Det ble ikke mye fyrverkeri i går før det dro seg til mot spurten. Jasper Philipsen var nok en gang raskest. Søren Wærensjkold kjørte et veldig godt opptrekk, selv om det ikke holdt til bedre enn 6. plass for Alexander Kristoff. Alexander Kristoff hadde ikke farten til å matche Jasper Philipsen. Noen sier at Særen Wærenskjold startet litt for tidlig. Det har ikke jeg grunnlag for å mene noe om, men Alexander Kristoff hadde uansett ikke farten inne. For meg så det ikke ut til at Alexander Kristoff stivnet, han fikk bare ikke opp nok fart. Men nok en topp ti for UnoX, det er godkjent. Vi har ikke fått se hva Søren Wærenskjold kan prestere i en spurt. Når man kjører opptrekk er ikke poenget å vise hva slags toppfart man har.

Etappen i dag er 168,8 km lang og kupert. Også dette ser ut som en typisk bruddetappe. Som alle slike etapper er den uforutsigbar. Det er et spørsmål om hvem som klarer å komme med i det avgjørende bruddet, og hvem som kommer med er gjerne avgjørende for om bruddet får lov til å gå. Et brudd med ryttere som kan utgjøre en trussel mot godt plasserte ryttere i sammendraget, får som regel ikke lov til å gå.

Den som orienterer seg i fransk geografi med utgangspunkt i vindistrikter, kan bli litt forvirret her. Vi starter i departementet Loire, som har navn etter elven Loire. Men Loire er en lang elv, og de vinene vi forbinder med Loire produseres lenger nede langs elven. Etappen avsluttes i departementet Rhône. Men vi er nord for de områdene hvor det produseres vin med ulike Rhône-klassifiseringer. I dag skal vi uansett finne interessant vin, nemlig Beaujolais.

Geologene bak Geo-sports.org tar oss med til bl.a. forhistoriske fisker, fra den gang området var dekket av hav, med Etappe 12: Devonian Park.

Vi kommer inn i området Beaujolais, med målbyen Belleville-en-Beaujolais. Navnet Belleville forbinder jeg med en bydel i Paris, og ikke med Beaujolais. Men det betyr vakker by, og er nok et navn som finnes flere steder. Belleville er en bydel nordøst i Paris. Det er Edith Piafs bydel, og det er en av bydelene innenfor Paris’ bygrenser hvor det produseres vin. Men vi skal ikke innom den delen av Paris i år, så vi får komme oss tilbake til Beaujolais. For den som vil vite litt mer om Beaujolais, viser jeg til Vinmonopolets podkast epirose 118, Beaulolais og druetypen Gamay.

Geografisk ligger Beaujolais mellom Burgund og det nordlige Rhône, og vinen ligger i stil litt mellom disse. Druen i rød Beaujolais og rosé er Gamay, og det er den vi skal holde oss til. Det lages også hvit beaujolais av Chardonnay, men den kjenner jeg ikke. Så vi holder oss til den røde.

Beaulolais har på en måte blitt et offer for sin egen suksess, med Beaujolais Nouveau. Dette er årets vin som tappes tidlig, og som smaker deretter. Det er litt som saft-og-vann, som noen sier smaker litt som smågodt. De av oss som husker streikene på Vinmonopolet på 1980-tallet, husker Beuajolais Nuoveau som en slags krisevin. Den gang hadde Vinmonopolet også et importmonopol, og restaurantene kjøpte vin fra Vinmonopolet. Så når det var streik på Vinmonopolet, da stoppet også leveransene til restaurantene.

Etter inngåelsen av EØS-avtalen, ble virksomheten delt. Vinmonopolet er nå et monopol i detaljistleddet, men importerer ikke lenger selv. De produserer heller ikke noe. Det som var Vinmonopolets produksjonsselskap ble skilt ut i det selvstendige selskapet Arcus. Vinmonopolet hadde et stort tapperi. De kjøpte vin i bulk, som de tappet på flaske selv. Det gjorde at vi kunne få en del relativt rimelige og gode hjemmetappede viner. Dette ble det også slutt på, men jeg er usikker på om det var en direkte følge av EØS-avtalen. Vinprodusentene foretrakk å tappe sin vin selv, og det ble stadig vanskeligere å få kjøpt god vin i bulk. Uansett: I dag er det mange selvstendige importører, som har to kundegrupper. Skjønt den ene av disse er Vinmonopolet, som vanskelig kan kalles en gruppe. Den andre er det som kalles HORECA, HOtel, REstaurant og CAtering. Disse kjøper nå fra importørene, og ikke gjennom Vinmonopolet. De kan også importere selv.

Går vi tilbake til perioden med polstreiker, var det vanskeligere enn det er nå for restauranter å importere sin egen vin. De måtte ha særskilt tillatelse for å importere. Det var en del byråkrati knyttet til dette, og søknader om importtillatelser ble heller ikke behandlet under streiken. Mange restauranter hadde en stående tillatelse til å importere Beaulolais Nouveau, nærmest fordi holdbarheten av vinen var kortere en saksbehandlingstiden for å få importtilatelse. Så mens restauranter var tomme for den vinen de vanligvis fikk levert fra Vinmonopolet, hadde de Beaujolais Noouveau og kunne fylle på med egen import. Da streikene var over, var det mange restauranter som hadde tilbud på Beaujolais Nuveau ganske lenge. Men en Beaujolais er så mye mer og så mye bedre enn den tynne Nouveau-vinen. Jeg har blitt en fast lytter av Vinmonopolets podkast, som er spennende, underholdende og lærerik. Episode159 handler om Beaujolais Nouveau.

