Det ble en intens etappe i går. Det var bare en dekkbredde fra ny dansk jubel. Men danskene har uansett grunn til å være meget godt fornøyd med årets Tour. Jeg må medgi at at Matej Mohoric var et ukjent navn for meg fram til gårsdagens etappe. Slovenia markerer seg som en sterk sykkelnasjon. Det ble nok en dag med solid innsats som bare resulterte i nesten for Uno-X. Jeg ser at TV2-ekspertene undrer seg over hvordan laget kjørte, men den diskusjonen skal jeg ikke blande meg inn i. De fikk i alle fall markert seg godt.
Det er nok en ganske kort fjelletappe, 133,5 km lang denne gangen. Den ser ikke ut til å være like hard som alpeetappene. Det må et uhell til om Jonas Vingegaard skal miste seieren, og vi får håpe det ikke skjer. Jeg venter ikke noe kraftig angrep fra Tadej Pogacar og UAE. Men det kan bli kamp om tredjeplassen og om klatretrøyen. Pogacar kan selvfølgelig ønske seg en ny etappeseier. Han ligger 39 poeng bak i klatrekonkurransen, og det er ikke mulig å få mer enn 37 poeng på dagens etappe. Det er også mange andre som vil kjempe om etappeseieren, selv om alle nå er slitne etter snart tre harde uker. Vi kan igjen håpe på Uno-X.
Belfort er en by i et departemnt med samme navn, i regionen Bourgogne-Franche-Comté. Skal vi være helt presise, heter departementet Territoire de Belfort. Belfort har hatt og har en strategisk beliggenhent i grenseområdet mellom Frankrike og Sveits, og mellom Vosges og Jura om vi holder oss i Frankrike. Dette er området med flere fjell som heter Ballon-“et eller annet”. Geologene forteller oss om disse i sin kommentar til dagens etappe Etappe 20: Det er komplisert:
“Trinn 20 og den generelle klassifiseringen kan eller kanskje ikke være komplisert nå, men geologien til dagens region er komplisert. Og det samme er bloggen vår, men etter 20 dager med Tour de France-geologi er du i utgangspunktet eksperter. Så her er et dypdykk!”
Belfort har på flere måter vært en viktig by for transport. Båtfrakt på elver og kanaler var tidligere viktig i Europa, men i dag er båtene dessverre i stor grad utkonkurrert av lastebiler. Canal du Rhône au Rhin, som går mellom Mulhouse og Dijon, går gjennom Belfort. Skal vi være pirkete, så forbinder ikke kanalen Rhinen og Rhônen direkte, ved at den går fra Rhinen til Saóne, som igjen renner sammen med Rhône ved Lyon. I riktig gamle dager ble lekterne på kanalene gjerne trukket av hester på land, som gikk på veier langs kanalen. Mange av disse veiene er i dag gjort om til sykkelveier. De er fine, men når sant skal sies litt kjedelige veier om man skal på sykkeltur. Bildet nedenfor er en slik sykkelvei langs Rhinen, selv om skiltet sier Canal du Rhône au Rhin.
Belfort er også stedet for vi finner Alsthom, som produserer skinnegående materiell. Det var her de laget de første TGV-togene.
Ved fredsavtalen etter den fransk-prøysiske krigen i 1871 annekterte Tyskland Alsace, men Frankrike klarte å beholde Territoire de Belfort som da ble skilt fra resten av Alsace. Territoire de Belfort ble en del av regionen Franche-Comté i 1982. Fra 2016 ble Franche-Comté slått sammen med regionen Bourgogne til Bourgogne-Franche-Comté. Det er et lite departement på grensen til Sveits. Jeg skrev litt om regionreformen til etappe 8, og at “vår” gamle region Languedoc Roussillon ble slått sammen med Midi-Pyrénées, og at den først ble tildelt navnet Languedoc Roussillon Midi-Pyrénées, og at det ble gitt en frist for å komme med et annet navn. Når dagens region fortsatt heter Bourgogne-Franche-Comté, kan det tyde på at de ikke klarte å bli enige om et annet navtn. Jeg har ikke undersøkt det, men antar at de på samme måte fikk en frist til å komme med et bedre navn.
