Oslo, Politikk

Oslovalget 2023. KrF: Det var en gang et sykkelparti …

Leave a comment

Jeg liker ikke sammenblandingen av politikk og religion. Derfor har KrF aldri vært et aktuelt parti for meg, selv om jeg har vært enig med dem i enkeltsaker. KrF har vært ganske usynlige i Oslopolitikken. I de to siste periodene har de hatt én representant i bystyret. I perioder fram til 2011 hadde de et medlem i byrådet. Jeg har ikke gått tilbake i voteringsprotokoller for å se hva KrF har stemt for og mot.

På riksplan var Knut Arild Hareide en god sykkelpolitiker, helt fram til han ble samferdselsminiser. Da ble han tydeligvis smittet av det viruset som sitter i veggene i Samferdselsdepartementet, og muterte til å bli FrP-politiker. Kommunevalgprogrammet for Oslo i perioden 2023-2027 finner vi her.

Om transport har KrF det nærmest obligaotriske:

  • Veksten i Oslo-trafikken skal skje gjennom kollektivtrafikk, sykkel og gange.

I innledningen til kapittelet om “Myke trafikanter”, står det:

“Å sykle og gå er de mest miljøvennlige transportalternativene og bidrar til folkehelse og
bedre bymiljø. Det må derfor bli enklere og tryggere å ta seg fram til fots og med sykkel i
Oslos gater. Viktige tiltak er bedre framkommelighet, lav hastighet der fortau og gangfelt
mangler, bedre skille mellom ulike trafikantgrupper, økt trygghet underveis og sikker
sykkelparkering.”

I punktlisten med KrFs løsninger, står det:

  • Fortsette bygging av et sammenhengende gang- og sykkelveinett inn mot sentrum og mellom bydeler, samtidig som vi sikrer hensynet til bytrær, alleer og fotgjengeres mulighet til trygg ferdsel
  • God belysning langs sykkel- og gangfelt
  • Senke fartsgrensen til 30 km/t i sentrumsnære gater der gående, syklister og biler tar seg fram i de samme gatene
  • Bysykkelordningen må utvides med bedre kapasitet.
  • Redusere ulykker ved større grad av fysisk skille mellom ulike trafikantgrupper

Jeg kan ikke være uenig i noe av dette. I punktlisten Trygt å være gående, står blant annet:

  • Etablere tilrettelegging for gående som et bærende premiss i all byutvikling
  • Anlegge gågater og områder med sykkelforbud slik at f.eks. nedre del av Karl Johans
    gate og deler av Aker Brygge kan forbeholdes fotgjengere
  • Gjøre det trygt å gå på fortau og i gågater. Følge opp regelverk for sykkel og el-
    sparkesykler for å forebygge skader og uhell. Gågater og viktige ferdselsområder i
    sentrum må vies særlig oppmerksomhet for å sikre trygghet for gående.

I de fleste siviliserte sykkelland er det ikke tillatt å sykle i gågater og heller ikke på fortau. I utgangspunktet mener jeg at det ikke bør være tillatt. Når jeg likevel er skeptisk til disse forslagene, er det fordi slike forbud forutsetter at det er andre gode traséer for folk som sykler, noe det gjerne er i siviliserte sykkelland. Man kan ikke bare vedta at det ikke skal være lov å sykle før en ordenlig infrastruktur er på plass. De nokså meningsløse reglene om fartsgrense på 6 km/t om man sykler forbi gående, er omtrnet det eneste sporet som er igjen etter at Knut Arild Hareide var samferdselsminister, så det er ikke overraskende at de støtter dette. (Knut Arild Hareide forsvarte også hvorfor man skulle rasere natur på Sørlandet for å lage ny monstermotorvei i stedet for eller i tillegg til den som allerede var der, men det er utenfor Oslopolitikken.)

Om man skal forebygge skader er det bilistene man må gå løs på. Det er bilistene som dreper og skader andre i trafikken. Syklister og ståmopedister kan være irriterende når de bruker fortauene, og de kan også skade gående. Men det er ikke de som utgjør hovedproblemet.

Selv om man er uenig med meg i at religion og politikk ikke bør kobles sammen, så er ikke KrF noe godt parti om man er opptatt av byutvikling i den retningen jeg ønsker.

Oslovalget 2023