Vi starter likevel med Beaujolais Nouveau. Den skal bli fort ferdig. Den tredje torsdagen i november kan man drikke den nye vinen. Det er nærmest hurtigvin. De bruker en metode som kalles termomasrasjon. Mosten varmes opp til 70 grader, som gir et hurtiguttrekk av farge mm, samtidig som det blir lite tanniner. I en slik prosess tar man knekken på det som måtte være av naturlig gjær på druene, så den gjæres med en industrigjær med det usexy navnet 71B. En del produsenter reagerte mot Nouveau-jippoen, og ville produsere en mer seriøs vin. Det var visstnok også i Beaujolais naturvintrenden startet.

Den mer seriøse vinen fra Beaujolais produseres som man gjør i f.eks. Burgund, i en mer langsom prosess, hvor det trekkes ut smak og farge, og tanniner, på en annen måte.

En annen metode er det som kalles karbonmasrasjon. Druene legges i et gjæringskar uten at de presses. De druene som ligger nederst knuses av vekten av de druene som legges oppå. Disse begynner å gjære, og slik jeg har forstått det er dette basert på naturlig gjær, som enten finnes på druene og/eller i luften i gjæringslokalet. Under gjæringen produseres det CO2, som legger seg som et lokk over druene. Det starter så en gjæringsprosess inne i druene, som etter en stund nærmest eksploderes av det trykket gjæringen skaper inne i druene. Til slutte presses druene. Om jeg har forstått det rett, så brukes denne metoden ved produksjon av naturvin. Jeg må bare innrømme at jeg ikke vet så mye om denne prosessen, og gjengir bare det jeg har fått beskrevet.

Beaujolais er en ganske lett rødvin, men den er relativt mørk i fargen. Slik det er vanlig i Frankrike, er den klassifisert på tre kvalitetsnivåer. Basisnivået er Beaujolais. Over dette er Beaujolais Village uten nærmere stedsangivelse. Og på toppen er de som har egne crus og egne navn. Disse cru områdene er i den nordre delen av Beaujolais. Etappen kommer inn i Beaujolais i nord, og går sydover gjennom eller nær de fleste av disse cru områdene, før den igjen svinger nordover. Etappen gjør til slutt en sving vestover, for så å krysse vinområdene på vei til målbyen Belleville. Før vi besøker de ulike områdene i Beaujolais, går jeg igjen tilbake til Vinmonopolets podkast. Episode 118 handler om Beaujolais og druetypen Gamay.

Etappen går først inn i Saint-Amour. Vi fortsetter over i Chénas. Om vi også er en liten tur innom Juliénas, er jeg ikke sikker på. Det er ikke alltid lett å sammenligne kart over etappen og kart over vinområdene på detaljnivå.

Uansett fortsetter vi til Moulin-à-vent. Moulin-à-vent omtales gjerne som “Kongen av Beaujolais”, og er samtidig den minst typiske Beaujolais. Den er kraftigere, har mer struktur og er mer lagringsdyktig enn en typisk beuajolais. Den kan gjerne lagres i ti år. Den kan minne mer om en Bourgogne eller en Rhône enn en typisk Beaujolais.

Herfra fortsetter vi til Fleurie. Vinene herfra er kjent for å ha en ganske bløt struktur, med en fruktig og floral boquet. Jeg tror ikke vi skal innom Chiroubles.

Men vi skal innom det området jeg synes har så morsomt navn: Morgon. Det er en av de mørkeste beujolaisvinene, som også tåler noen års lagring. Denne vinen får meg alltid til å tenke på sangen fra musikalen Oklahoma, med nynorsk tekst — jeg regner med at den må være fra Det Norske Teatrets oppsetning, som første gang ble spilt i 1949: Å for ein strålande morgon, å for ein strålande dag. Jeg har ikke sett den forestillingen. I mitt hode er det Knut Skram som synger den. Sangen passer kanskje ikke med at det er en av de mørkeste vinene fra Beaujolais. Det blir ikke en helt strålande morgon med mørk vin. I denne versjonen synger Knut Skram, første vers fra den engelske versjonen, Oh, What A Beautiful Mornin’, før han går over til å synge den nynorske versjonen. Han akkompagneres av Robert Levin.

Vi kan også ta med Régnie, Côte de Brouilly og Brouilly.

Beaujolias popularitet er stigende. Noen sier det er et av de mest undervurderte områdene. Det er ikke vanlig å lagre Beaujolais på fat, om det skjer i det hele tatt. Går man litt opp i pris kan man få en vellaget vin som har beholdt mye av sin fruktiget. Det er ikke den vinen man velger til en blodig biff. Men til lyst kjøtt passer den godt.

Tour de France 2023