Så fikk Tadej Pogacar sin etappeseier. Også dette ble en ganske heftig etappe, og nok en strålende etappe av Tobias Halland Johannessen. Fire topp-ti plasseringer i hans første Tour de France, det står det virkelig stor respekt av. Og hele laget er i behold til siste etappe i Paris. Dermed er alt avgjort, bortsett fra hvem som vinner spurternes mest prestisjefylte etappe, forutsatt at alle kommer seg gjennom dagens etappe. Jonas Vingegaard vinner i år igjen. Tadej Pogacar ble nr 2, og får med seg den hvite ungdomstrøyen. Adam Yates fikk tredjeplassen og slo tvillingbror Simon på fjerdeplass med 1:27. Jeg vet ikke om det noen gang har hendt at to brødre, og ikke minst tvillingbrødre har vært så nær hverandre i Tour de France. Giulio Ciccone vinner klatretrøyen, og Jasper Philipsen har sikret seg poengtrøyen, uavhengig av hvem som vinner dagnes etappe.

Så har vi kommet til den tradisjonelle finalen på Champs Elysées. Etappen er 115 km lang og flat. Nå er det parade inntil de kommer inn til runden i Paris. Da starter det egentlige rittet, hvor spurterne kjemper om den mest prestisjefylte etappeseieren. Det er meldt regn i Paris. Blir det for glatt på brosteinen hender det at etappen blir nøytralisert ved inngangen til runden i Paris, slik at sluttiden tas der. Så skal det “bare” kjempes om etappeseieren. Vi kan igjen håpe på Alexander Kristoff og/eller Søren Wærenskjold. Men det er flere som vil ha den seieren.

Mange forbinder navnet Saint-Quentin med et fengsel nord for San Francisco i California, og Johnny Cash klassiske plate “Live at Saint-Quentin”, hvor konserten åpner med “Saint-Quentin you’ve been living hell to me”.

Men det er åpenbart at siste etappe i Tour de France ikke starter i California. Min første tanke da jeg så navnet Saint-Quentin var byen Saint-Quentin nord for Paris, som syklister gjerne er innom når de sykler Paris-Roubaix. Til tross for navnet, så starter ikke Paris — Roubaix i Paris, men i byen Compiègne nord for Paris. Starten på Paris — Roubaix ble flyttet hit i 1968. Dette er byen hvor våpenhvilen med Tyskland etter første verdenskrig ble undertegnet i en jernbanevogn 11. november 1918, og hvor Frankrikes kapitulasjon under andre verdenskrig ble undertegnet 22. juni 1940. Den ble undertegnet i den samme jernbanevognen, men plassene i vognen var byttet om fra 1918. Underveis fra Compiègne til Roubaix er man vanligvis innom Saint-Quentin. Men det er før brostenspartiene begynner, så det er gjerne den delen av rittet vi ikke ser på TV. Da jeg syklet fra Paris til Kiel i 2015 delte jeg etappen Paris — Roubaix i tre deler, først Paris — Compiègne, deretter Compiègne — Saint-Quentin, og den tredje dagen Saint-Quentin — Roubaix. Dessverre var ikke ikke godt nok forberedt da jeg syklet her, og var ikke klar over den historiske jernbanevognen i Compiègne. Så den får jeg besøke en annen gang. Men dette ble nok en omvei, eller kanskje et blindspor.

Saint-Quentin var, som navnet sier, en helgen. Han var en romer som reiste til Gallia som misjonær. Quentin slo seg ned i Amiens, og skal ha utført mange mirakler der. Den romerske prefekten, Rictiovarus, reiste fra Trier til Amiens. Han ville ta Quentin til Reims og stille ham for retten der. Men i den byen som het da Augusta Veromanduorum, nå Saint-Quentin, rømte Quentin på mirakuløst vis, og fortsatte sin misjonering. Han ble halshugget i år 287. Det skal siden ha skjedd undre ved hans grav, skjønt han var bare kastet i en myr uten noen begravelse. Han ble siden erklært som helgen og ble Saint-Quentin.

