Oslovalget 2023. Høyre: Et omkampparti som er mot at vedtatte sykkelplaner gjennomføres

Politikere og politiske partier skal dømmes ut fra hva de gjør, ikke ut fra hva de sier og lover i en valgkamp. Høyre later om de har skiftet farge til turkis, om omtaler seg selv som blågrønt. Men politikken og logoen er fortsatt blå. Politikk er å prioritere, og det som betyr noe er hvordan man faktisk prioriterer når ulike interesser står mot hverandre. I bymiljøpolitikk betyr det i praksis å prioritere mellom gående og syklende på den ene siden, og bilister på den andre. Arealene i byen blir ikke større. Skal man gi mer for å legge bedre til rette for gående og syklende, må arealet tas fra noen. I praksis må det tas fra de som har fått/tatt altfor mye av våre fellesarealer: Bilistene.

I praksis svikter Høyre i slike saker, og velger bilistenes parti. Høyre har blitt et omkampparti som gjerne er med på å vedta planer, så lenge de ikke gjennomføres. Vi så det meget tydelig i spørsmålet om sykkelfelt i Gyldenløves gate. Å legge til rette for sykling i Gyldenløves gate ble foreslått av det byrådet som Høyre ledet og vedtatt av bystyret medHøyre som en del av flertallet. Men da det endelig var kommet så langt at det skulle gjennomføres, da valgte Høyre bilistenes side og kjempet for parkering av privatbiler og mot sykkeltilrettelegging. Det hjelper ikke at Anne Lindboe sykler rundt og forteller at det skal bli så fint å sykle i Oslo med et Høyrebyråd. Jeg tror ganske enkelt ikke på at Høyre kommer til å gjennomføre dette når de må prioritere mot gateparkering.

I Høyres program for kommunevalget i Oslo 2023, står det bl.a:

  • “Oslo har gode forutsetninger for å kutte utslipp, men det trengs mer treffsikre grep fremfor symboltiltak som ofte splitter befolkningen heller enn å samle og motivere den.”

Det de omtaler som “symboltiltak” er typisk tilrettelegging for sykling der det i dag er gateparkering. Det fortsetter:

  • De mykeste trafikantene – fotgjengerne – må ha høyest prioritet i trafikkbildet. Vi vil føre en politikk som prioriterer gange, sykkel og kollektivtrafikk, særlig i indre by, men som samtidig tar hensyn til at en del mennesker, spesielt i ytre by, fortsatt har behov for å benytte bil.

I praksis prioriterer Høyre de som “fortsatt har behov for å benytte bil”. Folk kjøper stadig fler og større biler, større og flere enn de har parkerings- og garasjeplass til. Derfor ser vi stadig flere steder at gatene, også i de ytre bydelene, tas i bruk til parkering. Noe som selvfølgelig gjør det vanskeligere og farligere å gå og sykle der.

Jeg forstår ikke hvor politikere har det fra at det bare er folk i indre by som kan sykle. Det gir uttrykk for en særdeles nedlatende holdning overfor folk i de ytre bydeler når man tror at de ikke er i stand til å sykle. Det helt enkle er at barn og unge bør kunne sykle trygt til skolen. Folk som bor der bør kunne sykle til butikken og til andre servicefunksjoner. Mange som bor i ytre by arbeider i den bydelen hvor de bor, med grei gang- eller sykkelavstand mellom hjem og jobb. Elsykkel har gjort at avstand betyr langt mindre nå enn før om man velger sykkel. Motbakker er i praksis ikke lenger noen hindring. Hvis noen bor på Karihaugen og arbeider på Holmlia eller Bjørndal, eller omvendt, blir det kanskje i lengste laget å sykle, selv med elsykkel. Men det er neppe mange som er i den situasjonen. Høyre har havnet i en tornerosesøvn hvor de forsatt drømmer om ytre by som “sovebyer” hvor folk sover, men drar inn til sentrum for å arbeide eller handle. Verden er ikke slik i 2023. Det er bilene, enten de kjøres og eller er parkert, som gjør det vanskelig for folk å velge å gå eller sykle.

