Oslovalget 2023. Industri og næringspartiet (INP): Klimafornektende sykkelfiender som vil ødelegge byen med biler

INP posisjonerer seg til å bli dette valgets “bompengeparti”. I og med at vi har fireårs valgperioder, treffer det ikke godt å snakke om “døgnfluer” ved valg. De fronter misnøyesaker, får oppmerksomhet og får sikkert en del stemmer, før de også forsvinner ved neste valg. Når jeg ikke bare inkluderer dem blant “andre” er det fordi meningsmålinger tyder på at de kan få en viss oppslutning i valget. Arbeiderpartiet har et skikt av ganske reaksjonære velger som drømmer seg tilbake til da det fantes industri og en arbeider var en arbeider, og hvor man slapp å forholde seg til det store og skumle landet Utlandet. Frykten for å tape noen av disse velgerne til INP, gjør at jeg ikke vil bli overrasket om det kommer en del populistiske utspill fra arbeiderpartipolitikere, i håp om å kunne demme opp for noen av disse lekkasjene.

Det er ikke lett å etablere et parti. Noen fronter enkelte politiske saker, og får følgere — i dette tilfellet var det følgere på Facebook. Så danner man parti. Da opplever gjerne partigründeren at andre også vil ha noe å si, og de er kanskje ikke enige med partigründeren. Da kommer fort problemene. Vi har sett det i bompengepartiet, hvor fraksjonene av det gamle bompengepartet stiller hver sin liste ved årets kommunevalg. Vi har allerede sett tendensen: Fylkesleder i INP i Oslo, Inger Thorbjørnsen, beskrev partileder i INP Owe Ingemann Waltherzøe som en diktator, og at han baksnakker andre i partiet og presser dem ut. Da dette kom ut, forsøkte hun panisk å få tannkremen tilbake på tuben. Hun var rasende på Vårt Oslo, som først omtalte saken. Dette var internt, og var ikke meningen at det skulle komme ut. Så startet hun å ro.

Anders Lange var “ærlig nok” til å kalle sitt parti Anders Langes parti, så der var det i alle fall ingen tvil om hvem som eide partiet og var sjefen. Carl I Hagen arvet partiet, og gjorde en god jobb som partieier. Han gjorde som han ville, uten å bry seg om bagateller som partiprogram, osv. Folk som var uenige ble ekskludert, en praksis partiet fortsatte etter at han gikk av som leder. Jeg tror ikke det er noen partier i Norge som har ekskludert så mange som FrP. Nå har FrP en som er eksludert som toppkandidat i Oslo. Når det er vanskelig å etablere et nytt parti, er det ikke minst fordi det er vanskelig å etablere en partikultur hvor det er et fungerende partidemokrati, og hvor man aksepterer at folk er uenige. Det er dessuten ganske lett å samle folk om noe de er uenige i og motstandere av. Når de også må finne fram til enighet, blir det mye vanskeligere. Det gjenstår å se om INP klarer det. Jeg tviler, og det vi har sett til nå lover ikke godt for partiets fremtid (hvilket vil være bra for landets og byens fremtid).

Som så mange høyrepopulistpartier lover INP mye, samtidig som de skal kutte skatter og avgifter — slik at det ikke vil være penger til å gjennomføre det de lover.

Her ser man noe av nivået av nivået i det partiet. Partiets leder, Owe Ingemann Waltherzøe, serverer en løgn om at det ikke selges elbiler, og når løgnen blir påpekt og han blir avkledd, prøver han å vri seg unna ved beskylde de andre for ikke å følge med. Men Trump ble president i USA i 2016, så løgner hindrer ikke at folk blir valgt.

Partiet har en såkalt klimapolitisk talsperson, Kjell Erik Eilertsen, som har markert seg som en klimafornekter, rasist, som ikke holder seg for god til å ty til trusler og trakassering.

Står det så noe det er verdt å merke seg i INPs program for kommunevalget? Her er noen “godbiter”:

Konsekvenspolitikk
Tiltak skal ikke settes i gang før man vet konsekvensene, og det gjelder ikke minst kostnadene med
tiltakene.

Konsekvenser omfatter åpenbart ikke miljøkonsekvenser.

INP er imot elektrifisering av sokkelen. Det ser vi på som ren symbolpolitikk.
Industri- og næringspartiet er imot unødig forurensning og vil stanse all vindkraftutbygging, både på
land og til havs.

Forurensning er de mot, men olje er de for. De anser kanskje forurensningen fra olje og oljevirksomhet som nødvendig, og da er de for forurensning.

De har en overskrift som heter “Sykkelveier”, og under den står blant annet:

  • Det er ikke behov for å etablere egne sykkelveier langs alle traséer. Kost-nytte vurderinger skal gjennomføres før nye sykkelveier opparbeides og lokale forhold skal legges til grunn for slik utvikling. INP vil – når det er tid for vedlikehold – tilbakeføre sykkelveier som er etablert der behovet åpenbart ikke er til stede eller at de lokale forholdene ikke er tilrettelagt fordette.
  • Sikre funksjonshemmedes transport- og parkeringsmuligheter og tilgjengelighet til alle bygg
    og offentlige areal.
  • Den etablerte standard for sykkelveier bør revurderes i et kost-nytte perspektiv basert på
    behov og lokale forhold. En fornuftig og kosteffektiv løsning er tilstrekkelig.
  • I de senere år har innbyggerne opplevd at det er bygget sykkelfelt og -veier for millioner og
    at nabolag er endret uten at det er tatt hensyn til nærmiljøet. Byra? det har utvist en iver til å
    gjennomføre uten å inkludere beboerne før endelig beslutning blir fattet. En slik
    saksbehandling skal ikke få skje, og de saker der dette er gjort skal gjennomga? s og om
    nødvendig reverseres.
  • INP ønsker et forbud mot elsykkel/-sparkesykkel på fortau

INP er for bil og parkering, og mot sykkel. Hvis det partiet får politisk innflytelse, risikerer vi at alt som er oppnådd på dette området de siste 8-10 årene vil bli ødelagt.

Oslovalget 2023