Jeg besøkte Belfort i 2018, da jeg skulle sykle langs Mosel, eller Moselle som elven heter i Frankrike. Jeg reiste dels med tog, dels med sykkel fra Besançon til Bussang, som er den lille byen (eller landsbyen) hvor vi finner Mosels kilde. Planen var å ta toget fra Belfort til Fellering, for å sykle videre derfra til Bussang. Jeg hadde ikke gjort god nok research. Jeg trodde at jeg kunne ta et tog fra Belfort til Fellering, med det stemte ikke helt. Jeg måtte ta et tog til Mulhouse, og bytte til et annet tog til Fellering. Fra Fellering syklet jeg over den åsryggen som syklistene skal opp på avslutningen av dagens etappe, dog ikke helt den samme veien. Jeg endte av en eller annen grunn på noen særdeles bratte stier, som var lite egnet for sykkel med feriebagasje, og som nok vil være like lite egnet for landeveissykler.
Vi finner ikke vin, i alle fall ikke interessant vin langs dagens etappe. Men den går nærmest rundt en del av Alsace, og det er et interessant vinområde.
Alsace har en turbulent historie. Fram til 1639 var Alsace en del av det tysk-romerske riket, en ganske løs sammeslutning av småstater med den tysk-romerske keiseren, i praksis Habsburger-familien, som overhode. I 1639 ble Alsace erobret av Frankrike, dog slik at Mulhouse i 1515 hadde sluttet seg til den sveitsiske konføderasjonen, og var en del av Sveits til 1798. Som nevnt ble Alsace en del av Tyskland etter den fransk-prøysiske krigen i 1871, og var en del av Tyskland til det i Versaillestraktaten av 1919, etter avslutningen av første verdenskrig, ble bestemt at Alsace skulle bli en del av Frankrike. Alsace ble okkupert av Tyskland i 1940 og gikk igjen tilbake til Frankrike i 1945. Det er et område preget av både tysk og fransk kultur, og språket alsassisk er en slags blanding av fransk og tysk. Mange steder har tyske og franske, eller helst alsassiske navn. Grensen mellom Alsace og Vosges, på toppen av åsen, var lenge grensen mellom Frankrike og den selvstendige staten Alsace, og i en periode grensen mellom Frankrike og Tyskland. Det har vært mye smugling i slike grenseområder, og jeg har en mistanke om at de stiene jeg rotet meg inn på var gamle smuglerruter. Uansett, jeg kom fram til Bussang til slutt, og skal slippe den turen nå.
Vi er litt syd for vinområdene i Alsace. Men skal man følge Route de vins d’Alsace, så starter de der dagens etappe går. Jeg har ikke syklet herfra inn i vinområdene. Jeg syklet i vinområdene i Alsace i 2016, som en del av en sykkeltur langs Rhinen. Jeg tok en avstikker inn i vinområdene, som ligger litt lenger vest. Jeg syklet da fra Basel via Mulhouse til Colmar. Hvis man vil kombinere sykkel og vin, er Alsace et utmerket område som jeg vil dra tilbake til. Da tenker jeg meg enten å ta toget til et sted langs dagens etappe og sykle nordover mot Colmar, eller å ta toget til Colmar og ha det som base for sykkelturer ut til vinmarker og vinprodusenter. Det er ikke så mye interessant vin langs dagens etappe, så vi tar turen nordover inn i vinområdene i Alsace.
Hvis vi skal starte sykkelturen langs dagens etappe, synes Thann å være et greit utgangspunkt. Derfra til Colmar er det ca 48 km, som kan være en grei turetappe.
Legg så inn minst to overnattinger i Colmar, slik at du har minst en dag til å besøke vinlandsbyer rundt, eller egentlig litt nord for Colmar, som Kayserberg og Riquewihr. I finner vi bl.a. kjente produsenter som Dopff & Iron, Hugel og Trimbach.