Jeg merker meg dette punktet i Høyres program, som jeg støtter 100%, og som jeg håper får flertall:

  • bygge trygge sykkelveier i Maridalen og Sørkedalen slik at den store sykkeltrafikken i disse områdene omsider kan skilles fra biltrafikken, for å stimulere til økt bruk av disse randsonene og til at enda flere mosjonister og barnefamilier kan sykle til og fra marka

Også dette er noe jeg kan slutte meg til, med et viktig forbehold:

  • De aller mykeste trafikantene skal prioriteres og ha forrang i gater og veikryss. Flere gater i sentrum må bli gågater eller «shared space» hvor fotgjengere er høyest prioritert. Oslo kommune må bestrebe seg på å brøyte, feie bort snø, strø og tette hull i hele byen, og prioritere fortau og gangveier.

“Shared space” var et moteord blant planleggere for noen år siden. Om jeg husker rett, var Høyres siste byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen, tilhenger av det. Det er altfor mye “shared space” i Norge, som er en tåkeleggingsbetegnelse for blandet trafikk uten tilrettelegging for gående og syklende. Å tro at fotgjengere i praksis skal være høyest prioritert på områder som også er åpne for bilkjøring, er som å tro på julenissen. De to områdene som gjerne har blitt fremhevet som “shared space” i Oslo er Christiania torg og St Olavs plass. Christiania torg ble bedre etter at det ble stengt med pullerter mot Akersgt. Men bilister holder seg ikke for gode til å kjøre over fortauet for å kjøre forbi disse pullertene. Skilt som sa at det ikke var lov å kjøre med motorkjøretøy, det bryr ikke bilister seg noe om — ikke minst fordi politiet ikke gidder å håndheve dette. At St Olavs plass er ment å skulle være “shared space” og ikke en rundkjøring, er det neppe mange som har oppdaget. Når uttrykket “sharde space” og tilsvarende dukker opp, så er det bare en ting å si: Glem det.

I likehet med Venstre vil også Høyre fjerne Nylandsbroen. Da burde det kanskje være mulig å få flertall for dette i kommende periode.

  • gjøre nedre del av Akerselva til en elvepromenade, bl.a. ved å fjerne Nylandsbroen, bygge ut grøntområder fra Hausmanns bro til Oslo S og etablere et trivelig, opplyst gjennomfartsområde til vanns og til lands under jernbaneskinnene og frem til fjordmunningen

Dette står også i Høyres program:

  • Vi vil skape tryggere forhold for fotgjengere og syklister med traséer som er fysisk adskilt fra bilveier, der det er mulig. Veier i indre by der det ikke er plass til å skille trafikanter fysisk, skal deles på trygge måter. Fotgjengere skal ha enerett på fortau der det er mulig. Det betyr at syklister og sparkesyklister skal bruke sykkelfeltet der disse finnes.
  • For at flere skal sykle, er det nødvendig å bygge bedre og mer sammenhengende sykkeltraséer. Oslo Høyre vil løpende gjennomgå kvaliteten på nye og eksisterende sykkeltraséer for å sikre at de er godt utformet og godt vedlikeholdt. Samtidig må vi tenke nytt om hvilken plass delingsløsninger, som bysykler og elsparkesykler, skal ha i byens transporttilbud.

Det er plass til å skille trafikanter også i indre by. Det er et spørsmål om prioritering, som er det politikk først og fremst handler om. Når Høyre har som første prioritet at det skal være mulig å kjøre bil, da kan det bli vanskelig å finne plass til andre. Vi kan se til Paris. De har klart det. Bare for å ha sagt det også: Det er veldig god plass i Oslo, sammenlignet med f.eka. Paris. København er også en trangere by enn Oslo, men de får det til der også. Selve Paris er omtrent på størrelse med Oslo innenfor Ring 3. Der bor det 2,5 – 3 mill mennesker. I tillegg pender ca 5 mill mennesker inn til Paris hver dag. Likevel har de klart å finne plass til å legge til rette for folk som sykler. Det er ikke først og fremst et spørsmål om plass, men om politisk vilje. Og den politiske viljen mangler dessverre i Oslo, særlig i Oslo Høyre.

