Så er det på’an igjen, etter hviledagen. Det er sikkert noen som gjerne skulle ha hvilt noen dager til. Det er alltid interessant å se hvordan rytterne kommer i gang etter hviledagen. De går rett inn i stigninger, så rytterne får ikke tid til å kjøre muskultaruren ordentlig i gang før de må regne med angrep. Etappen er 167 km lang og kupert. Jeg synes det ser ut som en typisk bruddetappe, og kanskje har rittet satt seg så mye at et brudd med ufarlige ryttere får lov til å gå inn.

9. etappe har kommet litt på avstand. Det var velfortjent at Michael Woods vant, han som har hatt så mange “nesten”. Tadej Pogacar utfordrer Jonas Vingegaard, som ikke klarer å svare. To mann i brudd og nok en rytter i topp ti, det er mer enn godkjent for UnoX.

Dagens etappe går stort sett innenfor Parc Naturel Regional des Volcans d’Auvergne. Det er en kupert etappe som holder seg ganske høyt. Den starter på rundt 800 meter, og kommer ikke under 600 meter før vi nærmer oss mål. Målbyen ligger på 395 meter. Dette betyr at etappen går høyere enn hvor vi vanligvis kan regne med å finne vin. Jeg viser igjen til Geo-sports.org, som skriver om disse vulkanene i Etappe 10: Et brennende mysterium:

“Velkommen til vulkanenes spennende verden! Har du noen gang lurt på hvorfor disse praktfulle vulkanformasjonene eksisterer her i hjertet av Frankrike? Det er det fascinerende brennende mysteriet om trinn 10 vi er i ferd med å løse. Så spenn deg fast og bli med oss på denne spennende reisen gjennom de vulkanske underverkene i Massif Central!”

Vi kan finne litt vin i dette området. Skjønt slik jeg tolker kartene, går etappen rundt vinen denne gangen. Men det er ingen grunn til ikke å svinge inn til sentrum av vinen, selv om det ikke er det aller mest kjente og spennende vinområdet vi finner her. Det er en del av Cotes d’Auvergne. Området regnes vanligvis som en del av Loire, da en stor del av området ligger langs elven Allier, en sideelv til Loire. Det ligger i Auvergne, som ikke er en viktig vinregion. Men området ligger nærmere Burgund og Rhône enn de mer kjente vinområdene i Loire. Nok om det.

Côtes d’Auvergne fikk VDQS-status i 1951. Det var en tidligere klassifisering på et nivå lavere enn AOC, som forsvant i 2012. Jeg antar at det tilsvarer IGP klassifisering i dag, men jeg er ikke sikker. I 2012 ble området oppgradert til AOC/AOP-status.

Vinen fra Côtes d’Auvergne dyrkes i stor grad i skråningene på de mange vulkanene, og vinen er preget av den vulkanske jorden. Det er delt i fem underområder. Men det er ikke noen grunn til å gå så langt ned i detaljer. Rødvin og rosévin produseres i hovedsak av Gamay og Pinot Noir, og hvitvin av Chardonnay. Druene bekrefter på en måte at vi er nærmere Burgund enn Loire. Gamay er hoveddruen i Beaujolais, som vi kommer til om noen dager. Pinot Noir og Chardonnay dyrkes mange steder, og er på sitt beste (og dyreste) i Burgund.

Det kan hende jeg drakk Côtes d’Auvergne da jeg var i Clermont Ferrand for noen år siden. Som jeg har sagt mange ganger, vil jeg helst ha lokal vin når jeg er i et vinproduserende område. Men det var i såfall ikke en vin som gjorde noe dypt inntrykk. Jeg tror ikke at dette er en vin det er verdt å lete etter.

Ca 7 km før mål går etappen gjennom et sted som heter Perrier. Men det er ikke der de tapper mineralvannet med samme navn, så jeg kan ikke servere det heller. Det kommer fra Vergéze, som ligger mye lenger syd, mellom Montpellier og Nîmes.

Jeg har ofte tilbrakt somrene i Frankrike og har fulgt Tour de France på fransk TV. Når de har vært i nærheten av oss, har jeg sett det “live”. Men det har enten vært på et relativt tilfeldig sted langs ruten de sykler, eller ved mål der det har vært en massespurt. Når man ser på en slik spurt kommer de i stor fart, det sier svusj …, og man lurer på hva som skjedde. Hvis man vil få med seg det som skjer, er det beste å se det på TV. Men vil man oppleve stemningen, da må man være der. Koronapandemien gjorde at det noen sommere ble Norgesferier. Dessuten har det noen ganger vært neste uutholdelig varmt i juli og august. Da det en sommer var litt over 45 grader, fikk jeg kvelningsfornemmelser. Vi har nettopp pusset opp et feriehus i Norge, så i alle fall denne sommeren blir vi her. Så kan vi heller reise til Frankrike til høsten, og til våren. Det er bare to år til vi blir pensjonister, så da kommer vi nok til å tilbringe mer tid i Frankrike. Men kanskje ikke på den varmeste tiden av året.

Når jeg har fulgt Tour de France på fransk TV har jeg moret meg med hvordan de uttaler navnene til de norske syklistene. H er stort sett stum på fransk. Det hender de har noen h’er som de uttaler svakt. Men stort sett er den stum. Et navn som Hushovd, men ikke bare en, men to h’er er det ikke mulig å uttale på fransk. Så det blir noe slikt som Yschoft. De har tilsvarende problemer med Boasson Hagen, som blir til Boasson Agen, eller kanskje Boasså Nagen. I fransk uttale har man det man kaller liasson, som går ut på at når et ord slutter på en konsonant og det neste begynner med en vokal, trekkes konsonanten over som første bokstav i det andre ordet. Legg til at en enkel s ofte er stum. Så Kurt Asle ble stort sett til Kur Talé.

En av de mer kuriøse omtalene av norske syklister i 2011, var da L’Equipe skrev at Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen ikke kunne snakke sammen, fordi Edvald snakker lulesamisk. Basert på de intervjuene jeg har hørt med Edvald, må i såfall lulesamisk være det norskeste av alle de samiske språkene. Jeg visste ikke at jeg forstår “lulesamisk” — og jeg tror ikke det stemmer at jeg forstår det, selv om jeg ikke har noen problemer med å forstå Edvald Boasson Hagen.

Tour de France 2023