Det var en oppvisning av Jonas Vingegaard. Å slå Tadej Pogacar med 1.38 er nærmest utklassing. Og tre dansker blant topp ti. Det er dejlig å være dansk i Frankrike i år. Hvordan de norske plasserte seg i dag er egentlig ganske uinteressant. Jeg tror ikke at noen av dem hadde noen ambisjoner, og da var det like greit å spare krefter til dagens harde etappe.

Rytterne er fortsatt ikke ferdig med fjellene, og har nok en hard fjelletappe foran seg. Etappen er 165,7 km lang. Jeg vil tro at dette er den hardeste etappen i årets Tour de France. I dag må vi regne med angrep fra UAE og Tadej Pogacar, og jeg vil tro at det angrepet vil starte tidlig. De kan ikke ta sjansen på å vente til det siste fjellet. Det blir på en måte en “vinn eller forsvinn” etappe. De må satse og ta risiko om de skal klare å hente inn i alle fall en vesentlig del av Jonas Vingegaards forsprang. Det blir vanskelig å ta mye tid på de etappene som kommer etter denne.

Et interessant element i årets Tour, i tillegg til duellen om sammenlagtseieren, er hvor tett det er i konkurransen kom klatretrøyen så langt ute i Touren. Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard prioriterer selvsagt sammenlagtseieren. Men bare en av dem kan vinne, og begge er ganske godt plassert i konkurransen om klatretrøyen. Vingegaard er no 3 og Pogacar nr 4. Jeg vil ikke bli overrasket om de har en plan B, om at det er bedre å bli nr 2 og vinne klatrekonkurransen, enn bare å bli nr 2 i hovedkonkurransen. Og Wout van Aert er no 5 i klatrekonkurransen og 4 i poengkonkurransen.

Dette er også en etappe hvor det kan være greit å ta med etappeprofilen.

Det er store krefter i vann og is, og isbreene påvirkes av klimaendringene. For mer om dette, se Etappe 17: Vann og is.

“Vann og is spiller en viktig rolle i dagens scene: i fortiden, på en varm dag som i dag og i fremtiden.

Rytterne tar av i dag i en landsby som en gang var åsted for en av de dødeligste katastrofene noensinne forårsaket av en isbre. Midt på natten 11. juli 1892 ødela en flom landsbyen Saint-Gervais-Le Fayet. Det forårsaket 175 dødsfall. Flommen var en blanding av vann, steinblokker og gjørme. Kilden til katastrofen var Tête Rousse-breen som ligger omtrent 15 km sør-øst for Saint-Gervais på nordsiden av Mont Blanc.”

Etappen starter omtrent der gårsdagens etappe var. Det har ikke blitt noe mer vin der siden i går. Vi er i fjellene i grenseområdet mot Sveits i nord og mot Italia i øst. Vi er så høyt oppe at det ikke er grunnlag for vinproduksjon. Vi blir lett fanget av administrative grenser, inkludert landegrenser, også mentalt.

Noen ganger går man over bekken etter vann. Her må vi i stedet gå over fjellet etter vin, om vi vil. Hvis vi hadde tatt veien over eller tunnelen gjennom fjellet inn i Italia, ville vi ha havnet i Vallé d’Aosta. Det er en dal i grenseland mellom Italia og Frankrike, med en kultur som er påvirket fra begge land. Om jeg har forstått det rett, er den lokale dialekten en slags blanding av italiensk og fransk.

Vi er ikke lenger unna enn at jeg antageligvis ville ha inkludert det om det hadde vært i Frankrike. Jeg lar det være denne gangen også. Vi har like store utfordringer når Giro d’Italia beveger seg inn i Alpene. Jeg krysser vanligvis ikke disse grensene unntatt når etappene og syklistene gjør det. Jeg holder meg innenfor Frankrikes grenser. Men de som vil vite litt om vinen “på den andre siden” kan f.eks. gå til I vini del Giro d’Italia 2022. 15. etappe: Rivarolo Canavese — Cogne.

Jeg skrev i går at mange ser på en tempoetappe langt ute i en grand tour delvis som en hviledag. Vi får kanskje gi leveren en hviledag i dag, og holde oss til vann eller noe annet uten alkohol.

I morgen går etappen ut av Alpene. Da skal vi innom noen mer interessante vinområder i Savoie. Men vi åpner ikke den vinen i dag.

Tour de France 2023