Jeg har stemt MDG ved de siste valgene. Når jeg skriver dette har jeg ennå ikke stemt, men jeg kommer sannsynligvis til å stemme MDG også i år. Men jeg er ikke medlem av MDG, og jeg representerer dem på ingen måte.
Det gikk en del valg før jeg valgte å stemme MDG. Jeg var også skeptisk til “ensakspartier”. Men klima og miljø er den viktigste saken i dag. Det at man først og fremst er opptatt av en forsvarlig klima- og miljøpolitikk er ikke mer “ensak” enn at noen først og fremst er opptatt av å føre en forsvarlig økonomisk politikk. Det er fristende å legge til: En økonomisk politikk hvor man ikke tar nok hensyn til klima og miljø er ikke forsvarlig. Det hjelper ikke å ha penger på bok hvis vi har gjort kloden ubeboelig i jakten på pengene.
I denne valggjennomgangen har jeg flere ganger sagt at jeg er rimelig fornøyd med dagens byråd, og ønsker at byrådet skal fortsette etter valget. Mitt inntrykk er at det særlig er MDG som har vært pådriver for det jeg har satt pris på i byrådets politikk. Jeg ønsker et sterkest mulig MDG i et fremtidig byråd. MDGs valgprogram for Oslo finner vi her.
En av hovedsakene er:
“Vi vil skape ti-minuttersbyen! Oslofolk skal ha tilgang til fritidstilbud, sosiale møteplasser, viktige tjenester og grøntarealer innenfor en ti-minutters radius fra der de bor.”
15-minuttersbyen har blitt et begrep vi ofte møter i internasjonal debatt om byutvikling, ikke minst inspirert av det de har gjort i Paris. Her legger man listen høyere, med ti minutter. Tilsvarende finner vi i Venstres program.
Jeg har valgt å ikke gå inn i skolepolitikk i denne gjennomgangen, selv om jeg mener mye om det også. Men jeg merker meg dette under det punktet i MDGs program:
“Trafikkopplæring inn i skolen
Andelen fotgjengere og syklister har økt drastisk med Oslo MDG i byråd. Byens barn og unge må lære å ferdes trygt i trafikken. Opplæring i trafikkregler er relevant for flere enn de som skal kjøre bil. Derfor vil vi ha mer sykkel- og trafikkopplæring i skolen.”
Det begynner å bli lenge siden jeg gikk på skolen, og hukommelsen kan være falmet og ha fått nostalgiske fargenyanser. Men jeg mener å huske at vi hadde sykkelopplæring med sykkelprøve da jeg gikk på skolen. Vi hadde det enten i 5. eller 6. klasse — jeg husker det fordi jeg husker at vi hadde det på den skolen hvor jeg gikk i de to årene. Og ja, vi syklet til skolen i 5. og 6. klasse.
Kapittelet Grønn og trygg transport for alle begynner slik:
“I altfor mange år har Oslo blitt bygd på bilens premisser. Det har ført til dårlig luft, mye støy, høye klimagassutslipp, dårlige sykkelveier, lange køer, fulle busser og trafikkfarlige nærområder. De siste årene har vi snudd utviklingen, fordi vi har satset tungt på å gjøre det enklere og tryggere for folk å gå, rulle, sykle eller reise med kollektivtransport, samtidig som det har blitt mindre attraktivt å bruke bil. Den satsingen vil vi fortsette.”
Dette er jeg enig i, og jeg ønsker at denne utviklngen skal fortsette. Jeg synes utviklingen går for sakte. Det er veldig langt igjen til mål. Jeg ser med beundring på hva de har klart å få til i løpet av kort tid i Paris, og skulle ønske at det var mulig å få til noe lignende i Oslo.
Om Sykkel står det innledningsvis dette:
“Sykkelen er et arealeffektivt, klima- og miljøvennlig, og helsefremmende fremkomstmiddel som kan løse mange transportoppgaver. Kommunen skal tilrettelegge for at alle opplever det trygt, effektivt og trivelig å sykle i byen. Vi vil fornye Oslos sykkelstrategi 2015–2025, og evaluere måloppnåelsen. Vi vil fortsette å oppgradere sykkelinfrastrukturen og skjerme syklistene fra biltrafikk, og koble sammen dagens infrastruktur til et sammenhengende sykkelveinett. Stategien skal beskrive minimum en hovedtrase fra hver bydel til sentrum. Aktive transportformer som gange og sykkel skal utgjøre over halvparten av Oslos trafikk. Vi vil etablere eller oppgradere minst 100 km sykkelvei innen 2027, og ha en romslig prosjektportefølje for å sikre gjennomføring. Vi vil prioritere oppgraderingen av ulykkesutsatte kryss. Vi vil fullføre prosjekter som har blitt liggende på vent, som sykkelvei til Bygdøy og prioritere Kongsveien for trikk, syklende, gående og rullende, uten biltrafikk.”
Det var MDG som hindret at den planlagte sykkelveien til Bygdøy ikke ble bygget. Det er bra hvis de nå tar tak i dette igjen. Jeg minner om at de som var motstandere av sykkelveien mente at trærne langs veien var i god stand og trygge, slik at de måtte bli stående. Det viste det seg at de ikke var.
Jeg kunne ha gjengitt mye mer fra MDGs program. Men dette får holde.
Oslovalget 2023
- Innledning: Partiprogrammene sett gjennom sykkelbriller
- Miljøpartiet de Grønne MDG
- Arbeiderpartiet: OK, men ikke veldig offensivt
- SV: Et troverdig byutviklingsparti
- Senterpartiet - byfiendene som vil ødelegge byer generelt, og Oslo spesielt
- KrF: Det var en gang et sykkelparti ...
- Sentrum: Partiet for frustrerte KrF-velgere
- Rødt: God politikk på dette området, men en historie som ikke tiltaler meg
- Venstre. Venstres største problem er Høyre
- Høyre: Et omkampparti som er mot at vedtatte sykkelplaner gjennomføres
- FrP: Et sykkelfiendtligh parti i indre oppløsning
- Bompengepartiet 1: "Folkets parti"
- Bompengepartiet 2: Partivandrer Danny Choudarys venner
- Industri og næringspartiet (INP): Klimafornektende sykkelfiender som vil ødelegge byen med biler
- De andre