Oslo, Politikk

Oslovalget 2023. Venstre. Venstres største problem er Høyre

Leave a comment

Venstre er et parti som har troverdighet når det gjelder byutvikling og miljø, som er de sakene jeg er opptatt av i denne gjennomgangen av partiene. Jeg har noen ganger stemt Venstre, men det er noen valg siden sist. Jeg liker ikke dagens blokkpolitikk, hvor partiene i stor grad dyrker historiske motsetninger som er lite relevante i dag. Man skaper fiendebilder for å fremheve seg selv. Jeg synes at Oslo Venstre har en lei tendens til å komme med til dels usaklig og uriktig kritikk av MDG, for å fremheve seg selv. Det liker jeg dårlig.

Blokkpolitikken gjør at partiene nær sentrum søker til ytterkantene for å lage allianser, fremfor å møtes over historiske skiller i sentrum. I stedet for allianser dominert av de gråsvarte fossilpartene Høyre og Arbeiderpartiet (og da tenker jeg Arbeiderpartiet nasjonalt, Oslo kan være noe annet), ønsker jeg en grønn allianse hvor tyndepunktet er Venstre, MDG og SV. Men den politiske situasjonen synes ikke å være moden for noe slikt.

Venstres problem er Høyre og FrP. I 2017 gikk Venstre inn i regjeringen, hvor de ble allierte med FrP. I Oslo gikk ikke partiet inn i byrådet før FrP gikk ut i 2011. Så vidt jeg kan se har Venstre ikke sittet i byråd i Oslo sammen med FrP. Om det var FrP som ikke ville sitte i byråd med Venstre, eller Venstre som ikke ville sitte i byråd med FrP, husker jeg ikke. Jeg syntes at særlig Guri Melby gjorde en god jobb som bymiljøbyråd. Men Venstre var juniorpartner i et byråd dominert av Høyre, og det ble poltitikken preget av. Ved årets valg vil en stemme til Venstre være en stemme til et Høyreledet og Høyredominert byråd. Hvilke andre partier et slikt byråd eventuelt vil måtte støtte seg på, er uklart. Det er mange som kjemper om stemmene på ytre høyre fløy i Oslo, og heldigvis ligger ikke noen av dem an til å bli særlig store.

Her er noe av det jeg har merket meg fra Venstres kommunevalgprogram for Oslo 2023 (sitatene fra programmet er market som punktlister, uten nærmere sitatmarkering):

  • Redusere biltrafikken med en tredjedel innen 2030, og kun tillate nysalg av nullutslippsbiler fra 2025.

Hvis Oslo skal bli en mer menneskevennlig by, må biltrafikken reduseres. Men jeg begynner å bli lei av “målsettinger” hvis de ikke følges opp av tiltak for å nå disse målene. Politikken preges i for stor grad av luftige mål og prat, og i for liten grad av konkrete tiltak.

  • Øke produksjonen av fornybar energi i Oslo-området, blant annet ved å legge til rette for økt bruk av solceller på tak.
  • Gjøre det enklere å selge strøm fra solceller og annen lokal produsert energi til nettet.

Jeg er tilhenger av kortreist strøm. Jeg vet for lite om dette til å mene noe om hva det er mulig å oppnå med dette. Det bør i tillegg til mye annet, kunne redusere behovet for store overføringsnett med “monstermaster”.

Oslo Venstre vil

  • Prioritere fotgjengere, sykkel og kollektivtransport foran privatbilisme.

Det er vel ingen av de seriøse partiene som ikke er enige i dette. Spørsmålet er tiltak for å gjennomføre dette.

  • Gjøre bildelingsordninger mer tilgjengelig med flere reserverte parkeringsplasser og ?ere ladeplasser.

Bildeling bidrar til å redusere behovet for å eie bil. De fleste bilene står parkert det meste av tiden, gjerne på fellesareal som kunne vært brukt til noe bedre. Det å eie bil koster mye mer enn hva folk er villige til å innse. Aftenposten hadde en oversikt over kostnadene med å eie bil i 2023. Det var fra 60 000 til 280 000 kr per år, avhengig av hvor dyr bil man har og hvor mye man kjører.

Tallene om bilkostnadene var hentet fa “Opplysningsrådet for Veitrafikken”, som er bilbransjens lobbyorganisasjon — en organisasjon som ikke har noen interesse av å blåse opp kostnadene ved å eie bil. Mange kan spare veldig mye penger ved ikke å eie egen bil.

Jeg pleier å hente fram bildet til høyre når det er spørsmål om å klare seg uten bil i Oslo.