Dagens etappe starter i Saint-Quentin-en-Yvelines, som ligger syd for Paris, ikke langt fra Versailles. Vi er verken ved et fengsel i California eller ved byen nord i Frankrike hvor han rømte fra den romerske prefekten. Avslutningsetappen i Tour de France er tradisjon, og det blir mye repriser. Det produseres noe vin ved Versailles. Om jeg har forstått det rett, så er vinstokkene plantet i det som var Marie Antoinettes hager. Det dyrkes Merlot. Den første vinen herfra, i alle fall i moderne tid, ble tappet i 2006. Men det er bare to mål vinmark. I 2006 ble det produsert ca 200 flasker á 50 cl. Jeg tror dette er en vin som det er vanskelig å få tak i, og jeg vil anta kuriositetsfaktoren gjør at den er veldig overpriset i forhold til vinkvaliteten.

Vi må litt østover fra Paris for å finne det som jeg anser for Paris’ lokalvin: Champagne. Det er dessuten den vinen som passert aller best for å markere slutten på et sykkelritt som Tour de France, og ikke minst for å feire en seier eller god plassering. Eller ganske enkelt at man har fullført.

Geologene har denne gang valgt å skrive mest om Luxor-obelisken på Place de la Concorde, plassen som syklistene passerer relativt kort før mål på alle rundene inne i Paris, men de skriver også litt om området rundt Paris. Etappe 21: Padder.

“Visste du at det er padder i en av de mest kjente steinene i Paris som du kan se fra Champs Elysées. Disse paddene refererer ikke til dyr. De ble dannet før komplekst liv i det hele tatt eksisterte. Vi skal tilbake 600 millioner år siden.”

Spoiler alert: Padder er mørke flekker, mørkere stein, i søylen. Jeg tar med litt mer om den steinen søylen er laget av:

“Obelisken er laget av en rosa granittvariant kalt syenitt. Steinens navn stammer fra Syene, det gamle navnet på den faktiske byen Aswwan i Egypt.”

Osloområdet er geologisk sett et interessant område, med det såkalte Oslofeltet som strekker seg fra Langesund til Brumundal. Her finner vi også syenitt. Det er et felt med det som kalles Grefsensyenitt som finnes i et belte fra Grefsenåsen til Gjelleråsen. Om jeg har forstått det rett, er den steinsorten som er kjent som Normarkitt også en variant av syenitt. Søylene foran Aulatrappen på Universitetsbygningene i sentrum er laget av grefsensyenitt. Soklene til statuene av A.M. Schweigaard og P.A. Munch på Universitetsplassen er laget av Drammensgranitt, som er en mer ordinær type granitt. Den nederste delen av sokkelen (trappetrinnene) til Wergelandmonumentet i “Spikersuppa” er også syenitt. Særlig i den delen som vender mot Najonalteateret er det ganske synlige “padder”.

De som følger denne bloggen kan ikke ha unngått å merke at jeg synes geologi er interessant, også når vi ikke kan påvise en klar sammenheng mellom geologi og vinproduksjon. Jeg synes egentlig at veldig mye er interessant. Nå som et er tid for å “reise” hjem, vil jeg trekke fram to bøker for andre som synes det er interessant å vite hva landet er bygget av. Begge bøkene er skrevet av Henrik H. Svensen: Den første er “Oslo under asfalten”. Det er en spennende bok om det Oslo som vi uten et trenet geologblikk kanskje ser, men i alle fall ikke legger merke til. Vil man vite litt om Oslos geologi, er dette en bok jeg anbefaler.

Den andre boken er også skrevet av Henrik H. Svensen. “Et land av stein”. Her tar han for seg norsk geologi, og ikke bare Oslogeologi. Denne boken har jeg ennå ikke rukket å lese selv, så jeg kan ikke like forbeholdsløst anbefale den. Men jeg antar at den også er lesverdig.

Henrik Svensen er førsteamanuensis i geologi ved Universitetet i Oslo. Han kan selvfølgelig sin geologi, men i denne sammenhengen er det kanskje viktigste at han skriver godt. Han er prisbelønnet både som forsker og som forskningsformidler.

