Andorra, Spania, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2023 4. etappe: Andorra la Vella Andorra — Tarragona

Leave a comment

Det ble en heftig etappe, uten den type dramatikk som vi så litt for mye av på de to første etappene. Remco Evenepol trakk det lengste strået med en spurt som ikke stoppet før han hadde kjørt på en hjelper etter målpassering. Jeg har klaget over at Vueltaen er dårlige til å gi opplysninger. Nå begynner jeg å lure på om de ikke har til hensikt å opplyse om tider og tidsdifferanser på sine nettsider. For det er ikke oppgitt tider for noen av etappene som er syklet til nå eller på sammenlagtlisten. Det synes jeg er svakt.

Dagens etappe er en 183,4 km lang, kupert etappe som tar syklistene fra Andorra tilbake til kysten. Det går mer ned enn opp. Mot slutten er det to tredjekategori stigninger, men avslutningen er nedover og flat, så her blir det sannsynligvis en massespurt. Det er ikke mange etapper for spurterne i Vueltaen, så her må spurterne og spurtlagene gripe de sjansene som byr seg.

Før vi ser nærmere på dagens etappe: Våre venner, geologene i www.geo-sports.org, har skrevet om Geology of the Vuelta a España. Jeg oppdaget den ikke før i går, så derfor har jeg ikke nevnt den tidligere. Hele den Iberiske halvøy, og ikke bare Pyreneene er et spenndende geologisk område. Les, og bli litt klokere. Følg dem gjerne på Twitter/X for daglige oppdateringer om det som egentlig er veldig gammelt nytt om etappene i Vueltaen: @geotdf

Dagens etappe starter i hovedstanden i Andorra, Andorra La Vella, og vi skal tilbake til kysten, til Tarragona, syd for Barcelona. Andorra La Vella er som en eneste stor tax-free butikk. Som andre lilleputtstater kan de ha gode inntekter av lave avgifter, så lenge de fleste av de som betaler disse lave avgiftene kommer fra utlandet. Det Andorra er det eneste stedet hvor jeg har sett pallesalg av sigaretter, hvor det sto en dame og tilbød smaksprøver. Det er en del år siden, så jeg vet ikke om det er slik fortsatt.

Andorra har 4,5% merverdiavgift, med noen nyanser som jeg ikke går inn på. Men skal vi tro noen antageligvis uavhengige shoppingguider, er prisene likevel generelt relativt høye. Prisene på dagligvarer sies å være 15-20% høyere enn i Frankrike, og 20-30% høyere enn i Spania. Folk som bor i Andorra reiser gjerne til supermarkeder i Spania eller Frankrike for å gjøre innkjøp. Prisene på klær sies å være 15-20% høyere i Andorra enn i byer som Barcelona og Toulouse. Utvalget er dessuten mer begrenset. Prisene på elektronikk kan ikke konkurrere med prisene i nettbutikker andre steder.

Der hvor Andorra virkelig kan konkurrere når det gjelder pris, er på varer som er særlig avgiftsbelagt i andre land: Alkohol, tobakk og kosmetikk. Om jeg har forstått det rett er det ingen særavgifter på dette i Andorra. Det kan godt være andre varer som kan være rimeligere enn i nabolandene, men da må man kjenne markedet bedre enn hva jeg gjør.

I Norge og EU har vi en god forbrukerbeskyttelse. Det har man etter det jeg har lest meg til, ikke i Andorra. Jeg har heldigvis ingen personlige erfaringer med det (jeg har ikke handlet mye i Andorra). Det kan kan være vanskelig å få penger igjen for defekte produkter, kanskje får man bare tilbud om å bytte de i andre varer. Det er visstnok det som står med liten skrift i kjøpsvilkårene — som ingen i praksis leser — som gjelder.

Selv om det visstnok ikke er så lønnsomt som mange tror, kommer det hver dag mange shoppingturister fra Spania og Frankrike, og hver ettermiddag er det laaange køer ved tollen inn til disse landene. Mitt inntrykk er at det er en ganske grundig tollkontroll, selv om de ikke har pleid å være særig interessert i oss som åpenbart verken er fra Spania eller Frankrike. Selv om vi bare blir vinket videre når vi kommer til kontrollen, må vi likevel stå i køen før vi kommer dit. Køene til tollkontrollene kan gjøre en dagstur til Andorra til en ganske tidkrevende affære.

