Los vinos de la Vuelta 2023 1. etappe. Barcelona — Barcelona (Lagtempo)

Første etappe er en 14,6 km lang lagtempo inne i Barcelona. Folk har litt ulike meninger om lagtempo. Jeg liker det. Her må laget fungere som lag. Det pleier å være ganske merkbart at noen har trent på å kjøre lagtempo, mens andre ikke har det. I Tour de France 2009 var det lagtempo i og rundt Montpellier, da på ca 55 km om jeg husker rett. Jeg var så heldig å være gjest “back stage” hos TV2. Vi fulgte rytterne på en monitor hos TV2, og gikk fram til målområdet når lagene nærmet seg mål. Under en stor del av den lagtempoetappen hadde jeg Dag Otto Lauritzen som en personlig ekspertkommentator. Jeg lærte mye om lagtempo den gangen.

Tiden tas på fjerdemann over mål <edit>Dette var feil, tiden tas på femte rytter</edit>. Om et lag skulle ha en veldig temposterk rytter som sykler fra alt og alle, så hjelper ikke det hvis laget ikke henger med. Men en temposterk rytter kan selvfølgelig ta mange og lange føringer. Man kan droppe fire ryttere om de ikke klarer å henge med. Et lag kan selvfølgelig “bruke opp” en del ryttere til å ta harde føringer i første del av etappen, som så ikke henger med til mål. Laget og de fire første får tiden til fjerdemann. Hvis noen blir hektet av, får de den tiden de har i mål, ikke lagets tid. En av rytterne på vinnerlaget får ledertrøyen, som i Vueltaen er rød, og sykler med den på andre etappe. Men hvordan man bestemmer hvilken av rytterne på vinnerlaget som skal ha den, vet jeg ikke. <edit>Det er førstemann i mål på vinnerlaget.</edit>

Når vi starter i Barcelona, bør vi starte med en virkelig “fanfare”: Barcelona med Freddie Mercury & Montserrat Caballé. Åpningssangen fra OL i 1992.

Det produseres mye vin rundt Barcelona, men inne i selve byen er det ikke noen vinproduksjon.

Arkitekten Antoni Gaudi har satt sitt preg på Barcelona. Hans mest berømte bygg er nok verdens mest berømte byggeplass. Kirken La Sagrada Familia, som dagens etappe går forbi. Han har ikke mindre enn syv av sine bygg på UNESCOs verdensarvliste. Jeg tror ikke at noen andre kan vise til noe lignende. Jeg vil la La Sagrada Familia være i fred, og heller nevne et annet av hans bygg. Casa Milà, populært kalt La Pedrera, som visstnok betyr “steinbruddet”. Vi var på en omvisning i det bygget for endel år siden.

Gaudi kjennetegnes gjerne ved sin Ars Nouveau eller Jugend stil, med blomstrende og bølgende former. Det var omtrent så mye jeg visste første gang jeg besøkte Barcelona. Jeg visste ikke hvor stor betydning Gaudi har hatt for bygningsteknologien. Casa MIlá er bygget slik vi bygger f.eks. kontorbygg i dag: Med en bærende kjerne og søyler (som vanligvis ikke er synlige) som bærer bygget. Det at veggene ikke er bærende gjør det mulig med den artistiske utformingen av fasader, vinduer osv. Som så ofte kan man si at dette var det egentlig ikke noe nytt. En gang lærte vi om forskjellen mellom romanske og gotiske katedraler at romanske hadde buede og gotiske mer spisse vinduer. Men den viktige forskjellen er at i romanske katedraler er veggene bærende, mens det er søyler som bærer de gotiske. Vanlig byggeteknikk for bygårder var uansett murte, bærende vegger.

Bygget er fullt av flotte detaljer, som disse pipene på luftekanalene. Det sies at George Lucas var inspirert av disse da han laget Star Wars-filmene.

Barcelona har også innført konseptet “Superblock”. Sentrum har en slags kvadraturstruktur, og man startet med ni og ni kvartaler, som ble regulert slik at man kunne kjøre rundt, men ikke gjennom med bil Inne i kvartalene er de lagt til rette for folk som går, sykler, leker osv. Prinsippet om at man kan kjøre inn i, men ikke gjennom byen ble så vidt jeg vet først innført i Groningen i Nederland. Har man kommet inn og vil over på den andre siden, må man kjøre ut samme vei man kom, rundt og inn fra den andre siden. Jeg synes det er noe som også bør gjøres i Oslo, hvor man kan starte med visse bydeler: “Gjør Grünerløkka til gang- og sykkelprioritert bydel. Steng området for gjennomkjøring.”