Men vi må forlate steinen, og finne vin, og da noe annet enn kuriositeter fra Versailles. Vi skal ikke lenger enn ca 50 km østover fra Paris før vi finner de første vinmarkene i Champagne, selv om vi må reise litt lenger for å komme til de viktigste byene i Champagne. Så champagne er Paris’ vin. Den veldig godt til avslutningen av Tour de France.

Champagne er en musserende vin produsert i Champagne, med tradisjonell metode. Det produseres god musserende vin andre steder også, men uansett hvor god den er kan den aldri bli champagne. Vi har vært innom Crémant, som er fransk (og luxemburgsk) musserende vin, laget med tradisjonell metode. Jeg synes en god champagne er den beste musserende vinen, i alle fall av de jeg har smakt. Men champagne finnes i mange kvaliteter og prisklasser. De rimeligste får vi ikke kjøpt i Norge. Det lages en del champagner som f.eks. supermarkedkjeder selger under sitt eget navn. Det er “ekte champagne”, men stort sett ikke den beste champagnen. Hvis man ikke vil betale for etiketten, kan man da like gjerne kjøpe en god crémant.

Man kan lage musserende vin på tre, eller kanskje fire måter. Den simpleste er det som jeg kaller “brusmetoden”. Jeg vet ikke om noen lager musserende vin på denne måten. CO2 tilsettes under trykk. Jeg forsøkte dette sammen med en venn da jeg var ung. Vi hadde, eller strengt tatt var det min venns far som hadde en CO2-flaske av industritype. På denne var det påmontert en sylinder som akkurat rommet en vinflaske. Vi åpnet en flaske rødvin for å lage “champagne”, stengte sylinderen og åpnet for gassen. Vinen skummet voldsomt, men godt ble det ikke. Kullsyre dannes når CO2 oppløses i vann. Når trykket reduseres, frigjøres CO2 og det blir bobler. Hvis vi skulle ha håp om å få et drikkelig resultat, måtte nok vinflasken ha blitt korket og vinen hadde måttet stå til gassen var løst opp i vinen. Vi gjentok aldri det eksperimentet.

CO2 dannes under gjæring. Når den gassen som dannes ikke slipper ut, løses den opp i vinen og danner kullsyre. Med den tradisjonelle metoden, som må brukes for at det skal bli champagne, lages det først en stille vin. Etter at denne har blitt lagret en stund fylles det på litt druemost og gjær, og vinen gjæres for andre gang i flasken. Vinen blir sakte snudd og rotert, slik at den til slutt blir stående på hodet og alt bunnfallet faller ned mot korken. Halsen blir så frosset slik at dette blir en frossen klump som “skytes ut” når flasken åpnes. Flasken blir så etterfylt og korket med den typiske champagnekorken og “grimen”, ståltråden som bidrar til å holde korken på plass.

Mange gjør krav på å ha vært de første som laget musserende vin. Limoux i Languedoc er de første som kan dokumentere slik produksjon, i 1543. Men om andre hadde gjort dette før dem, det vet vi ikke noe om. Den første musserende vinen ble antagelig til ved uhell. Vinen ble tappet om høsten. Over vinteren var det kjølig og vinen holdt seg i ro. Når det ble varmere utover våren begynte noe av vinen som ikke var utgjæret, å gjære på nytt. Noe som bare skapte problemer.

Hvis man tapper vinen på flaske før den er utgjært, slik at gjæringen fortsetter inne i flasken, får vi den metoden som i Limoux og i Savoie kalles methode ancestrale. I Gaillac kaller de den methode gaillac. Det lages også noe prosecco på denne måten, som der kalles col fondo. Nå er det mote med naturvin og pet-nat, Pteillant Naturel, som lages på denne måten. Man får da ikke fjernet bunnfallet slik man gjør med den tradisjonelle metoden i bl.a. Champagne.

Rimeligere mussernde viner, som vanlig prosecco, lages med andre gangs gjæring på tank. Vinen blir så filtrert og tappet under trykk.

