Los vinos de la Vuelta 2023. 17. etappe: Ribadesella / Ribeseya — Altu de L’Angliru

Så ble det nok en maktdemonstrasjon fra Jumbo-Visma og en ny etappeseier for Jonas Vingegaard. De er fortsatt topp tre i sammendraget, med Sepp Kuss i den røde ledertrøyen. Det ble ikke noe å hente for Remco Evenepoel, som kom i mål drøyt 14 minutter etter Jonas Vingegaard.

Nå er det mer fjell, denne gangen en etappe på 124,5 km. Det er to førstekategoristigninger, før etappen avsluttes på en spesialkategori, eller hva det heter i Vueltaen. Den avsluttende stigningen opp til Altu de L’Angliru er brutal. 12,4 km med gjennomstnittlig stigning på 9,8% og 24% på det bratteste.

Vi fortsetter vestover, nå inn i Asturias. Asturias er heller ikke kjent for vinproduksjon. Også her er det cider som dominerer.

Asturias fikk sitt første DO-klassifiserte område i 2009, Cangas DO, og det stimulerte til vinproduksjon og satsing på kvalitet. De viktigste røde/sorte druene er Albarín Negro, Carrasquín, Verdejo Negro og Mencia. Her er det igjen druer som jeg ikke hadde hørt om tidligere. Albarin Negro er en portugisik drue, som i Portugal er kjent som Alfrocheiro Preto. Den dyrkes mye i Dao-området i Portugal. Denne nordvestlige delen av Spania har en del til felles med Portugal, og vi finner en del av de samme druene i begge landene. Carrasquin er en lokal drue som bare dyrkes i Asturias, og som dyrkes bare i små kvanta på noen få vingårder. Verdejo Negro fikk meg først til å tenke i retning en rød/sort utgave av den italienske Verdicchio, som særlig dyrkes i Marche-regionen. Men slike intutive assosiasjoner kan man ikke basere seg på. Det er den druen som i Frankrike kalles Trousseau, og som særlig dyrkes i Jura. Men den dyrkes også i Spania og Portugal. I Portugal kalles den Bastardo, og i Spania kalles den Merenzao i tillegg til Verdejo Negro. Druen Mencia stiftet vi bekjentskap med på 11. etappe. Også dette er en drue vi finner i Portugal, hvor den kalles Jean.

Unge rødviner sies å ha en lett, floral og litt krydret karakter. Her kan det være tid for å ta inn noen av de spanske vinbetegnelsene, som vi ikke har vært innom så langt i år.

  • Vino joven er ung vin. Den kan ha vært lagret noe på fat, men er som regel ikke det. Den må være tappet på flaske året etter at druene ble høstet.
  • Crianza må være minst to år gammel, hvorav minst 12 måneder på fat.
  • Reserva må være minst tre år gammel, hvorav minst 12 måneder på små fat.
  • Gran reserva omfatter spsielt utvalgte viner, og produseres bare i gode årganger. De må være lagret minst to år på fat og tre år på flaske, før de selges.

Rødviner laget som Crianza, Reserva og Gran reserva fra Asturias sies å utvikle seg fint. I Spania har man vært glad i viner som har vært lagret lenge på fat, som Reserva og Gran reserva. Jeg synes de noen ganger kan bli litt for mye av det gode. Det er nå en tendens til å lage viner som er ment å skulle drikkes unge. Her henter jeg igjen fram en av Vinmonopolets podkaster, denne gang episode 74 Bli med til det nye Spania.

Den viktigste hvitvinsdruen er Albarín Blanco. Det er også en drue som også, så vidt jeg vet, bare dyrkes i den nordvestlige delen av Spania. Den forveksles ofte med hvitvinsdruen Albarino som også dyrkes i den nordvestlige delen av Spania, i tillegg til i Portugal, hvor den kalles Alvarinho. Men det er ikke noe nært slektskap mellom disse druene. Albarín Blanco sies smaksmessig å ligge et sted mellom Albarino og Gewurztraminer. Sekundære hvitvinsdruer er Albillo, Moscatel de Grano Menudo (aka Muscat Blanc à Petits Grains) og Godello.

Jeg kjenner ikke vinene fra dette området særlig. Men det at man bruker andre druer enn de vi stort sett finnes i resten av Spania, gjør at det er et område jeg får lyst til å gjøre meg bedre kjent med. Og da må jeg nok også ta med portugisisk vin, som jeg heller ikke kjenner veldig godt.

En avsporing om Portugal. Jeg besøkte Portugal da jeg var på Interrail i 1975. Det var året etter den såkalte “Nellikrevolusjonen”, hvor Caetano-diktaturet ble styrtet. Franco regjerte fortsatt i Spania. Stemningen i Spania var veldig nervøs. Vi ble fortalt skrekkhistorier om hvor farlig det var å reise til Portugal. Men vi lot oss ikke skremme av det, og satte oss på toget fra Madrid til Lisboa. Mitt første møte med porutgisere var en toller som gikk gjennom toget. Han pekte på min fotobag og tittet på den. Så gikk han videre. Etter en kort stund kom han tilbake og satte seg ned. Han fortalte om hvor mye bedre alt var blitt i Portugal etter at de hadde kastet ditktaturet. Han fortalte en god stund, inntil han så på klokken og oppdaget at vi snart ville være i Lisboa, og han måtte gjøre ferdig jobben sin. Det var ikke mange turister i Portugal den sommeren. Alle portugiserne vi møtte var ivrige etter å fortelle hvor mye bedre det hadde blitt i Portugal. Jeg har ikke vært der siden. Jeg vil gjerne reise dit igjen, men er redd for at stemningen ikke lenger vil være slik jeg husker den fra den gangen.

Jeg leste et sted at det forhandles om at Vueltaen i 2024 skal starte i Lisboa. Det kan bli en anledning til å gå mer inn på portugisisk vin.

Los vinos de la Vuelta 2023

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.