Los vinos de la Vuelta 2023. 13. etappe: Formigal. Huesca la Magia > Col du Tourmalet

Det ble et nærmest oppskriftsmessig spurtoppgjør i går. UAE-rytteren Juan Sebastian Molano kom som en rakett på slutten, og to seieren. Kaden Groves så ut til å ha et perfekt opptrekk, men så var det noe som stoppet et lite øyeblikk. TV2s kommenatorer antydet at han kanskje hadde problemer med giret, men andre skriver etterpå at han fikk foten ut av pedalen. Uansett, slikt har man ikke tid til når det drar seg til i spurten. Med andreplass beholdt han den grønne poengtrøyen, og han har allerede to etappeseiere, så jeg synes ikke så veldig synd på ham.

I dag er det en 134,7 km lang fjelletappe, med målgang på Tourmalet. Etappen starter i Spania, og krysser grensen til Frankrike. Dette bør bli en kamp mellom sammenlagtkandidatene. Jeg velger å ta med profilen på denne etappen. Den starter litt oppover, før det går kraftig ned til Laruns, så opp til Col Aubisque, så ned før det igjen går opp til Col de Spandelles, ned igjen og så til slutt opp til Tourmalet. På en såpass kort etappe med så mange heftige klatringer, får en del spurtere problemer med tidsgrensen. Det er ikke noen flate transportstrekninger mellom klatringene, hvor de kan kjøre inn noe av det de har tapt oppover.

Mange av spurterne er gode utforkjørere. Man må våge å gå på med en viss dødsforakt for å hevde seg i en massespurt, og den samme egenskapen får dem til å satse hardt nedover. Kanskje vil noen av spurterne satse på å opparbeide et visst forsprang på vei ned fra Puerto de Portalet, for å ha litt å gå på når klatringene begynner for alvor.

Vi skal nå over til Frankrike, til områder som er kjent fra Tour de France. Jeg nevnte til 3. etappe at det ikke er så lett å krysse Pyreneene. Men det er et pass nord for Zaragosa hvor man krysse over til Frankrike. Til Pyreneetappene i Tour de France har jeg flere ganger vært innom at at Pyreneene er et geologisk aktivt område. Afrika skyver den Inberiske halvøy foran seg, og der denne kolliderer med den euro-asiatiske kontinentalplaten reiser Pyreneene seg i kollisjonssonen. Denne geologiske aktiviteten gjør at det er ganske mange varme kilder i Pyreneene, og det er ganske mange Spa og badeanlegg som hadde sin storhetstid den gang folk ikke bare kunne sette seg på et fly til Syden. I dag er mange av disse anleggene ganske forfalne og preget av fordums storhet.

Hvis vi vil ha vin på dagens etappe, må vi stoppe å bunkre ved Huesca, under transportetappen fra gårsdagens målby Zaragoza til dagens startby Formigal. Her finner vi vinområdet Somontano. Somontano betyr “under fjellene”, og vinområdene ligger ved foten av Pyreneene, mindre enn 60 km fra grensen til Frankrike. Vinmarkene ligger høyt, i skråningen opp mot Pyreneene. Den høye beliggenheten og nærheten til fjellene gir ganske store forskjeller mellom dag- og nattemperatur. Dette bidrar til god balanse mellom sødme og syre. En god balanse mellom alkohol, fruktighet og syre gjør vinene herfra attraktive etter dagens smak.

Lokale røde/svarte druer som Moristel og Parraleta dyrkes nesten bare i dette området. Begge disse druene var ukjente for meg. I tillegg dyrkes den hvite/grønne Macabeo, som i dette området er kjent som Alcañón. Kjært barn eller kjær drue har mange navn.

Det dyrkes også Garnacha og de “internasjonale” druene Cabernet Sauvignon, Merlot og Syrah. I tillegg til Macabeo dyrkes de grønne/hvite druene Gewurztraminer og Chardonnay. Gewurztraminer er en drue jeg først og fremst forbinder med Alsace. Men druen stammer egentlig fra Nord-Italia, og har navn etter landsbyen Tramin, eller Tremeno på italiensk, som ligger i Alto Adige. Alto Adige, eller Süd Tirol som det heter på tysk, er et tyskspråklig område i Italia. Under årets Vuelta har jeg oppdaget at denne druen også dyrkes flere steder i Spania, noe jeg ikke var klar over.

