Bilorganisasjonen “Trygg Trafikk” og Tryg forsikring har fått utførst en undersøkelse, som ifølge deres pressemelding viser at vi “Trenger bedre samarbeid mellom syklister og bilister”. Slikt “samarbeid” betyr i praksis gjerne at folk på sykkel skal holde seg borte fra veier hvor bilister kjører. Helst bør de ikke finnes i det hele tatt. Her er det som i pressemeldingen presenteres som et av hovedfunnene i årets undersøkelse:
“Årets undersøkelse viser nemlig at 7 av 10 – 73 prosent – av alle nordmenn synes at syklister tar for lite hensyn til bilister. 65 prosent mener de tar for lite hensyn til fotgjengere.”
Svenske “Cyclistbloggen” ga på Twitter en meget treffende karakteristikk av problemet med “uforutsigbare” syklister:
“Därför upplever de dem som ”oförutsägbara”. För att de normalt inte överhuvudtaget finns i deras tankar. Förrän de är ivägen.”
I Veier24 kan vi lese Konfliktnivået for høyt på veiene, hvor et hovedfunn synes å være
“Konflikter, frustrasjon og hensynsløse bilister. Det er syklistenes opplevelse av norsk trafikk.”
Det kan se ut som om det er fra den sammen undersøkelsen. De viser til en undersøkelse som har blitt utført av Trygg Trafikk og Tryg forsikring med spørsmålet: Hvorfor velger Trygg Trafikk og Tryg forsikring å sende ut en pressemelding gjennom NTB om uforutsigbare syklister hvis selve undersøkelsen faktisk gir et langt mer nyansert bilde? Jeg kjenner denne undersøkelsen bare fra pressemeldingen og oppslaget i Veier24. Jeg har sendt en epost til de som i pressemeldingen er oppgitt som kontaktpersoner både hos Trygg Trafikk og Tryg forsikring. Men ingen av dem har svart. Det er riktignok juli, og Norge er mer eller mindre nedstengt. Men når de sender ut en pressemelding 18. juli og oppgir to personer som kontaktpersoner, da bør man kunne vente at disse er på jobb og klare til å svare den nærmeste tiden etter at pressemeldingen ble sendt. Jeg tar utgangspunkt i pressemeldingen, og kommer tilbake til det som står hos Veier24 mot slutten.
Et av problemene med å sykle i Norge, og antageligvis også i Sverige, er dårlige bilister. En av de store forskjellene mellom å sykle i Norge og i sykle i Nederland (og Danmark) er at norske bilister tror de eier veien og kjører deretter. De ser ikke folk på sykkel fordi det ikke faller dem inn at noen sykler på veien, og ikke ser etter om de er der. Jeg har syklet mer i Nederland enn i Danmark, derfor er Nederland min referanse blant sykkellandene. Når jeg sykler i Nederland opplever jeg å bli sett av bilistene, og de aksepterer at jeg er på veien og er i min fulle rett til å være der. I tillegg er sykkelinfrastrukturen mye bedre i Nederland, men det er ikke tema i dag.
I Norge opplever vi altfor ofte bilister som bryter vikeplikten overfor folk på sykkel. Vi har et sykkelfiendtlig bilpoliti som synes å basere seg på den misoppfatningen at det alltid er folk på sykkel som har vikeplikt overfor de hellige bilistene, selv om det er skiltet vikeplikt for bilisten, eller om bilisten svinger og krysser veien foran møtende syklist, eller syklisten kommer fra høyre. Siste sak i denne triste politiføljetongen var det Politiet innlandet som sto for 19. juli i år. Ifølge avisen Gudbrandsdølen, som skriver om dette med overskriften “Ung jente på elsykkel kjørte inn i bil” uttalte politiet:
“-I utgangspunktet hadde bilsjåfør vikeplikt her, men med tanke på hvordan syklisten tok svingen i krysset blir det ikke noen anmeldelse av dette forholdet, forteller [politiets representant] Huse.”