Planen nå er visst å utvide disse superkvartalene. Det skjedde selvfølgelig ikke uten motstand fra bilfolket. De hadde der, som de fleste andre steder, tatt seg til rette og karret til seg privilegier — som de likte dårlig at ble redusert. Man kan lese mer om Superblocks i “Barcelona Will Supersize its Car-Free ‘Superblocks’”. Jeg tar også med denne om hva andre byplanleggere kan lære av Barcelona: “6 Ideas Every City Should Steal From Barcelona”.

Men dette skulle egentlig handle om vin. Åpningsetappen går inne i selve Barcelona, og inne i byen er det vanskelig å finne vin. Det vil si: Det er ikke vanskelig å finne vin i vinbarer, osv. Men det produseres ikke vin inne i byen, i alle fall har ikke jeg klart å finne noe. Men vi er i Catalonia, så vi får finne en passende catalansk vin ikke for langt fra Barcelona. Svaret gir i grunnen seg selv. Til åpningsetappen må det bli en aperitif, nemlig Cava. Før italiensk prosecco ble så populær som den er nå, var det gjerne cava som ble valgt når man ville ha en musserende vin som aperitif, til en langt lavere pris enn champagne. Jeg har fått servert en god del Codorníu og enda mer Freixenet (som ser ut til å endret design på etiketten siden sist jeg drakk den).

Cava er en musserende vin, produsert på samme måte som champagne. Det vil si at man først produserer en stille vin, som får en annengangsgjæring på flaske. Jeg har flere ganger tidligere vært innom produksjonsmetoder for musserende vin, senest til avslutningsetappen av Tour de France i år. Der nevner jeg tre eller fire metoder. Den tradisjonelle med andregangs gjæring på flaske, som brukes ved produksjon av champagne, crémant og cava. En enklere metode er andre gangs gjæring på tank, som er vanlig ved produksjon av prosecco. Noe lages med methode ancestrale, som også har andre navn. Her tappes vinen på flaske før den er utgjæret, slik at gjæringen fortsetter inne i flasken etter at den er tappet. Denne metoden bruke bl.a. til de tradisjonelle musserende vinene i Limoux og Gaillac i Frankrike, i prosecco col fondo, i pet nat vin, og i en musserende vin fra Catalonia som vi kommer en liten tur innom i morgen. Dette er tre, og jeg stilte meg tvilende til om noe vin lages med “brusmetoden”, hvor CO2 tilsettes den ferdige vinen under trykk.

Nå blir de en avsporing om alkoholdfritt drikke. Det er litt tilfeldig at det kommer her. I det som når dette skrives er siste episode av Vinmonopolets podkast, Episode 340 Verdens mest avanserte vin, om alkoholfritt drikke, sier de at alkoholfri musserende vin lages med brusmetoden. Det er egentlig ganske åpenbart at det må bli slik. Når man lager alkholdfri vin lager man først en vanlig vin, og så blir alkoholen fjernet ved noen ganske kompliserte prosesser. Jeg vil ikke gjøre noe forsøke på å forklare disse. De som vil vite mer, kan lytte til Vinmonopolets podkast. Jeg kan ikke forestille meg at det er mulig å fjerne alkoholen fra en musserende vin uten at man fjerner boblene samtidig. Da måtte man ha klart å fjerne alkoholen under trykk. Noen av de prosessene som beskrives innebærer det motsatte, som f.eks. vakumdestillasjon.

Annengangs gjæring, enten den skjer på flaske eller tank, er ikke et alternativ. Ved andregangs gjæring dannes det alkohol. Ved tradisjonell metode øker alkholostyrken i en musserende vin med ca et prosentpoeng ved andregangs gjæring. Hvor mye alkohol som vil dannes om man forsøker en slik gjæring med alkholofri basevin, vet jeg ikke. Men antageligvis langt mer enn én prosent.

Jeg mener at man alltid skal ha et alkoholfritt alternativ. Jeg har smakt alkholfri musserende vin en gang, og det ga ikke mersmak. Det lages veldig mye godt drikke av epler. Jeg ser at det også finnes andre alkoholfrie bobler som jeg ikke har smakt. I den delvis nedstengte coronaperioden, da restaurantene i alle fall i Oslo fikk holde åpent, men ikke servere alkohol, spiste vi på Omakase i Oslo. De hadde satt sammen en jusmeny som var så velsmakende og passet så godt til maten, at vi i grunnen ikke savnet vinen. Aperitif har en ganske omfattende omtale av alkoholfrie drikker. Her er det mye som det kan være fristende å prøve. Om det fortsatt skulle være noen sommerdager igjen, kan det være godt med noe friskt i glasset, uten alkohol.

Inspirert av utvalget, kjøpte jeg et par flasker alkoholfrie bobler sist jeg var innom mitt lokale Vinmonopolutsalg. Sparkling Tea Blå er langt bedre enn Mozelle og annen brus, og også mye bedre enn alkoholfri musserende vin. Vinmonopolet er en faghandel for drikkevarer, både med og uten alkohol. Vinmonopolet har ikke monopol på å selge alkoholfritt drikke, men Vinmonopolet har det beste utvalget og de ansatte har en varekunnskap vi ikke finner i dagligvareforretningene — i alle fall så lenge man ikke skal ha brus, melk eller frokostjuice. Bestillingsutvalget omfatter også alkoholfritt drikke, slik at det meste som er listeført kan skaffes i løpet av noen dager.

