour de France 2023. Etappe 9: Saint-Léonard-de-Noblat — Puy de Dôme →