Andorra er utenfor EUs indre marked, noe som kanskje har gjort handel i Andorra mindre attraktivt. Men jeg vet ikke mer enn at Andorra er utenfor dette markedet, uten at jeg vet noe om hva slags betydning dette har i praksis. Det sies å være en god del smugling fra Andorra, særlig av sigaretter, inn til Spania og Frankrike. Dette skjer gjerne på “hemmelige” veier i fjellene. Bensin og diesel er også blant de varene som har lave avgifter i Andorra. Så vi har alltid passet på å fylle opp tanken før vi har forlatt landet med bil. Det er muligens noen busser fra f.eks. Barcelona til Andorra, men ellers er man avhengig av bil for å reise dit.

Siden Andorra er et av stedene hvor det er ganske greit å krysse mellom Frankrike og Spania, har vi vært gjennom der en del ganger. Andorra har en del skisteder. Gårsdagens målby er et av dem. Turistsesongen er antageligvis skisesongen og i noen grad den tiden da folk i denne delen Europa pleier å ha sommerferie, som er en del senere enn hos oss. Utenom sesongen har vi fått noen gode overnattingstilbud i Andorra, som gjør det greit å reise mot strømmen. Vi reiser inn om ettermiddagen, mens det er lange køer av biler ved tollstasjonene på vei ut, overnatter, og reiser ut neste formiddag når dagsturistene er på vei inn.

Når rittet forlater Andorra er vi fortsatt i Catalonia. Vi tar en avstikker til Priorat, selv om dagens etappe ikke er innom der. Priorat er et av kvalitetsområdene i Spania, og det har stilt Penedés litt i skyggen som produsent av kvalitetsvin. Her må jeg minne om at jeg skriver dette fordi jeg selv har lyst til å lære mer om spansk vin og Spania mer generelt. Jeg pretenderer ikke å være noen ekspert. Jeg må bare ekjenne at vinene fra Priorat var ukjente for meg, inntil jeg begynte å forberede årets virtuelle vintur langs etappene i Vueltaen.

I samråd med betjeningen på mitt lokale vinmonopolutsalg, falt mitt valg på en De Muller Legitim Priorat 2020 da jeg ville ha en vin fra Priorat. Viner fra Priorat er generelt ganske dyre, og min vin til 215 kr for en flaske er en av de rimeligste. Den er laget av 60% Garnacha, 32% Syrah og 8% Cariñena. Det er en god vin som er preget av Garnacha, men med andre druer som gir den struktur. Antagelig må man et stykke lenger opp i pris for å kjenne hva Priorat virkelig kan by på, men man behøver neppe å gå opp til den dyreste hos Vinmonopolet til 3000 kr for en flaske. Jeg tror jeg skal sikte meg inn mot noe til rundt 300 kroner for en flaske neste gang. Der er det ganske mye å velge blant.

Priorat er et av to vinområder med den høyeste spanske vinklassifikasjonen, DOCa (Denominación de Origen Calificada). Det andre området er Rioja. DOCa kan sammenlignes med den italienske DOCG-klassifikasjonen. Det er lang tradisjon for vinproduksjon i området og det fikk DO-klassifiering i 1954. Men kvaliteten har ikke alltid vært topp. Vinen ble i hovedsak laget av druen Cariñena. Dette var nok en drue jeg mente var helt ukjent for meg, inntil jeg begynte å undersøke nærmere. Men det var dette med franske og spanske navn. Det viste seg å være den druen jeg kjenner som Carignan. For å bidra ytterligere til forvirring, kaller man gjerne druen for Samsó i Catalonia. I Rioja kaller de den Mazuelo, og dette er nå det offisielle spanske navnet på druen. Vi kommer tilbake til den druen når vi kommer til 12. etappe.

I 1979 så René Barbier fra Clos Mogador et potensiale for å produsere kvalitetsvin i dette området. Priorat har et ganske spesielt jordsmonn, en brun skiferjord med innslag av granitt, som kalles llicorella. Området er tørt, men gamle vinplanter stikker røttene sine dypt, og finner vann.

I 1989 fikk han overtalt fire venner til å dele vineri og vinmark i landsbyen Gratallops. Deres første vin skilte seg ganske mye fra den vinen som tradisjonelt var blitt laget i området, så mye at den ble nektet DO-klassifisering.

Disse pioneerene ble inspirert av resultatene, og etablerte sine egne bodegaer Mas Martinet, Clos Erasmus, Finca Dofi, L’Ermita og Clos de l’Obac. De hadde stor internasjonal suksess. Deres viner ble etterspurt og oppnådde høye priser. Suksessen gjorde at området tiltrakk seg vindyrkere og vinmakere utenfra. Fortsatt dyrkes det mest Cariñena, men det blir stadig mer Garnacha. Det er også uklarheter rundt DOCa-klassifiseringen, og her kommer noe av konflikten mellom Catalonia og Spania til overflaten. Området ble tildelt DOCa-status av Catalanske myndigheter i 2000, men den ble ikke anerkjent av Spania før i 2009.