Alkoholfritt drikke er det varesegmentet som har hatt størst omsetningsøkning hos Vinmonopolet i det siste. Jeg er glad i vin og er ingen avholdsmann. Jeg drikker vin for smakens, ikke for alkoholens skyld. Jeg er glad for at det har begynt å komme mye godt drikke uten alkohol. Men nå har jeg rotet meg hjem til Norge. Vi får holde oss i Spania og til cava.

Produksjonen av Cava startet på 1870-tallet. En Josep Raventós kom tilbake til Spania etter å ha vært i Frankrike. Han hadde giftet seg inn i Codorníu-familien, som fortsatt dominerer Cava-produksjonen. De startet å produsere musserende vin med tradisjonell metode. Etter at pylloxeraen hadde utryddet det meste av vinstokkene i Catalonia, satset mange vinprodusenter på en ny start, med hvite druer og musserende vin. Josep Raventós forsøkte å imitere champagne, og i de første ca 100 årene kalte de vinen Champaña. På 1970-tallet fikk de champagneprodusentene på nakken, og det måtte finne på et nytt navn for de spanske musserende vinene, og det ble Cava. I 1970 ble klassifikasjonen Cava DO introdusert, som omfatter hvite og rosé musserende vin.

Cava er ikke et geografisk avgrenset område, og cava kan produseres mange steder i Spania. Cava er betegnelsen på den kjelleren hvor vinen lagres. Men rundt 90% kommer fra Catalonia. “Hjertet” av cava er den lille byen San Sadurní de Noya, som ligger litt inne i landet, ca 50 km vest for Barcelona.

De tradisjonelle druene i cava er Macabeo, Parellada og Xarel-lo. Men nå brukes også Pinot Noir og Chardonnay. Det er også tillatt å bruke druene Garnacha, Malvasia (noen ganger kalt Subirat) og Trepat. Den siste kan bare brukes i rosé cava, Cava Rosado. Macabeo utgjør vanligvis omtrent halvparten av druene i cava. Den beskrives ikke som en veldig interessant drue. Men det er en drue som blomstrer ganske sent, og som derfor er lite utsatt for vårfrost. Det er en trygg drue å dyrke. Xarel-lo sies å gi den litt jordlige aromaen som skiller cava fra champagne. Cava kan ha en aroma med et visst hint av syltestrikk, noe cavaprodusentene ikke er enig i. Om det er Xarel-lo som gir denne aromaen, vet jeg ikke.

Cava må lagres minimum ni måneder med gjærrestene, før andre gangs gjæring, og den skal ha mellom 10 og 13% alkohol. I Spania er man glad i Riserva-betegnelser. For at en cava skal kunne kalles riserva må den ligge minst 15 måneder fra starten av andregangs gjæring til rekorking av vinen. For å kunne være Cava Gran Reserva må den ligge minst 30 måneder. Jeg kan ikke huske å ha smakt noen riserva eller gran riserva utgaver av cava. Jeg kan ikke huske å ha sett noen krav til lagringstid etter at andregangs gjæring startet for f.eks. champagne. Jeg må bare erkjenne at jeg ikke har fordypet meg i cava. Jeg har stort sett drukket cava som et rimelig alternativ til champagne. De mer eksklusive utgavene har jeg ikke smakt.

I 2019 forlot ni produsenter Cava DO, da de var misfornøyd med at man innenfor klassifiseringen ikke skilte mellom praksis for små og store produsenter. De dannet en forening og merker sine viner Corpinnat. De tillater ikke indsustriell vinprodukasjon. Druene dyrkes organisk og plukkes for hånd. Navnet Corpinnat er en blanding av latinsk og catalansk, og skal bety “Fra hjertet av Penedès”, et vinområde vi kommer tilbake til i morgen.

Fra 2020 er reglene for cava endret, og har blitt strengere. Men jeg sliter litt med å finne ut av dem. Det er etablert en klassifikasjon Cava de Paraje Calificado, som er cava produsert på et nærmere angitt geografisk område. De områdene jeg har funnet rundt Barcelona er Valls d’Anoia-Foix vest for Barcelona, Serra de Mar 15 km nord for Barcelona, Conca del Gaià vest for Valls d’Anoia-Foix, Serra de Prades nord for Conca del Gaià og Pla de Ponent som igjen ligger nord for Serra de Prades. Jeg har sett noen cavaer fra disse områdene omtalt som “cava uten smak av gummi”.

Los vinos de la Vuelta 2023

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.