Dagens etappe kommer inn på en av de mer kjente Tour de France-etappene ved steder som heter Laruns og Eaux-Bonnes. Eaux-Bonnes har sitt navn etter slike varme kilder.

Herfra går veien opp til Col Aubisque. Første gangen jeg kjørte over her, kom vi denne veien fra Zaragosa (nei, jeg har aldri syklet opp disse fjellene). Det var i bakkene opp til Col Aubisque Thor Hushovd la grunnlaget for sin spektakulære etappeseier inn til Lourdes i Tour de France 2013.

Den gang startet etappen i Pau, men fra et stykke nedenfor Euax-Bonnes fulgte den samme vei om til Col Aubisque som dagens etappe. Om jeg husker rett var Thor Hushovd nr 3 over toppen på Col Aubisqe, og tok igjen David Montcoutier og Jeremy Roy på veien ned til Lourdes. Jeg så etappen på fransk TV, og noe av det jeg husker best er bilder som må være tatt av fransk TVs egen fotograf som ikke var en del av den internasjonale sendingen: Det var ansiktsuttrykket til Jeremy Roy da han så hvem som var iferd med å ta ham igjen, og han innså at han ville være sjanseløs i en spurt mot Thor Hushovd. TV2 har vist klipp fra denne etappen mange ganger, men ikke akkurat det klippet — i alle fall har ikke jeg sett det.

I dag skal ikke rytterne til Lourdes, men opp til Tourmalet.

Det er ikke mye vin å hente i denne delen av Pyreneene. Når vi er her under Tour de France har de ofte startet i Pau, som i 2013, og jeg tar da med vin fra Jurançon og Béarn. Men det er nede i dalen, nær Pau. Vi kommer tilbake til noe av vinen derfra i morgen. På dagens etappe kommer vi inn på denne veien langt høyere oppe. Og herfra til Tourmalet har i alle fall ikke jeg klart å finne noen interessant vin.

Los vinos de la Vuelta 2023

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Norsk “klima- og miljøpolitikk”, en varslet fiasko

Bilde på toppen: Flomskadet jernbanebro på Tretten, hentet fra Store norske leksikon. Foto: Jo Halvard Halleraker. Lisens: CC BY NC SA 3.0

Jeg har ingen tro på at Norge kommer til å nå de klimamålene som politikerne har sagt at vi skal nå. Til nå har politikerne vedtatt uforpliktende mål, uten konkrete tiltak for hvordan de vil nå disse målene. Mål uten en strategi og handlingsplan er verdiløse drømmer. For hvert år som går uten konkrete og kraftfulle tiltak, jo vanskeligere blir det å nå disse målene.

Skal man kort oppsummere “klimapolitikken” til den gråsvarte alliansen, med AP, SP, H og FrP, skal klimaproblemene “løses” ved ny og ennå ikke eksisterende teknologi. Erna Solberg ville som vanlig ikke ha valgt akkurat de ordene da hun kommenterte den famøse kommentaren om Greta Thunberggenerasjonen fra Ola Svenneby. Han er er opptatt av klimaspørsmål, men mer teknologioptimistisk enn Greta Thunberg. Det er trollmannens læregutter (og -piker) som hele tiden forsøker å finne på noe nytt som skal løse de problemene de tidligere oppfinnelsene har skapt.

Ute i koko-høyre er det kunnskapsfornektere som “tror” at våre utslipp ikke påvirker klimaet. Dette er et spørsmål om kunnskap, ikke om tro. Det er også noen ute i koko-høyre som mener at det vi gjør betyr så lite i den globale sammenhengen, slik at vi ikke behøver å gjøre noe. Det kan alle si, uansett hvor i verden de måtte være: Mine utslipp er så små at i den globale sammenhengen at jeg ikke behøver å gjøre noe. De mener visst at norske politikere skal vedta at Kina skal kutte sine utslipp, fremfor å kutte utslipp i Norge.

Ifølge Store norske leksikon stammer skikken med å gi uvær personnavn fra Australia, hvor en meteorolog skal ha oppkalt uvær etter kontroversielle politikere. Så sommerens ekstremvært burde ikke ha vært kalt “Hans”. Vi burde kalle dem for Erna, Jonas, Espen, Trygve, Sylvi osv.

