Det ble mer forsvinn enn vinn for Tadej Pogacar i går. Han tapte ytterligere 5 minutter og 45 sekunder Jonas Vingegaard, og er nå 7:35 bak. Adam Yates tok nesten fire minutter på Tadej Pogacar, og ligger nå drøye tre minutter bak Pogacar i sammendraget. Det har vært snakket om hvorvidt UnoX skal kjøre opptrekk for Alexander Kristoff eller Søren Wærenskjold. Kanskje UAE må begynne å tenke på om de skal kjøre for Tadej Pogacar eller Adam Yates på de gjenværende etappene.

Lørdagens etappe er også hard, men ikke så hard som gårsdagens. Jonas Vingegaard må ha et uhell om Tadej Pogacar skal ta igjen forspranget, og jeg håper ikke det blir avgjørende. Det var enda en strålende etappe av Tobias Halland Johannessen. En 3., 5. og 6. plass i hans første Tour de France, det er mer enn godkjent.

I dag er det 184,9 km kupert. Det er ikke noen store klatreutfordringer. Men så langt ute i rittet er dette en typisk etappe hvor et brudd med ufarlige ryttere kan gå inn. Alternativet til en bruddseier er en massespurt, men det forutsetter at et eller flere av spurtlagene tar ansvar for å holde feltet samlet. Det har blitt litt tynnere i rekken av spurtere. Dermed har det også blitt færre spurtlag som virkelig har noen å kjøre for. Etappen burde kunne passe ganske godt for Wout van Aert. Med den solide ledelsen som Jonas Vingegaard har, vil Jumbo Visma la Wout van Aert på en sjanse. Mads Pedersen er kanskje også en kandidat. Blir det en massespurt kan det bli Jasper Philipsen igjen. Og vi kan håpe på Søren Wærenskjold eller Alexander Kristoff.

<edit>Jumbo Visma melder på Twitter at Wout van Aert har forlatt Tour de France for å være sammen med sin kone, som snart ventes å føde deres andre barn. Så da blir det i alle fall ikke han som vinner denne etappen.</edit>

Jeg starter igjen med geologien, Etappe 18: En endring av natur, hvor de beskriver hvordan landskapet de skal sykle gjennom ble formet.

“Størstedelen av dagens rute følger dype daler skåret ut av eldgamle alpine isbreer. Disse dalene er nå okkupert av elven Isère og dens sideelver. På begge sider av dalene kan du observere deformerte lag av kalkstein og mergel som ser ut som sammenpressede lagkaker. I motsetning til de fleste bergarter som vi så i løpet av de tre siste stadiene, blir disse lagene knapt forvandlet av varme og trykk. De har bare blitt brettet forsiktig. Faktisk forlater vi nå kjernen av Alpene, hvor steiner ble begravd og betydelig modifisert av den høye stressen fra kollisjonen mellom den eurasiske og afrikanske platen.”

Vi starter i Savoie. Vi har vært innom vinene herfra noen ganger tidligere. Som nevnt er produksjonen liten og spredt. I dag passerer vi noen av hovedområdene for vinproduksjon i Savoie, så vi må ta med litt om disse før vi forlater området.

Noen vinområder som for meg var ukjente, har virkelig vært positive overraskelser. Savoie er et slikt område. Savoie er etter min mening et undervurdert vinområde. Produksjonen er liten. Jeg anbefaler igjen Vinmonopolets utmerkede podkast, denne gang episode 188 Savoie – fransk alpevin.

I dag skal vi inn i hovedområdet for vin fra Savoie: Cluse de Chambéry. Vi kommer dit like før den første fjerdekategoristigningen.

Cluse de Chambéry er delt inn i seks crus.

Chignin blir, i følge mitt vinatlas, regnet som vinhovedstaden i Savoie. Det er ikke kvantitet, men kvaliteten som har gitt området denne plaseringen. Savoie Chignin er enten en ganske lett og tørr hvitvin laget i hovedsak av druen Jacquère, eller en rødvin med dyp farge, laget enten av Mondeuse, Pinot Noir eller Gamay. I hvitvinene er det tillatt med inntil 20% av visse andre druer som Chardonnay, Aligoté og Mondeuse Blanche. Rødvinene kan inneholde inntil 10% av Cabernet Franc, Cabernet Sauvignon og/eller den skjeldne Persan, en drue som bare finnes i Savoie.

Den første vinen jeg smakte fra Svoie var en vin fra Chignin, laget av Jacquère. Det var en vin som umiddelbart falt i smak. Det var ganske tilfeldig at det ble akkurat denne. Som jeg har vært innom noen ganger, kan det være en utfordring å finne viner i Frankrike når man vil ha mindre kjente viner produsert utenfor det området hvor man befinner seg. Jeg fant denne i et velassortert supermarked. Jeg tror det var den eneste vinen de hadde fra Savoie. Skal man bli kjent med disse vinene, må man være i området.