Alsace er mest kjent for hvitvin. Men det produseres også en utmerket musserende vin, Crémant d’Alsace og noe rødvin. Hvis vi skal tro Vinmonopolets podkast, og jeg ser ingen grunn til ikke å gjøre det, sier de i i episode 338 Crémant – stort sett fransk musserende, at Alsace er det området i Frankrike hvor det produseres mest Crémant. Crémant er i hovedsak fransk musserende vin, laget utenfor Champagne, men med den samme tradisjonelle produksjonsmetoden som i Champagne, alstå med annenganggjæring på flaske. De lager også crémant i Luxemburg, men dit skal vi ikke. Vi kommer tilbake til champagne til avslutningen i morgen,
Jeg er glad i riesling, og kjøper ganske ofte riesling fra Alsace. Alsace ligger lenger syd enn de kjente rieslingområdene i Tyskland, og klimaet er noe varmere — som ofte gir vinen litt mer smak av eksotiske frukter, om vi sammenligner med tysk riesling. Jeg besøkte bl.a. Trimbach da jeg syklet i området i 2016. Innehaveren, som tok oss i mot, hadde stor tro på 2014-årgangen. Da jeg litt senere på den samme turen var innom Balthasar Ress i Rheingau, diskuterte han som presenterte vinen med seg selv, og lurte på om vi burde få 2014 eller 2015-årgangen. Han endte med å velge 2015. Jeg fortalte ham at de hos Trimbach i Alsace hadde veldig stor tro på 2014-årgangen. Han svarte omtrent slik: “Det er egentlig litt for varmt til å dyrke riesling i Alsace, så de liker godt et kjølig år som 2014. Hos oss er den varmere 2015-årgangen bedre.” Han kan få mene hva han vil om hvorvidt man kan dyrke god riesling i Alsace eller ikke. Jeg synes Alsace riesling er en utmerket vin.
Det dyrkes også mye Pinot Gris.
Den første Alsace-vinen jeg møtte var en Gewurtztraminer. Gewurtztraminer er en drue som visstnok stammer fra Alto Adige, eller Süd-Tirol i Italia, men den er nok mest kjent i viner fra Alsace. Det er en aromatisk drue med et sterkt blomsterpreg, noen vil mene at den er for blomstrende. Den har gjerne vært anbefalt til røkelaks, og den brukes en del som dessertvin.
Det er særlig riesling jeg kjøper fra Alsace. Hvis jeg skal ha en dessertvin foretrekker jeg gjerne en tysk, søt riesling fremfor f.eks. en Gewurtztraminer. Smak og behag skal selvfølgelig diskuteres. Men vi må bare akseptere at vi kan ha ulike meninger.
Det dyrkes også noe Pinot Noir, som brukes i produksjon av rødvin.
Fra Bussang gikk det en gang jernbane. Den er nedlagt. Den nedlagte jernbanen er nå gjort om til sykkelvei, til Remiremont. Frankrike er et land med mange rundkjøringer, noe vi ser om vi følger Tour de France. Men denne sykkelveien fra Bussang til Remiremont er det eneste stedet jeg har møtt en rundkjøring der to sykkelveier krysser hverandre.
De som sykler Tour de France holder seg på landeveien, og ikke på sykkelveien. Men sykkelveien er fin om man skal på sykkeltur i området. Jeg kan anbefale turen langs Mosel, fra kilden i Bussang til der Mosel renner sammen med Rhinen i Koblenz. Hvis vi er opptatt av vin, er Mosel i Tyskland fra Trier til Cochem mest interessant. Det er også den vakreste strekningen. Så vil man ikke sykle hele veien, anbefaler jeg denne. Men da har vi visst syklet oss bort fra Tour de France.
Tour de France 2023
- 2023 – ruten er klar
- 1. etappe: Bilbao – Bilbao
- 2. etappe: Vitoria-Gasteiz – San Sebastian
- 3. etappe: Amorebieta-Etxano - Bayonne
- 4. etappe: Dax -- Nogaro
- 5. etappe: Pau -- Laruns
- 6. etappe: Tarbes – Cauterets-Cambasque
- 7. etappe: Mont de Marsan — Bordeaux
- 8. etappe: Libourne – Limoges
- 9. etappe: Saint-Léonard-de-Noblat — Puy de Dôme
- 10. etappe: Vulcana -- Issoire
- 11. etappe: Clermond Ferrand — Moulins
- 12. etappe: Roanne — Belleville-en-Beaujolais
- 13. etappe: Châtillon-sur-Chalaronne — Grand Colombier
- 14. etappe: Annemasse — Morzinne les Portes du Soleil
- 15. etappe: Les Gets les portes du soleil -- Saint-Gervais Mont-Blanc le Bettex
- 16. etappe: Passy — Combloux
- 17. etappe: Saint-Gervais Mont Blanc — Courchevel
- 18. etappe: Moütiers — Bourg en Bresse
- 19. etappe: Moirans-en-Montagne — Poligny
- 20. etappe: Belfort — Le Markstein Fellering
- 21. etappe: Saint-Quentin-en-Yvelines — Paris Champs Elysées
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2025
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Los vinos de la Vuelta
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.