Spania, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2023 3. etappe: Súria — Arinsal Andorra

Leave a comment

Det ble en dag hvor der er dejligt å være dansk i Spania, med etappeseier til Andreas Kron. Det ble en merkelig etappe i går, og det ble ikke bedre av en dårlig TV-produksjon. At etappen ble nøytralisert 9 km før mål var sikkert en riktig avgjørelse. Men vi fikk ikke se når rytterne passerte 9 km og vi fikk ikke tidene.

Det gikk uakseptabelt lang tid før vi fikk noen offisiell bekreftelse på hvem som tok den røde ledertrøyen etter dagens etappe. Det tok over en halvtime før vi fikk bekreftet på de offisielle nettsidene at Andrea Piccolo leder sammenlagt og har den røde ledertrøyen, og vi fikk også vite at Javier Oliver er nummer to. Jeg skriver dette drøyt tre timer etter målgang. Nå har vi fått en oversikt over rekkefølgen sammenlagt, men uten at det er angitt tidsdifferenser. Arrangøren har til nå ikke overbevist.

Dagens etappe er en 158,5 km lang fjelletappe, som skal ta syklistene inn i Andorra. Etappen avslutter med to heftige stigninger med avslutning på den siste. Det er en 8,3 km lang stigning med gjennomsnittlig 7,7% stigning og 13% på bratteste. Vi må regne med at her blir det angrep.

Vi er fortsatt i Catalonia, og vinområdet ved start er Pla des Bages DO. Her må vi bunkre vin ved start. Opp mot fjellet og Andorra er det lite vin å hente. Det laveste punktet i Andorra er grensen til Spania, 870 meter over havet — en høyde hvor det vanligvis ikke produseres vin.

Ifølge middelaldermanuskripter ble byen Bages et stykke syd for dagens startby, av romerne omtalt som Bacassis, avledet av navnet til vinguden Bacchus. Også i romertiden ble det produsert vin her.

Pla des Bages er mest kjent for hvitvin. Anbefalte hvitvinsdruer er Macabeo, Parellada, Picapoll og Chardonnay. I tillegg er Sauvignon Blanco (Blanc) og Gewürztraminer tillatte druer. Det er et litt merkelig klassifikasjonssystem med anbefalte og tillatte druer. Innenfor mange vinklassifikasjoner er det definert hoveddruer som må utgjøre et minimum, og tilleggsduer som kan brukes opp til et maksimum. Det er, etter det jeg forstår, ingen slike regler når det gjelder anbefalte og tillatte druer i Pla des Bages. Det synes som om de er likestilte og produsentene kan velge fritt mellom dem.

Det produseres stadig mer rødvin i området. Anbefalte rødvinsdruer er Sumoll, Garnacha, Ull de Llebre, Merlot og Cabernet Sauvignon. Tillatte druer er Cabernet Franc og Syrah. Sumoll er en drue jeg ikke hadde hørt om før jeg begynte å lete etter viner i dette området. Det er en lokal drue som var nærmest utryddet. Produksjonen er liten. Ull de Llebre er det lokale navnet på Tempranillo, en drue som bør være kjent for alle som er interessert i spansk vin. Sumoll er en drue som tåler tørke. I Australia eksperimenterer man med å krysse den med Cabernet Sauvignon til druer som har fått navnene Rubienne og Cienna.

Jeg finner ingen viner fra Pla des Bages hos Vinmonopolet.

Pyreneene er en høy og bratt fjellkjede. Det er ikke mange steder det er enkelt å krysse mellom Frankrike og Spania. Vi kan krysse grensen ved kysten, både i vest mot Atlanterhavet og i øst mot Middelhavet. Det er noen pass som er relativt fremkommelige. Andorra ligger i et av disse. Andorra er en slags geografisk bakevje med en beliggenhet som er helt uinteressant for andre enn de som bor der, Spania og Frankrike.

Andorra har en besynderlig konstitusjon. Det er et koprinsipat, som styres av to prinser. Denne ordningen ble etablert ved en traktat 1278, som avsluttet stridigheter mellom greven av Foix og biskopen i Urgell om overherredømmet i Andorra. I 1589 ble Herik av Navarra konge i Frankrike, og han var også greve av Foix. I 1606 overførte han sine suverene rettigheter i Andorra til den franske kronen, og etter den franske revolusjon ble disse overført til den franske stat.

De to prinsene er biskopen i Urgell (Spania), som visstnok har denne rollen på vegne av Paven. Den andre er den franske presidenten. I en av bøkene jeg har lest om Andorra sto det at disse “prinsene” har rett til en natt med den peneste piken i Andorra. Om dette er en rett de har gjort krav på, hvordan man eventuelt valgte ut den peneste piken og hvordan hun stilte seg til dette, vet jeg ingen ting om. Når den ene av de to prinsene er paven representert ved en biskop, virker dette litt underlig. Ikke fordi jeg ikke tror de kunne ønske seg det. Men det er merkelig om de skulle ha det som en rett knyttet til en av sine roller.

Først i 1993 ble Andorra anerkjent som en selvstendig stat, og de fikk da en grunnlov som etablerte en form for parlamentarisk demokrati. Men mer detaljer om Andorras konstitusjon kjenner jeg ikke.

Den franske presidenten François Mitterrand syntes det var noe tull at han som fransk president også skulle være prins i Andorra — selv om han neppe ville hatt noe imot en natt med den peneste piken i Andorra. Dette førte til uro i Andorra. Det franske og det spanske gir en viss maktbalanse, og uten den franske presidenten ville Spania bli for dominerende. Den franske presidenten er, så vidt jeg vet, fortsatt prins i Andorra.

Jeg er litt usikker på hva Andorra egentlig lever av. De tjener en del på særlig franskmenn og spanjoler som kommer hit for å handle, noe vi kommer tilbake til i morgen. Det er en del skiturister, og dagens målby er et sted for skiturister. Private banking har også vært viktig i Andorra. Tradisjonelt har dette gjerne vært banktjenester til folk med mye penger, fritt for ubehagelige spørsmål om hvordan pengene er tjent, og uten rapportering til andre lands skattemyndigheter. Men i 2016 inngikk Andorra en avtale med EU om gjensidig utveksling av bankinformasjon. Detaljene i den kjenner jeg ikke. Men det må bety at det har blitt vanskeligere å tilby den form for “diskresjon” som såkalte skatteparadiser er kjent for. Hvilke muligheter Andorra tilbyr når det gjelder selskaper med skjult eierstruktur mm, vet jeg ikke. Andorra har generelt et lavt skattenivå, og kan sikkert tiltrekke seg en del folk med mye penger som de ikke vil dele med de landene hvor pengene er tjent. Jeg er ikke og har aldri vært i en posisjon hvor det har vært aktuelt å vurdere å emigrere av skattemessige grunner, og har derfor ikke satt meg inn i hvilke muligheter som byr seg for dette. Men beliggenhetsmessig fremstår Sveits som mer attraktivt enn Andorra.

Los vinos de la Vuelta 2023

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.