De såkalt ansvarlige politikerne, som fører en helt uansvarlig politikk, synes å leve i den vilfarelsen at “det grønne skiftet” skal kunne gjennomføres uten at vi skal merke noe til det. Vi skal fortsette å leve som før. Vi skal kunne kjøre like mye bil, vi skal kunne fly like mye, bygge like mange hytter (som genererer biltrafikk), osv. Politikernes universalløsning er elektrifisering.

“Det grønne skiftet” har blitt politikernes standardfloskel som de bruker som unskydldning for å ødelegge natur. Den tidligere miljøaktivisten og ivrige Tesla-selgeren Frederic Hauge har kastet seg på og sier at vi må ødelegge natur for å få mer kraft.

Fremtiden er dessverre ikke slik. Vi må gjennom en omstilling som kommer til å koste og som kommer til å gjøre vondt. Det er ingen trøst at det kommer til å koste enda mer og gjøre enda mer vondt om vi ikke gjennomfører nødvendige tiltak. Denne sommeren har vi fått en forsmak på hva vi har i vente, med tørke og skogbranner som har blitt avløst av styrtregn og flom. I det tidligere i skogbrannherjede Hellas fikk man nylig et sted mellom 600 og 800 mm nedbør i løpet av 24 timer. Det tilsvarer den nedbøren Bergen får i løpet av 3-4 måneder i et normalår — om noe slikt som normalår finnes lenger. En ørkenfestival i Nevada i USA ble til en gjørmefestival pga kraftig regnvær. Vi opplevde i sommer at denne sangen ble skjøvet ut som en slags historisk drøm:

Norge har noen av Europas mest trafikerte flyruter. Det er ikke på kortbanenettet i Nord-Norge og på Vestlandet. De rutene betyr i denne sammenhengen lite. Det er fly mellom byer hvor det går jernbane, jernbaner som de såkalt ansvarlige politikerne har forsømt i tiår etter tiår, og som de fortsatt forsømmer. I stedet for å satse på det som virker, jernbane, har politikerne lullet seg inn i en fjern og helt urealistisk drøm om elfly. Kanskje kan elfly bli en gang i fremtiden bli en løsning på kortbanenettet hvor det er få passasjerer. Men vi kan nok bare glemme dem på ruten mellom f.eks. Oslo og Bergen.

Politikerne har satset på en massiv grønnvasking av privatbilismen, ved en vanvittig elbilpolitikk. Hvis målet er flest mulig elbiler for enhver pris, da er norsk elbilpolitikk en suksess, til en veldig høy pris. Det er en politikk som har ført til at biltrafikken øker, og utslippene fra veitrafikken går ikke ned. Konseptet med å bruke en blikkboks på et par tonn for å transportere et menneske er ikke bærekraftig, uansett hva slags energibærer bilen bruker. I tillegg er privatbil den mest plassineffektive transportformen vi kan velge, slik at den ødelegger byene.

For å kunne gjennomføre politikernes elektrifiseringsdrøm krever en voldsom økning i elektrisistetsproduksjonen. Vi har fått en forsmak på hva vi har i vente ved Statens og Equinors grønnvaskingsprosjekt på Melkøya. Politikerne vil elektrifisere, men vil ikke gjennomføre den kraftige utbyggingen av f.eks. vindkraft som dette vil kreve.

Politikerne snakker om å flytte transport fra vei til bane. Men i praksis fører de en politikk for å flytte stadig mer transport fra bane til vei. Det bygges stadig mer motorveier, mens jernbanen forsømmes. Styres landet virkelig av politikere som er så dumme at de ikke forstår slike åpenbare og enkle sammenhenger som at dette betyr at transport flyttes fra bane til vei?

Unnskyldningen for å bygge stadig mer motorveier er “at det bare vil være uslippsfrie biler som skal kjøre på disse”. Det er en bløff. Det finnes ikke utslippsfrie biler.

Politikerne satser på fortsatt leting etter mer olje og gass, selv om det er både et klimamessig og økonomisk sjansespill. Oljeutbygging og motorveibygging legger beslag på ressurser, og det er ikke bare spørsmål om penger, man om eksepertise, utbyggingskapasitet, osv. Det blir lite igjen til en fremtidsmessi, klima- og miljøvennlig virksomhet.