Rødvin fra Priorat sies å være en av tre viner i verdenklasse som er laget hovedsaklig av druen Garnacha, eller Grenache som den kalles i Frankrike. Garnacha,er vanlig i blandinger, særlig med Syrah. Syrah er en av de få druene som man har plantet i nyere tid, som har vist seg å gi gode resultater i Prioriat. Syrah, Grenache og Cinsault, da har vi en drueblanding som er velkjent i Languedoc og det sydlige Rhône. Grenache er en varmekjær drue, som gjerne gir mye alkohol. Jeg synes at vin laget av 100% Grenache kan bli litt strukturløs og få et visst “syltetøypreg”. Grenache går godt sammen med den noe strammere og mer strukturerte Syrah. Men i Priorat står den visst ganske støtt på egne røtter, selv om det også der er vanlig med noen andre druer i blandingen. Det andre kjente området for kvalitetsviner i alle hovedsak laget av Grenache, er Châteauneuf-du-Pape. Dette er viner i hovedsak laget av Grenache, men ikke av 100% Grenache. Noen av de beste vinene Californias Sine Qua Non sies også å være toppviner laget av Grenache. Men de vinene kjenner jeg ikke.

Tarragona er navnet på dagens målby. Men det er også betegnelsen på et vinområde. Tarragona fikk DO-status i 1947, som gjør det til et av de eldre klassifiserte områdene i Spania. Vinområdet Tarragona er delt i to. Den største delen ligger langs kysten, syd for Penedés. Den andre delen ligger litt lenger inn i landet. Områdete ble delt i 2001, da en del av det som hadde vært Tarragona DO ble skilt ut som Montsant DO. Vinprodusentene i dette området mente at deres vin, som ble produsert på høytliggende vinmarker, fortjente anerkjennelse som en egen DO ville gi. Det produseres mest rødvin i Montsant, særlig av druene Garnacha, Carinena (Carignan), Ull de Llebre (Tempranillo), samt “internasjonale”, altså franske druer som Cabernet Sauvignon, Merlot og Syrah. Som jeg har skrevet mange ganger, er dette en virtuell vinreise hvor jeg forsøker å gjøre meg kjent med spansk vin. Jeg pretenderer ikke å være en ekspert. Montsant var et ukjent område for meg inntil jeg begynte å gjøre research for dette, og jeg oppdaget det så sent at jeg ikke har hatt noen mulighet til å gjøre meg kjent med vinen herfra. Kanskje neste gang Vueltaen er innom dette området …

Største delen av vinområdet Tarragona, Tarragona Campo, er nær sjøen, og stiger opp mot Serra de Montalt. Her er det middelhavsklima med varme sommere og milde vintre. Det produseres rød-, hvit- og rosévin. I tillegg dyrkes mye druer som selges til Cava-produsener i Penedés. Området er også også kjent for en søt hetvin laget av senhøstet Garnacha og Moscatel de Tarragona. Den kjenner jeg ikke, men det Vinmonopolet har av dette betegnes som Vermouth. Jeg vet ikke i hvilken grad spansk vermouth skiller seg fra italiensk og franske vermouth, som er det jeg har smakt. Men basert på disse erfaringene er ikke vermouth blant mine favoritter.

Den mindre delen av Tarragona DO litt lenger inn i landet, kalles Ribera d’Ebre. Denne delen er skjermet bak Serra de Montalt og har et mer kontinentalt klima med større forskjeller mellom sommer- og vintertemperaturer.

Da jeg skulle velge en vin fra Tarragona, falt valget på en Chardonnay, produsert av De Muller — den samme produsentene som hadde laget min rødvin fra Priorat. Den prosasike forklaringen er at det var denne vinen de hadde hos mitt lokale Vinmonopolutsalg. Det var en helt OK Chardonnay som har vært noe lagret på fat. De Muller er en ganske dominerende produsent i Vinmonopolets utvalg av viner fra Tarragona. Men også på andre oversikter jeg har sett over viner fra Tarragona har De Muller vært meget godt representert.

Tarragona produserer også mye vin som brukes som altervin, og de eksporterer fortsatt ganske mye vin til kirkelige sermonier. Jeg må innrømme at dette er en vinsjanger jeg har lite kjenskap til, og som jeg ikke skal mene noe om.

Los vinos de la Vuelta 2023

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.