Hvordan denne syklisten “tok svingen” på, som gjorde at bilistens vikeplikt ble opphevet, får vi ikke vite noe om. Og som vanlig er journalister mikrofonstativ for BILpolitiet i slike saker, og er uten evne til å stille kritiske spørsmål. Det er ikke noe som heter at man “i utgangspunktet“ har vikeplikt. Har man vikeplikt så har man vikeplikt, det er ikke noe å diskutere. Hvordan den som har vikeplikt skal opptre, er klart angitt i trafikkreglene § 7 nr 1:
“1. Trafikant som det skal vikes for, må ikke hindres eller forstyrres. Den som har vikeplikt, skal tydelig vise dette ved i god tid å sette ned farten eller stanse.”
Hvordan en syklist skal ha “tatt svingen” opphever ikke dette, slik politiet i Innlandet i sin villfarelse synes å tro. Det er dessverre ikke et enestående tilfelle, og det er heller ikke første gang Politiet i innlandet dummer seg ut på den måten. Denne saken fra 2014 var riktignok før politireformen, slik at det den gang var Gudbrandsdal politidistrikt, med det var også den gang i Lillehammer. En person rygget bilen ut av en garasje rett ut på en offentlig vei, hvor det kom en person på sykkel. Politiet brukte sin standardunnskyldning om at “syklisten kom relativt fort nedover veien“, selvfølgelig uten at de sier noe om hva “relativt fort” var. Det var ganske sikkert langt under fartsgrensen.
Det politiet glatt overser, er at den som rygger alltid har vikeplikt, det samme har den som kommer fra en privat utkjørsel (som selvsagt også inkluderer private garasjer) ut på offetlig vei. Det å rygge, i praksis i blinde, ut fra en garasje og ut på en offentlig vei er en handling som etter min vurdering er så grovt uaktsom at den i seg selv burde kvalifisere for tap av førerkort, selv om det ikke blir noen kollisjon. Men som vanlig ble det bare klapp på skulderen fra onkel bilpoliti, ingen sak og intet førerkortbeslag. Bare en skadet syklist på sykehus, som kunne føle seg spottet av og tråkket på av politiet. Denne saken er ille.
Prisen for mest bilsjåvinistiske vurdering av en sak går likevel til Asker- og Bærum politikammer, som etter politireformen er en del av Oslo politikammer. I denne saken fra 2016 rygget en bilist ut fra sin private ukjørsel, ut på en forskjørsvei som er hovedsykkelvei mellom Sandvika og Oslo. En person syklet på denne hovedsykkelveien og kolliderte med den ryggende bilisten. Bilisten kunne ikke lastes mer enn syklisten, sa politiet, representert ved operasjonsleder Åste Tanem. For å gjenta: Den som rygger har alltid vikeplikt, den som kommer fra en privat utkjørsel har alltid vikeplikt, og denne gangen rygget bilisten i tillegg ut på en forkjørsvei. Likevel klarer bilpolitiet i sin “visdom” å si at bilisten ikke kunne klandres mer enn syklisten, som altså syklet på en forkjørsvei. Tenk dere at det var en bilist som kolliderte med bilisten som rygget ut av en garasje på Lillehammer, eller med bilisten som rygget ut på forkjørsveien på Høvik? Ville politiet da ha sagt at man ikke kunne klandre bilisten som sto for dobbelt- eller trippelt vikepliktsbrudd? Selvfølgelig ikke.
Slikt skjer bare fordi det sykkelfiendtlige bilpolitiet identifiserer seg med bilisten og frikjenner bilisten selv ved grove vikepliktsbrudd. Det er intet mindre enn en skandale som gjør at vi som foretrekker sykkel ikke har og ikke kan ha tillit til politiet. Ved sin opptreden legitimerer politiet bilisters grovt uaktsomme opptreden overfor folk som sykler.
Politiet blir en av fiendene for oss som foretrekker sykkel. Når politiet på denne måten signaliserer til bilister at de ikke behøver å tenke på, se etter eller i det hele tatt bry seg om folk som sykler, da er det ikke overraskende at vi blir ansett som uforutsigbare når vi likevel er freidige nok til å sykle på de veiene bilistene tror at de eier.