Området Cru Chignin-Bergeron regnes, fortsatt i følge mitt vinatlas, som det aller beste området. Men her er produksjonen liten, bare 315 hl hvitvin pr år, som skulle bli knapt 50.000 flasker pr år. Vinene her produseres av druen Rousanne, som lokalt kalles Bergeron. Rousanne er en drue som er vanlig i hvitviner fra Rhône, hvor den ofte er blandet med Marsanne. Det er en aromatisk drue som regnes som ganske vanskelig å dyrke. Jeg har så langt ikke smakt noen viner fra Cru Chignin-Bergeron. Vinmonopolet har enn så lenge en slik vin i sine lister, men den er angitt som utsolgt i alle butikker, så det er det ikke mye hjelp i. Men jeg har drukket en del hvitviner laget av Rousanne som er produsert andre steder. Jeg liker viner laget av denne druen, og synes den ofte ganske aromatiske vinen passer til grillet fisk.

Nord for Chignin ligger Cru Saint-Jeoire-Prieuré. Det er 20 ha og det produseres 460 hl eller knapt 70.000 flasker pr år.

Litt lenger nord ligger Cru Monterminod, som er enda mindre, med en produksjon på bare 150 hl eller 22.500 flasker pr år. Også denne vinen skal være svært ettertraktet.

Når vi ser på alle disse små områdene med egne cru-betegnelser, er det ikke overraskende at Savoie regnes som et område det er vanskelig å få oversikt over.

Geologene har fortalt oss om dramatiske hendelser i forhistorien. Men det som bare skjedde for noen hundre år siden, er visst for nytt til at det interesserer dem. Natt til den 24. november 1248 kom et ras fra Mont Granier i vest. Raset drepte mange tusen, noen sier så mange som 5 000. Det etterlot seg en omtrent fem kilometer langt haug av kalkstein på tvers av dalen. Apremont betyr bittert fjell. Det gikk flere hundre år før området ble noenlunde ryddet. På midten av 1800-tallet begynte man å dyrke vindruer, visstnok for å hedre de som ble drept i raset. Den kalkholdige jorden viste seg å være velegnet for vindyrking. Kalksteinen absorberer varmen om dagen, som den reflekterer tilbake til drueplantene om natten. Apremont er en av cru-vinene som man gjerne kan finne utenfor området. Vinmonopolet har i øyeblikket tre hvitviner fra Apremont.

Abymes ligger litt vest for Apremont. Områdets topografi er preget av gammel breaktivitet og raset i 1248. Abymes betyr noe slikt som ruin eller kløft. Vin de Savoie Abymes er typisk en lett og tørr hvitvin med urtepreg. Den skal i hovedsak lages av Jacquère, som må utgjøre minst 80%. Druer som Chardonnay, Altesse og Aligoté kan brukes som sekundærdruer. På vinmarker innenfor deparementet Isère kan man også bruke Marsanne og Verdesse. Som sagt, det er et lite oversiktlig område. Også herfra kan Vinmonopolet by på tre hvitviner.

Fra 2021 har det vært tillatt at inntil til sammen 10% kan være Bia, Mondeuse Grise , Petite Sainte-Marie, og/eller Pinot Gris.

Etappen fortsetter gjennom området Bugey, som vi også var innom til etappe 13. Jeg har ikke stort å legge til når det gjelder vin derfra.

Etappen ender der man produserer Frankrikes og da antageligvis verdens beste kylling. Så i dag bør det bli kylling til middag. Vi har blitt vant til å tro at kyllinger er små. Men det er de ikke nødvendigvis. De små slintrene av noen kyllingbryst som vi får fra Prior og andre volumprodusenter, er slaktet når kyllingen har optimal vekt ut fra en rent økonomisk vurdering, som er når kyllingen veier ca 800 gram. Kjøttet blir bedre om kyllingen kan få leve lenger og vokse seg større. Men det kreves mer fôr per gram kjøtt når kyllingen blir større. Det er en av grunnene til at kvalitetskylling er dyrere. Det er dette som kalles fôrfaktor. I tillegg har det selvfølgelig også mye å si for kjøttkvaliteten og for prisen hva slags fôr kyllingen får. Bressekyllingen er det beste av det beste når det gjelder kylling.

Det er mye vin som kan passe til kylling. En ikke altfor lett hvitvin, rosévin eller en ganske lett rødvin. Selv velger jeg ofte hvitvin av Viognier, en drue som særlig dyrkes i det nordlige Rhône og i Languedoc. I alle fall når jeg er i Frankrike. Den er best, men også dyrest fra det nordlige Rhône, så jeg kjøper helst slik vin fra Languedoc. Men vi skal ikke dit i dag, så vi forfølger det ikke videre. Vi nærmer oss vinområde Jura, som vi kommer til i morgen. En av deres spesialiteter er Vin Jaune (Gul vin). Lokalt er det visstnok vanlig å drikke Vin Jaune til Bresse-kylling.

Tour de France 2023