Politikerne later som om dette ikke skal koste samfunnet noe, for veiene skal finansieres med bompenger. Men de “uslippsfrie” bilene som skal kjøre på disse veiene, skal ikke være med på å betale — i alle fall skal de bare betale symbolsk. Regningen går til de som ikke har råd til å kjøpe ny elbil, mens rike elbilister slipper unna.

Vi kan ikke privatisere klima- og miljøkrisen, og la det være opp til den enkeltes moral å handle på en klima- og miljøvennlig måte. Politikerne må legge til rette for og stimulere til gode valg, som f.eks. å satse på kollektivtransport og sykkel, installering av solceller, energieffektivisering osv. Privatbil og fly er ikke fremtidens transportform.

Vi kan glemme 2030-målene. Det er så liten tid igjen at det vi vil se er kortsiktige panikktilak som kan pynte på CO2-regnskapet, uten at de har noen langsiktig effekt. Vi må satse på det som har varig effekt. Det kommer til å koste og det kommer til å gjøre vondt. Men det er nødvendig.

Los vinos de la Vuelta 2023. 12. etappe: Ólvega — Zaragoza

Så ble det bruddvarianten i går. Jesus Herrada tok etappeseieren. Det var nok flere som hadde ventet at Geraint Thomas skulle gjøre det bedre, særlig etter Flippo Gannas innsats for å hjelpe ham. Sammenlagtrytterne virket lite interessert å angripe.

I dag er det nok en flat etappe, 165,4 km lang. Det er ikke mange etapper for spurterne i årets Vuelta, men dette er en av dem. Så har må spurtlagene ta ansvar og legge opp til et spurtoppgjør.

Continue reading Los vinos de la Vuelta 2023. 12. etappe: Ólvega — Zaragoza

Los vinos de la Vuelta 2023. 11. etappe: Lerma — La Laguna Negra. Vinuesa

Det var ingen overraskelse at tempospesialisten Filippo Ganna vant gårsdagens etappe. Men det er egentlig mer interessant hvordan stillingen i sammendraget er etter denne etappen. Noen sier at det er nå Vueltaen virkelig begynner. Sepp Kuss beholdt ledelsen, og han har sagt at han gjerne vil vinne Vuletaen. Marc Soler beholdt andreplassen. Remco Evenepoel tok tid på sine viktigste konkurrenter. Primoz Roglic gjennomførte en god tempo. Jonas Vigegaard viste at han ikke er i like god form som han var i Tour de France, og det var vel heller ikke å vente. Jumbo-Visma må foreta noen vanskelige prioriteringer for resten av Vultaen.

I dag er det en 163,2 km lang flat etappe, med motbakkeavslutning. Jeg ser for meg to mulige scenarier. Det ene er at et brudd med ufarlige ryttere får gå, mens sammenlagtkandidatene vokter på hverandre. Eduardo Sepulveda, som leder klatrekonkurransen, ligger så langt bak i sammendraget at han kan forsøke å få klatrepoeng i avslutningen, uten at han er en trussel for sammenlagtkandidatene. Det andre scenariet er at et eller flere av de store lagene setter stor fart på den flate delen av etappene, for å mørne konkurrentene før den avsluttende bakken.

Continue reading Los vinos de la Vuelta 2023. 11. etappe: Lerma — La Laguna Negra. Vinuesa

Los vinos de la Vuelta 2023. 10. etappe: Valladolid — Valladolid (tempo)

I dag er det en 25 km lang og flat indiviuell tempoetappe. Det er på en slik etappe sammenlagtfavorittene kjemper om å vinne tid, eller i alle fall ikke tape tid. Noen tempospesialister satser på etappeseier. For resten av rytterne handler det om å gjennomføre med en viss stil innenfor tidsgrensen. For dem blir det en gjennomkjøring for å komme i gang etter hviledagen, før morgendagens etappe.