Når “kjekt å ha” bilen ikke alltid står klar utenfor døren, vil terskelen for å bruke bilen bli litt høyere. Da vil man heller velge å gå, sykle eller reise kollektivt når det er et reelt alternativ — noe det ofte vil være for de fleste i Oslo. Tilbake til Venstres punktliste:

  • Åpne for hurtig omregulering av gateareal og parkeringsplasser for å gi plass til fortaushager og mikroparker.
  • Etablere flere “parkgater” i indre og ytre by, der asfalt og betong omgjøres til mikroparker med trær og natur.
  • Styrke vernet av trær, plante ?ere trær og stille krav om at utbyggere planter ?ere trær når nye bygg oppføres, og at stedsegnede arter i større grad brukes.
  • Oppgradere og bevare byens parker, grøntområder og 100-meterskoger slik at de blir mer attraktive og for å styrke biologisk mangfold.

Vi trenger ute- og lekeområder der folk bor. Det er flott at vi har Marka. Men det er ikke der man slipper ut ungene om ettermiddagen. Da må det også bli slutt på at såkalte “gatetun” i praksis er skiltet som parkeringsplasser.

  • Tilstrebe at alle skal ha tilgang til grøntareal og hverdagstjenester, som butikker, barnehager, skoler og andre kommunale tilbud maksimalt 10 minutters gange fra der de bor.

15-minuttersbyen har blitt et begrep vi ofte møter i internasjonal debatt om byutvikling, ikke minst inspirert av det de har gjort i Paris. Oslo Venstre skrur opp ambisjonsnivået ved å si at alt skal være innenfor 10 og ikke 15 minutters gange. MDG har det samme i sitt program. Om dette vil være praksisk politikk eller bare fagre ønsker, er nok litt i det blå. Og det blir enda mer “i det blå” om vi får et Høyre-ledet byråd. Skal det ha noen realitet må det være trygt å bevege seg i disse områdene, også for barn og den litt ubestemmelige gruppen “eldre”. (Jeg er 68 år, og faretruende nær å havne i gruppen “eldre”, men identifiserer meg ikke med dem — særlig ikke bildet av dette som en gruppe som ikke kan sykle, ikke kan gå og ikke reise kollektivt, og som er helt avhengige av bil.)

  • Fjerne barrierer som gjør byen mørk, utrivelig og utrygg, blant annet ved å rive Nylandsbrua.
  • Åpne for bygging av høyhus i særlig egnede områder, eksempelvis nær Oslo S, dersom disse har høy arkitektonisk kvalitet og bidrar positivt til byutviklingen. Dersom nye områder skal identi?seres som aktuelle for høyhusutbygging, skal det legges særlig stor vekt på hvordan områdets særpreg utfordres.

Jeg er tilhenger av å fjerne Nylandsbrua, og jeg har merket meg at det også står i Høyres program. Det burde vært gjort før byggingen av Dronning Eufemias gate, men det er ikke for sent. Men uansett hvordan høyhus vil se ut på avstand, vil de kaste lange skygger og gjøre deler av byen mørk. Jeg får ikke helt god sammenheng mellom disse to punktene i programmet.

  • Sikre et sterkt vern av småhusområder og strøk av historisk betydning og ivareta småhusbebyggelsen på Smestad.

Det er velkjent at det er klimavennlig å bygge tett rundt kollektivknutepunkter. Byspredning, som spredte eneboliger bidrar til, er et bilstimulerende tiltak. For meg fremstår ønsket om å verne om småhusbebyggelsen mest som nostalgi og romantikk, og et ønske om å verne rikfolks bomiljøer. Oslo Venstre må ha et sterkt lokallag på Smestad, siden de har fått dette inn akkurat dette området som et konkret punkt i programmet. De mener kanskje at Groruddalen allerede er så ødelagt at det ikke er noen grunn til å ivareta det som er igjen av småhusbebyggelse der? Det er ganske mange småhus på Høybråten og Stovner, selv om vi hører lite om småhusbegyggelsen der. Dette bildet, som jeg har brukt for å illustrere at gatene også i ytre bydeler i altfor stor grad tas i bruk til parkering, er fra et av småhusområdene i Groruddalen.

Det som står under overskriften “Gå- og sykkelbyen Oslo” kan jeg slutte meg til.