I 2015 publiserte Riksadvokaten med en rapport med “Analyse av dødsulykker og straffesaksbehandlingen i trafikksaker“. Det er deprimerende lesning om elendig politiarbeid. Virkeligheten sett i et sykkelperspektiv er antageligvis enda mer deprimerende enn det rapporten gir uttrykk for. Alle de sakene hvor politiet bare gir bilisten et klapp på skulderen og ikke oppretter sak, til tross for alvorlige brudd på trafikkreglene, en ikke fanget opp i denne rapporten. Heldigvis fører de fleste “ulykker” ikke til at syklister blir drept eller alvorlig skadet.
Dessverre ser vi at også domstolene identifiserer seg med bilistene, og dømmer mot folk på sykkel. Den mest skandaløse dommen er den såkalte Mosseveisaken. Høyesterett avsa en dom i strid med både Grunnloven og menneskerettighetene, og bare avfeide problemstillingen uten noen begrunnelse. Man skal ikke risikere straff for å gjøre det som uttrykkelig er tillatt etter trafikkreglene, i alle fall ikke uten at det er en ordentlig begrunnelse hvor man blant annet må foreta en grundig vurdering av forholdt til Grunnloven og menneskerettighetene. I denne saken sviktet Høyesterett totalt. Jeg var sjokkert over at Høyesterett kunne komme til et slikt resultat. Dommen svekket min tillittil Høyesterett generelt, og til de fem dommerne som avsa denne dommen spesielt, med justitiarius Toril Øye i spissen. Heldigvis er ikke alle dommerne i Høyesterett slik. Jeg har snakket med dommere i Høyesterett som sier at de ville ha kommet til et annet resultat i den saken.
Når vi har et politi og et rettsvesen som sender slike signaler til bilistene, da bør vi ikke bli overrasket over at mange som kjører bil ikke ser etter og ikke bryr seg om folk på sykkel, og sier at de er uforutsigbare. Trafikkmiljøet er langt mer stressende for folk som sykler enn for de som sitter beskyttet inne i en bil. I tillegg til å følge med på selve trafikken (herunder bilister som overser oss), må vi hele tiden se etter dårlig asfalt og hull i veien. Hull som ikke betyr noe for bilister, men som kan være farlige for folk på sykkel. Eller vanndammer som samler seg i kanten av dårlig bygde veier, gjerne i sykkelfeltet. Når vi svinger unna slike, kan vi sikkert bli oppfattet som uforutsigbare.
Tilbake til undersøkelsen. Hvis utvalget er ca 70% dårlige norske bilister, og flertallet av dem synes at syklister er uforutsigbare, da er vel egentlig resultatet ganske forutsigbart, og verdiløst. Folk som sykler selv er bedre bilister enn bilister som ikke sykler. Det bør ikke overraske noen. Vi er vant til å bli oversett av bilister i trafikken, og vi vil ikke selv være bilister som opptrer slik overfor våre medsyklister. Når jeg kjører bil er jeg veldig påpasselig med å se om det kommer noen på sykkel når jeg skal svinge til høyre, i rundkjøringer og i kryss. Det er ingen garanti for at jeg aldri kan komme til å overse en person på sykkel, særlig når det er mørkt og det kommer en syklist uten lys. Det sies at folk som også kjører bil blir bedre syklister. Kanskje det. Når vi sykler ser vi ganske godt, selv om det kan være ganske mørkt. Men jeg har i alle fall observert hvor dårlig syklister synes i mørke når de ikke har lys.