Vi vet at Primoz Roglic, Remco Evenepoel og Jonas Vingegaard er sterke temporyttere. Sepp Kuss har vanligvis hatt rollen som en super hjelperytter, sælig i fjellene. Han har derfor hatt lite å kjempe for på tempoetappene i de store rittene. Derfor vet jeg ikke noe om hvor god han kan være på en slik etappe når han kjemper om å beholde ledertrøyen. Det blir derfor særlig interessant å se Sepp Kuss sykle i dag.

Continue reading Los vinos de la Vuelta 2023. 10. etappe: Valladolid — Valladolid (tempo)

Los vinos de la Vuelta 2023. 9. etappe: Cartagena — Collado de la Cruz de Caravaca

Det ble en styrkedemonstrasjon fra Jumbo Visma i går, med Primoz Roglic som etappevinner og Sepp Kuss i den røde ledertrøyen. Jeg merket met at Primoz Roglic i seiersintervjuet ble spurt om hvor mange sammenlagtkandidater det nå var i Jumbo Visma: Vi er tre, men det kan komme en fjerde. Remco Evenepoel klaget over dårlig radiokommunikasjon, som skal ha ført til at han ikke var klar over at de spurtet om etappeseier. Ellers må det være betenkelig for ham at han ikke bare har mistet ledertrøyen, han leder heller ikke lenger konkurransen om den hvite ungdomstrøyen — den konkurransen leder Lenny Martinez.

I dag er det en 180,9 km lang kupert etappe. Men også i dag skal rytterne over en førstekategori stigning, før etappen avsluttes på toppen av en andrekategori. Vi vil nok kunne se en revansjesugen Remco Evenepoel, samtidig som Jumbo Visma neppe vil gi fra seg det overtaket de har fått.

Continue reading Los vinos de la Vuelta 2023. 9. etappe: Cartagena — Collado de la Cruz de Caravaca

Los vinos de la Vuelta 2023. 8. etappe: Dénia — Xorret de Catí. Costa Blanca Interior

I går var jeg stort sett på reise, og fikk ikke sett noe av etappen. Men jeg har fått med meg at det var flere kræsj, og at seieren overraskende gikk til Geoffrey Soupe. Heller ikke i dag eller i morgen vil jeg fått sett stort av etappene, om noe i det hele tatt.

I dag er det en ny fjelletappe, 164,8 km lang. Det er fem kategoriserte stigninger og noen ukategoriserte. Slik det har vært syklet i senere tid, må vi regne med hardt kjør fra start. Her blir det et spørsmål om å ha det sterkeste laget, før vi kan vente angrep opp mot den siste stigningen.

Dagens etappe starter ved kysten, et stykke syd for Valencia og nordøst for Alicante, og fortsetter innover i fjellene. Vi er fortsatt i regionen Valencia, men i vinområdet Alicante DO. Da området fikk DO status i 1957 var bare fire druer tillatt: Monastrell, Alicante Bouschet, Bobal og Moscatel de Alejandria. Monastrell var og er fortsatt den dominerende druen. Til tross for navnet er Alicante Bouschet en fransk drue. De er en kryssning av Petit Bouschet og Grenache laget i Frankrike i 1866 Henri Bouchet.

Det lages også hvitvin av Planta Fina, Merseguera og Macabeo. Chardonnay og Sauvignon Blanc er de siste druene som har blitt tillatt.

Fondillon er en tradisjonell, søt vin som har vært produsert siden 1600-tallet. Den lages av de beste, overmodne Monastrell-druene. Den er naturlig søt, og er ikke tilsatt druebrennevin. Den produseres i solera, hvor den modnes i ti år. Solera er kjent fra produksjon av sherry. Man tapper vin fra den nederste og eldste tønnen, denne etterfylles med vin fra den nesteldste, osv. Og til slutt etterfylles tønnen med den ferskeste vinen med ny vin. Vinmonopolet har fire Fondillon-viner, som koster fra 500 til 2000 kr for en flaske.

Alicante DO kan deles inn i to soner. Området langs kysten mellom dagens startby Denia og Calpe kalles La Marina. Området har middelhavsklima, og druen Moscatel trives godt her og er den dominerende druen. Druen brukes til produksjon av områdets søte viner og hetviner Moscatel de Alicante.

Dagens etappe gåt litt inne i landet, og vi er i hovedsak i det vinområdet som kalles Vinalopo. Her dyrkes det mest Monastrel, som brukes til å produsere rødvin og rosévin.