  • At over 80 % av Oslos befolkning velger sykkel, gange eller kollektiv på sine hverdagsreiser.
  • At Oslo sentrum i så stor grad som mulig skal være fritt for privatbilisme, men tilrettelagt for HC, varelevering og tjenesteutøvelse.
  • Senke fartsgrenser i Oslo gjennom å innføre 30-sone som standard, åpne for 20-sone i boliggater med blandet trafikk og 20- sone rundt alle skoler
  • Etablere flere gågater, fortau, snarveier, gangveier og bilfrie soner, i flere bydeler, blant annet en sammenhengende gågate fra Kvadraturen til Grünerløkka, Ruseløkkveien og i deler av Grønland for å skape mer byliv.
  • Sikre alle barn trygge skoleveier, ved at alle skoler blir en del av hjertesonearbeidet.
  • Jobbe for at alle offentlige områder i Oslo blir universelt utformet.
  • Styrke fremkommeligheten for syklister ved blant annet å etablere eller oppgradere minst 100 km sykkelvei innen 2027, skape et sammenhengende sykkelveinett, prøve ut høyresving mot rødt lys for syklister og skjerme syklistene fra biltrafikk.
  • Gi flere tilgang på delingsløsninger ved å innføre gratis bysykkel for ungdom og studenter, og arbeide for ?ere bysykler, elsparkesykler og elsykler i hele byen, også utenfor indre by.
  • Sikre at fortau, sykkelveier og gågater prioriteres når veier måkes for snø om vinteren, og innføre børsting av sykkelveier som standard, fremfor salting som sliter på sykler og natur.
  • Fjerne hindre for gående og syklende ved blant annet å sanksjonere utførere av bygg- og anleggsarbeid som ikke tilrettelegger for gange og sykkel, og begrense de tyngste lastebilenes tilgang til sentrum og legge vareleveringstidspunktene til utenom rushtiden.
  • Etablere flere trygge sykkelparkeringsanlegg, og etablere servicestasjoner for sykler der det også er tilbud om lading for elsykler, i hele byen.
  • Sikre bedre samspill mellom elsparkesykler og andre trafikanter gjennom å definere soner med lav hastighet, dedikerte parkeringssoner og parkeringsfrie soner.
  • Lage en grønn mobilitetsstrategi for Oslo i løpet av 2024 som har som mål at færre skal trenge bilen i hverdagen. Strategien skal inkludere gående, syklende, kollektivtrafikk, bildeling, mikromobilitet og annen transport.
  • Inkludere flere mobilitetstjenester i Ruter-appen, slik at både eksisterende (f.eks. bysykler og elsparkesykler) og nye mobilitetstjenester blir tilgjengelig gjennom Ruter-billetter.

Jeg kan riktignok styre min begeistring for ståmopedene. I alle fall bør de bort fra fortauene. De er motorkjøretøy og som sådan har de ikke noe på fortauene å gjøre. Det er dessuten passiv transport, som i motsetning til å gå og sykle ikke bidrar positivt til folkehelsen. Men de er nå her, så målet må være å regulere dem på en bedre måte.

Under overskriften “Kollekivtrafikk” står det blant annet:

  • Ha en makspris på 600 kroner i måneden for kollektivt internt i Oslo, med halv pris for honnør, ungdom, elever og studenter. Barn skal reise gratis.
  • Tilby nye og mer ?eksible billettyper, som sørger for at passasjerene alltid er sikret den billigste billettypen.

Jeg er sterk tilhenger av mer fleksible billettyper. Jeg tror at om kollektivandelen skal økes merkbart må det skje gjennom generelt bedre tilbud og at det legges bedre til rette for “av-og-til” reisende. De som noen dager sykler, noen dager er på hjemmekontor, osv. Og hvor valget noen ganger står mellom bil og kollektiv. Når det gjelder de som kan bruke kollektiv til sine daglige jobbreiser, tror jeg ikke prisen er avgjørende, i alle fall ikke sammenlignet med å kjøre bil — som alltid vil være mye dyrere. En del “av-og-til” reisende, som f.eks. pensjonister, vil ofte reise utenom rushtiden. Det er viktig å få disse til å velge kollektiv fremfor bil.

Kollektiv og sykkel er en utmeket kombinasjon. Jeg mener det var Guri Melby som fikk gjennomført at det er gratis å ta med sykkel på T-banen utenom rushtid. Dette er slikt jeg gjerne vil se mer av. Rent konkret skulle jeg ønske at dette utvides til også å omfatte Nesoddbåten. Der er det plass til sykler, også i rushtiden, da syklene står på dekk hvor det ikke er tillatt for passasjerene å oppholde seg under overfarten. Jeg har jevnlig med meg sykkel på den båten. Lenge betalte jeg ikke for sykkelen, nærmest fordi det ikke falt meg inn å betale. Men jeg gidder ikke gjøre meg til kjeltring for småpenger, så nå betaler jeg — om enn litt motvillig.

Som sagt: Det er mye bra i Venstres program og jeg har generelt tillit til partiet i disse sakene. Problemet er at en stemme til Venstre i praksis betyr en stemme til et byråd ledet av Høyre.

Oslovalget 2023