Jeg har mer sympati med fotgjengerne enn med bilistene. I Norge har vi den uheldige regelen at de er tillatt å sykle på fortauet. Det var politikernes “løsning” på en elendig sykkelinfrastruktur i Norge. De valgte hakkekyllingstrategien, ved å skyve problemet over på en enda mykere trafikkgruppen: De gående. Problemet ble forsterket da tidligere samferdselsminister fra FrP, Ketil Solvik-Olsen ville ha “mindre byråkrati og mer moro i hverdagen”, og åpnet for at folk på ståmopeder kan kjøre på fortauet. Han valgte å definere motorkjøretøyet ståmoped som “sykkel”, med den bivirkning at også de kan kjøre på fortauet. Nåværende samferdselsminister Jon-Ivar Nygård har omdefinert dem til “liten elektrisk motorvogn”. Men han feiget ut og tillot at slike motorvogner fortsatt kan kjøres på fortau. Det hjelper ikke å sette et nytt navn på problemet, så lenge man ikke gjør noe for å løse det.
Samferdselsministrene har gjort fortauene til trafikale søppelkasser som de åpner for alle typer kjøretøy som ellers kunne ha forstyrret de hellige bilistene i kjørefeltene, der både syklister og ståmopedister i utgangspunktet hører hjemme. Det burde være en “no-brainer” at motorkjøretøy, også de som defineres som små, ikke har noe på fortauet å gjøre. Det gjelder også for disse selvkjørende leveringskassene som noen drømmer om. Det er motorkjøretøy, og de hører hjemme i kjørefeltet blant andre motorkjøretøy. Jo mer Jon-Ivar Nygård somler med dette, desto vanskeligere blir det å rydde opp. At det er tillatt å sykle på fortauet er antageligigvis irreversibelt, og kan bare endres ved at det bygges en så god sykkelinfrastruktur at syklister faktisk vil bruke den. I det bilsentristiske Norge prioriteres dessverre ikke dette. Uten et radikalt skifte vil vi måtte leve med en elendig sykkelinfrastruktur i mange år ennå.
Det finnes hensynsløse galninger i alle trafikantgrupper, også blant syklister. Men de er ikke representative. Syklister som opptrer uaktsomt er først og fremst farlige for seg selv, ikke for andre. De kan helt sikkert være irriterende. Men tallenes tale er klar: Det er bilistene som dreper og skader andre i trafikken.
Jeg har aldri sett at Trygg Trafikk har gjort noe for å bedre forholdene for folk som sykler. De kommer bare med det evindelige maset om at de vil ha påbud om bruk av sykkelhjelm. Sikkehet, også i trafikken, har to hovedkomponenter: Aktiv sikkerhet som hindrer “ulykker”, og passiv sikkerhet som begrenser konsekvensene når “ulykker” inntreffer. Sykkelhjelm har aldri hindret en “ulykke”. Det er bare tryggere infrastruktur som kan bidra til dette. Sykkelhjelm kan redusere konsekvensene hvis det først skjer en ulykke, men den er dessverre ikke tilstrekkelig om man kjøres på eller over av uaktsomme bilister.
Dessverre bruker Trygg Trafikk og forsikringsselskaper penger på slike meningsløse undersøkelser som skal vise hvor ille noen synes at folk på sykkel er. Jeg har merket med lignende fra Gjensidige tidligere. Folk som sykler bør kanskje velge andre forsikringsselskaper.
Så til det som står i artikkelen i Veier24. Her er det nye og til nå helt ukjente toner fra Trygg Trafikk. Her kan vi lese:
“Blant de som har syklet minst én gang det siste året svarer nærmere 5 av 10 – 47 prosent – at de opplever at bilistene ikke tar nok hensyn.”
Spesialrådgiver Paal-Gunnar Mathisen i Trygg Trafikk, sier bl.a:
“– Konfliktnivået mellom syklister og biler er altfor høyt. Syklende har rett til å føle seg trygge i trafikken, og dette viser tydelig at det er behov for å skille trafikantgruppene fra hverandre. Konflikter hører ikke hjemme i trafikken, det er et sted hvor vi skal vise hensyn til andre trafikanter.”
Helt enig. Som sagt ser både pressemeldingen og saken i Veier24 ut til å være basert på den samme undersøkelsen. Det kan være et skritt i riktig retning fra Trygg Trafikk. Men så lenge de velger å sende ut en pressemelding hvor de bare fokuserer på “uforutsigbare syklister” har jeg fortsatt ingen tillit til den organisasjonen.
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.