Jeg er enig i at fortau er for gående. Det var en ulykke at poltikerne en gang vedtok at det skulle være tillatt å sykle på fortauet. Slik gjorde politikerne at de selv slapp å gjøre noe for å legge til rette for sykling, bilistene trengte i mindre grad å ta hensyn til folk som sykler, og i klassisk hakkekyllingorden skjøv man problemet over på de mykeste: Fotgjengere. Jeg er redd sykling på fortau har vært tillatt så lenge at det er vanskelig å reversere det. Men det bør fortsatt være mulig å forby at ståmopeder og andre motorkjørtøy bruker fortauene.

I Høyres program finner vi også dette:

  • prioritere bygging av Manglerudtunnelen og Røatunnelen
  • jobbe for flere parkeringsplasser i underjordiske anlegg, og for at disse får ladeinfrastruktur
  • sikre minstekrav til antall p-plasser i nye utbyggingsprosjekter, og jobbe for at biler står i egne parkeringsanlegg og ikke tar opp plass i gatene og skaper uoversiktlige situasjoner i boligområder

Jeg er i utgangspunktet ikke motstander av prosjekter som Manglerud- og Røatunnelen, forutsatt at de ikke bidrar til økt biltrafikk. Det monstrøse anlegget som Statens Vegvesen mener er nødvendig for å kunne realisere Manglerudtunnelen er et bilstimuleringstiltak. Slik må man bare si nei til. Hvis man f.eks. bygger lokk over dagens vei, uten flere kjørefelt, kunne det kanskje vært en løsning. Men det vil ikke Statens Vegvesen. Dessuten liker alle vegtilhengerne å si at “det bare vil være utslippsfrie kjøretøy” som kommer til å kjøre der. Da kan man i alle fall droppe alle utluftingspiper som frakter forurensningen fra tunnelene til boområdene i nærheten.

Røakrysset begrenser trafikken til og fra Griniveien. Hvis det blir fritt fram gjennom en tunnel her, må det iverksettes andre tiltak for å begrense biltrafikken.

Jeg har i utgangspunktet ikke noe imot at det bygges parkeringsplasser i underjordiske anlegg. Men det må forutsette at det er bilistene selv som betaler for dette. Det burde være “god høyrepolitikk” å kreve markedspris for parkering.

Vi har hatt minstekrav til antall parkeringsplasser ved nye utbyggingsprosjekter. Det ga blant annet slike absurde utslag at man måtte bygge parkeringsplasser som det ikke var behov for ved studentboliger. Det blir dessuten lett slik i boligbygg at de som ikke har bil må subsidiere parkeringsplassene, fordi folk med bil ikke er villige til å betale det parkeringen faktisk koster. Jeg er med på å diskutere om det er hensiktsmessig men en norm for maksimalt antall parkeringsplasser, slik det vel er i dag. Men en minimumsnorm vil bli ganske håpløst. Det har vært prøvd før, uten hell.

I tillegg kommer Høyres mer generelle løfter om alt som skal gjøres samtidig som skatter og avgifter skal ned. Alt skal dekkes inn ved effektivisering og bedre prioriteringer innenfor budsjettene. Det er som å tro på julenissen.

Leser vi Høyres program, er det slettes ikke så ille. Spørsmålet er om vi kan stole på partiet når de må prioritere mellom ulike interesser, eller om de da igjen vil falle tilbake til å være et bilistparti. Jeg tror at Høyre fortsatt vil opptre som de gjorde i forbindelse med Gyldenløves gate, når de blir nødt til å prioritere mellom gateparkering og plass til gående og syklende.

Oslovalget 2023