På vei hjemover fra Frankrike forsøkte jeg å “fange” månen over spissen på flyvingen, på flyet fra Montpellier til Amsterdam. Jeg brukte et Olympus TG6 kamera. Dette er et kompaktkamera som jeg liker godt. Det tar stort sett gode bilder, det tåler mye og det er vanntett. Riktignok ikke slik at det kan brukes til å dykke særlig dypt, men det går helt greit å bade med det kameraet. Og, noe jeg synes er viktig: det tar bilder i RAW-format. RAW-formatet er de data som blir registert på billedbrikken. Vanligvis blir bildene komprimert til jpg-format i kameraet. De fleste kompaktkameraer og de fleste mobiltelefoner, i alle fall så langt jeg har oversikt, gir bare bilder i .jpg-format. Det er mulig å gjøre mye mer med bilder i RAW-format enn i .jpg-format. Jeg hadde tidligere (og har fortsatt) en Olympus TG3. Den viktigste grunnen til at jeg kjøpte TG6, var at TG3 ikke ga bilder i RAW-format, det gjør nyere utgaver.

Da jeg så på bildene av månen over flyvingen, var jeg ikke særlig fornøyd. At jeg gjerne skulle ha plassert månen litt anderledes i forhold til flyvingen, er så sin sak. Jeg styrte verken flyet eller månen. Men jeg syntes det var mye støy i bildet. Bildet er tatt med ISO 1600, som ikke er imponerende høyt. Jeg får for ordens skyld legge til at bildet er tatt gjennom flyvinduet, og slike vinduer er aldri helt klare.

Bildet nedenfor er .jpg-bilde rett ut av kameraet, altså uten noen form for etterprosessering.

Jeg pleier alltid å behandle bilder i RAW-format med programmet DxO PhotoLab. Det er et program utviklet i Frankrike.

Jeg er ingen avansert bruker av dette programmet, som har mange muligheter jeg ikke er i stand til å utnytte. Stort sett holder jeg meg til ulike presets. Hver gang jeg prøver å endre noen av parameterne, blir resultatet som regel dårligere enn om jeg holder meg til utvalget av presets.

Oplympus TG6 tar bilder i format 4000×3000 pixler. Bildene som er gjengitt på toppen og det ovenfor er redusert i størrelse, med bredde på 1600 pixler.

Bildet til høyre er et utsnitt av bildet over, slik at vi kan se det i full oppløsning. Støyen i bildet blir da tydeligere.

Bildet nedenfor er prosessert med DxO standard preset. Også det bildet er redusert i størrelse, med en bredde på 1600 pixler.

Med standard preset vil DxO korrigere for optiske feil i objektivet (alle objektiver har optiske feil), behandle forholdet mellom mørke og lyse partier i bildet slik at det blir mer detaljer i skyggepartiene. Jeg har tidligere skrevet om hvordan andre presets kan gjøre at man får mye mer ut av de mørke partiene i et bilde. Og det kjører en standard støyreduksjon, med den støyreduksjonsfunksjonen som de har kalt “High Quality”. Støyreduksjonen har ytterligere tre trinn: “Prime”, “Deep Prime” og “Deep Prime XD”. De bruker selvfølgelig et av tidens moteord, og sier at dette er basert på kunstig intelligens.

Jeg synes ikke støyreduksjonen i dette tilfellet er særlig imponerende, som kan ha en sammenheng med at bildet også er gjort noe lysere. Billedstøy blir alltid mer fremtredende når bildet er lysere.

Jeg kan ikke nok om hvordan dette behandles til å mene noe om det. Men logoen fremstår som noe skarpere.

Da er det på tide å mobilisere noen av de ressursene som finnes i DxO PhotoLab. Programmet finnes i to versjoner. En “Elite” og en rimeligere “Essential”. For de kraftigste støyreduksjonene må man ha Elite-versjonen, og dessuten et ganske kraftig grafikkort. Her er det samme bildet, nå etter å ha blitt behandlet med “Deep Prime XD”, fortsatt redusert i størrelse til en bredde på 1600 pixel. Og jeg har valgt å gjøre bildet litt mørkere enn det ble etter denne prosesseringen.

Bildet til høyre viser igjen et utsnitt i full oppløsning. Nå er billedstøyen kraftig redusert.

Hvis jeg bare hadde klart å plassere månen riktig i forhold til flyvingen, ville det bildet ha blitt som jeg ønsket at det skulle være.

DxO leverer også programmet “Pure RAW”, som hvis jeg har forstått det rett er et plug-in program som kan brukes sammen med Photo Shop og Lightroom, som inneholder blant annet støyreduksjonsmodulen. Men alt i Pure RAW er inkludert i DxO PhotoLab Elite, så jeg har aldri forsøkt å bruke dette som et plug-in program.

Grunnen til at jeg begynte å se på dette nå, var at jeg ble ganske misfornøyd med det bildet jeg fikk fra Olympus TG6, og ville se hva den kraftigste utgaven av støyreduksjon i DxO PhotoLab kunne gjøre med det. Vanligvis behandler jeg alle RAW-filene i en batch. Det er en ganske tung jobb, så jeg pleier å sette maskinen i gang med dette, og så gjøre noe annet mens den arbeider. Bruker man Deep Prime XD er det en så tung jobb, at man må ta et bilde om gangen.

Men jeg ble nysgjerrig etter å sammenligne bilder tatt i dårlig lys med Olympus TG6 med bilder tatt med det andre kameraet jeg pleier å bruke, en Canon EOS R, som er et fullformatkamera, altså med en billedbrikke med samme størrelse som 35 mm film, 36×24 mm. Det gir bilder med 6720×4480 pixler.

Jeg har dessverre ikke noen bilder av flyvingen og månen tatt med det kameraet, så da måtte jeg finne noe annet. Bildet nedenfor er tatt med det kameraet, med ISO 12 800. Dette er behandlet med DxO standard preset. Og det er også redusert til en bredde på 1600 pixler.

Det var særlig i de lyse partiene og på himmelen det ble mye støy på Olympus-bildet. Her er et utsnitt med slike deler av dette bildet.

Jeg reagerte ikke på støy i dette bildet før jeg tok ut dette utsnittet. Selv om det er ganske tydelig støy, presterer Canon EOR R langt bedre på ISO 12 800 enn Olympus TG6 gjør på ISO 1600. Men jeg ble nysgjerrig på hvordan dette ville bli om jeg behandlet det med “Deep Prime XD”. Og da blir et omtrent tilsvarende utsnitt slik:

På et tidspunkt begynte det å dukke opp reklame for programmer som skulle være så fantastisk for å redusere billedstøy. Men alt er fantastisk i reklamen. Så jeg begynte å lete opp tester. I de testene jeg leste, var konklusjonene ganske entydige: DxO PhotoLab Elite og Pure RAW har den beste støyreduksjonen. Så det var ingen grunn til å vurdere å kjøpe noen nye programmer til dette.

Da jeg først hadde plukket fram dette bildet, falt jeg for fristelsen til å bruke en av mine favorittfunksjoner i DxO PhotoLab, nemlig å få mer liv i de mørke partiene. Her har jeg brukt et preset som heter “HDR Realistic”. Men dette har jeg som nevnt innledningsvis, presentert tidligere.

For ordens skyld: Jeg har kjøpt programmet på vanlig vis, og har betalt ordinær pris for programmet. Jeg får ingen form for godtgjørelse for å anbefale det.