Det er en lang tradisjon for vinproduksjon i Alicante, og vinen var etterspurt lokalt og i land som England, Skotland, Nederland og Sverige. Vinen er nevnt i Alexandre Dumas’ roman “Greven av Montecristo”, og skal også være nevnt hos Shakespeare (jeg vet ikke i hvilket skuespill). Det eneste den franske kongen Ludvig XIV ville ha på sitt dødsleie var kake dyppet i vin fra Alicante.

Alicante er et av de områdene hvor man lenge satset mer på kvantitet og kvalitet. Før det ble så nøye med vinens opprinnelse, ble viner herfra blandet med viner fra andre steder for å gi farge og kraft. For å beskytte den lokale produksjonen var det restriksjoner på import, og vin kunne bare eksporteres ut fra havnen i Alicante.

Her tillater jeg meg litt spekulasjon. Bordeaux var utskipingshavn for viner produsert rundt og innenfor Bordeaux. Går vi ganske langt tilbake i tid, før områdene ble ordentlig drenert, var ikke Bordeaux et område for produksjon av kvalitetsvin. Men vin produsert lenger inne i landet langs elvene Garonne og Dordogne, som Bergerac og Cahors ble fraktet til og skipet ut fra Bordeaux. Og den ble gjerne blandet med viner fra Bordeaux for å forbedre disse, og deres viner ble ikke skipet ut før all vinen fra Bordeaux var solgt. Dermed ble viner fra Bordeaux kjent som god vin, mens viner fra f.eks. Bergerac og Cahors forble ukjente. Også portvin har navn etter utskipingshavnen Porto, ikke etter hvor den er produsert. Om vi kan finne noe lignende om viner fra Alicante, vet jeg ikke. Her trengs det mer forskning.

Jeg plukker følgende fra siste nummer av Vinmonoplets Vinbladet, 2023-3, hvor vi kan lese at bl.a. spansk vin ble blandet inn i Bordeauxvin:

“Vinforhandlerne på 1700-tallet var framsynte ved å blande inn vin fra Spania og Nord-Rhône. De hadde metoden for å lage en god vin. Når kvaliteten på druene i Bordeaux ble god nok, og kunnskapen om vinmaking høyere, kunne slottene selv lage vin med god farge, fylde, aroma og renhet i smaken, uten preg av råte eller undermodenhet.”

Los vinos de la Vuelta 2023

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Los vinos de la Vuelta 2023 7. etappe: Utiel — Oliva

Det ble litt av et fyrverkeri i går, og en styrkedemonstrasjon fra Jumbo Visma. Det ble superhjelperytter Sepp Kuss’ store dag med eappeseier. Hvis han ikke hadde vært så ivrig etter å hilse på folk på slutten ville han kanksje ha tatt den røde sammenlagttrøyen også. Unge Lenny Martinez ble nummer to på etappen, og sikret seg ledertrøyen. Primoz Roglic og Jonas Vingegaard viste styrke og tok inn mye på Remco Evenepoel. Evenepoel viste litt svakhetstegn. Nå er det tett og spennende i sammendraget.

I dag er det en 188,5 km flat etappe. Den starter nedover, før den dreier mot syd i Valencia og følger kysten. Når etappen går langs kysten er det alltid spennende om det blir sidevind. Det kan være solgangsvind på ettermiddagen, når de sykler langs kysten. Hvis det er sol blir land og dermed luften over land varmet opp mer enn havet og luften over havet. Den varme luften over land stiger opp slik at det dannes et lokalt lavtrykk, og litt kjøligere luft blåser inn fra havet for å fylle den ledige plassen. Dette gir en pålandsvind, som vil være en vind fra øst eller sydøst i dette området. Jeg kjenner ikke de lokale meteorologiske forholdene, så jeg vet ikke hvor mye solgangsvind preger dette området på denne tiden av året.

I går var det hardt kjør hele veien. Det er nok mange slitne ryttere i dag. Jeg tror ikke det blir noe seriøst brudd i dag, slik at det ender med et spurtoppgjør. Om det ikke skulle bli sidevind som bidrar med litt splitt og hersk i feltet.

Continue reading Los vinos de la Vuelta 2023 7. etappe: Utiel — Oliva