I champagne er det tillatt å bruke tre typer druer. To røde/sorte: Pinot Noir og Pinot Meunier, og en hvit: Chardonnay. Det er ikke noe krav til hvor mye det skal være av de enkelte druene, og de ulike champagnehusene har ulik stil. En vanlig champagnecuvée vil typisk inneholde alle tre druene, i ulike blandingsforhold.

Hvis champagnen bare er laget av hvite (grønne) druer, i praksis Chardonnay, er det en blanc de blancs, en hvit av hvite. Fargen sitter i skallet. Mosten av de røde/svarte druene Pinot Noir og Pinot Meunier blir gjerne presset og skallet silt fra, slik at man får en hvit most. Man kan lage en hvit champagne bare av slike sorte druer, og den kalles da blanc de noirs. En blanc de noirs kan inneholde Pinot Noir og/eller Pinot Meunier. De fleste inneholder bare Pinot Noir. De jeg har smakt har alle vært laget av 100% Pinot Noir. Det finnes noen som er laget av 100% Pinot Meunier, men det er ikke vanlig. De har jeg enn så lenge ikke smakt, men jeg vil gjerne smake den for å kjenne hvordan en vin laget av bare denne druen blir.

Den stille vinen som lagres før andregangs gjæring på flaske ligger med gjærrestene, sur lie. Dette gir vinen en viss smak av gjærbakst, gjerne kalt autolysepreg, som kjennetegner champagne. En vin som brukes i en vanlig champagne uten årgang skal lagres minst 15 måender før andre gangs gjæring, men den lagres ofte lenger. De store champagnehusene vil gjerne at deres champagne skal være lik fra år til år, og blander gjerne vin fra ulike årganger. En Möet & Chandon Brut Imperial skal smake som en Môet & Chandon Brut Imperial, uansett i hvilket år den er laget.

Vintage (årgangs) champagne produseres bare i ekstra gode år. Den må ligge minst 36 måneder på flaske før andre gang gjæring, og den kan bare inneholde champagne fra den angitte årgangen.

Rosé champagne lages vanligvis ved at en hvit champagne tilsettes litt rødvin før andregang gjæring. Om jeg skal være ærlig, så er jeg vanligvis ikke så begistret for rosé champagne. Jeg foretrekker stor sett den hvite. Men noen lager rosé champagne med en metode som kalles Saignée. Den stille vinen lages slik man vanligvis lager en rosévin, ved at mosten har skallkontakt en stund og trekker ut farge og smak. Av de rosé champagner jeg har smakt, har jeg likt best de som er laget på denne måten. Jeg kjøpte nylig en Rutat Rosé de Saignée, men jeg har ennå ikke åpnet den. At det ble akkurat denne, var litt tilfeldig. Jeg ville ha en rosé champagne laget på denne måten, og det var denne de hadde på mitt lokale vinmonopolutsalg.

Værmeldingen for Paris er ikke den beste. Men jeg holder på at som sommervin passer det best med en blanc de blancs. Jeg liker godt Henriot Blanc de Blancs, som jeg trygt kan anbefale. Diebolt-Vallois Blanc de Blancs Brut er et rimeligere alternativ som koster 140 kr mindre enn Henriot.

Neste år blir det en ganske spesiell Tour de France. Det er OL i Paris sommeren 2024, og om jeg har forstått det rett har de som har ansvaret for sikkerheten ikke kapasitet til å håndtere to så store idrettsarrangementer samtidig. Og i Paris kan man nok ha mer enn nok med å forberede åpningen av OL i slutten av juli. Det som så langt er offentliggjort om Tour de France 2024 er at den vil starte i Italia, og avsluttes i Nice. Det som så langt er kjent, er

1. etappe: Firenze — Rimini
2. etappe: Cesenatico — Bologna
3. etappe: Piacenza — Torino.

Veien videre er foreløpig ikke kjent, bortsett fra at touren avsluttes med en tempoetappe fra Monaco til Nice. Så da kan vi oppleve at siste etappe faktisk blir avgjørende.

Jeg kommer også i år til å forsøke meg på spansk vin når Vuelta d’Espagna starter. Men da må de snart offenliggjøre etappekartene, slik at det er mulig å starte forberedelsene.

Tour de France 2023