Bok: Den store elbilbløffen

Sammen med Jens Måge og Tanu Priya Uteng har jeg skrevet boken “Den store elbilbløffen”. Om vi skal være ærlige, og det skal vi helst være, har Jens skrevet mest og har vært initiativtaker og pådriver i prosjektet. Jens Måge arbeider med avfallshåndtering i “Avfall Norge”. Tanu Priya Uteng er forskningsleder ved Transportøkonomisk insititutt.

Norsk elbilpolitikk var industripolitikk som ble grønnvasket og fikk en klimapolitisk legitimering. Det viktigste norsk klimatiltaket synes å være at vi skal kjøre mest mulig elbil. Jo flere elbiler vi kjøper og jo mer vi kjører med dem, desto mer klimavennlige er vi. Det er nesten som om elbil er et mobilt anlegg for karbongjenvinning. Det er selvfølgelig ikke sant. Elbil er en grønnvasking av privatbilismen.

Det er en markedsføringsmyte at elbiler er “nullutslippsbiler”. Selv om det ikke er noe CO2-utslipp ved bruk, fører elbilen til mange andre store utslipp, både når den produseres og når den brukes. Produksjon av elbiler og transport til markedet medfører betydelige CO2-utslipp. Å bruke en bil på 2+ tonn for å frakte én person kan aldri bli bærekraftig, uansett energibærer.

Norsk elbilpolitikk har blitt vedtatt “i blinde”, og politikere har kjørt seg så fast i egen klimaretorikk for elbilen er selve Løsningen med stor L, slik at de vanskelig kommer seg ut av den. Elbilen fører til mange utslipp både ved produksjon, transport til markedet og i bruk. Elbilpropagandaen har fått folk til å kjøre bil med grønnvasket samvittighet, noe som gjør at i Norge stiger bilbruken, mens den f.eks. i Sverige går ned.

Det er ikke foretatt noen utredninger av de klima- eller miljømessige gevinster av elbilpolitikken, og man har heller ikke vurdert kostnadene. Hva man ellers kunne ha oppnådd av klima- og miljøtiltak for de ca 40 mrd per år som elbilpolitikken for tiden koster, er ikke utredet. At man vedtok å innføre moms på kollektivtrafikk samtidig som man innførte nullmoms på elbiler, viser at dette ikke er klima- og mijljøpolitikk. Hvis man hadde vært opptatt av klima og miljø, ville man selvfølgelig ha prioritert kollektivtrafikken.

Produksjon av stadig flere elbiler medfører utplyndring av jordens begrensede ressurser for å tilfredsstille det umettelige og stadig økende forbruket i vår del av verden. Mange av råvarende utvinnes under farlige arbeidsforhold med betydelig barnearbeid i fattige land. Det er det vanlige: Store naturødeleggelser og utnytting av fattigfolk og fattige barn i fattige land, for å sørge for å opprettholde overforbruket i vår del av verden.

Elbilpolitikken og den overdrevne troen på elektrifisering som det som skal løse klimakrisen, har brakt Norge på feil kurs. Holder vi oss på samferdselssektoren, må målet være mindre kjøring med privatbil og færre flyreiser. Det man bør satse på, er tog og (el)sykkel. Norske politikere har i stedet satset massivt på økt bruk av privatbil, og har nå også satset på flybransjens luftslott om elfly. Vi får selvfølgelig ikke til en endring over natten. Men vi må i det minste begynne å gå i riktig retning. Politikerne har formulert stadig mer ambisiøse mål, men har gjort lite eller ingen ting for at vi skal nå disse målene. Målene er helt urealistiske.

Elsykkelen representerer en langt større transportrevolusjon enn elbilen. Elbil får bare folk til å bytte motor, og ellers gjøre mer av det de gjorde før. Elsykkelen får folk til å endre vaner. E18 Vestkorridoren og forbindelsen fra Sandvika til Ringerike er tragiske eksempler på politikernes feilprioriteringer. Særlig Høyres Nikolai Astrup var ivrig med å fremstille E18 vestkorridoren som et miljøtiltak. Men for å spare penger kuttet man all grønn glasus og kakepynt: Bussveien og sykkelveien forsvant ut av planene, og alt som står igjen er mer motorvei. Etter det har det blitt helt stille fra Nikolai Astrup.

Politikerne prioriterer å bygge motorvei til Ringerike, for å stimulere til mer biltrafikk. Ringeriksbanen er skjøvet ut i en ubestemt fremtid. Ringeriksbanen, som i tillegg til å gi langt bedre kollektivforbindelse inn mot Oslo, vil kutte reisetiden mellom Oslo og Bergen med omtrent en time. Da kan vi begynne å nærme oss at vi også i Norge kan få jernbane som kan konkurrere med flyene. Men norske politikere er åpenbart redde for å utfordre flybransen, som inkluderer det statlige Avinor, og vil ikke bygge jernbane som kan være en reell konkurrent til flyene. Det bygges generelt mer motorvei, som stimulerer til mer biltrafikk. Mens kapasiteten på det meste av det norske jernbanenettet er sprengt. Det er ganske enkelt ikke plass til flere tog, på grunn av en dårlig infrastruktur med svingete enkeltspor og får krysningmuligheter. Politikerne drømmer om elbiler og elfly, men har ikke en gang klart å elektrifisere jernbanestrekningene i Norge.

Samfredselsminister Jon Ivar Nygård har sagt at elfly kan erstatte tog. Hvor mange og hvor store elfly trenger han for å erstatte et godstog? Elfly kan kanskje få betydning på kortbanenettet med få passasjerer. Men på de store rutene, som går på strekninger hvor det finnes jernbaner som har blitt forsømt i årevis, er det ingen grunn til å tro at elfly kommer til å bli et realistisk alternativ. Flybransjen selger drømmen om elfly for å hindre at det skal bygges moderne jernbane som kan konkurrere med flyene. Dessverre ser det ut som om de lykkes i Norge.

Elbilpolitikken innebærer en betydlig overføring fra de som har lite til de som har mye. De som har råd til å kjøpe nye og avgiftsfrie elbiler nyter godt av reduserte bompenger og billig parkering. De med dårligere råd, men som fortsatt tar seg råd til å ha bil, må betale kostnadene. Det er noe av dette som fikk magasinet Wired til å skrive Norway Is Running Out of Gas-Guzzling Cars to Tax”.

Les mer om norsk elbilpolitikk, om elbilens svarte side og om hvordan elbilpolitikken har blitt en “omvendt Robin Hood” politikk.

Boken kan bestilles her.

I vini del Giro d’Italia 2024. 21. etappe: Finale. Roma — Roma

Igjen viste Tadej Pogacar styrke, og demontrerte hvem som er sjefen i årets Giro. Jeg hadde ikke ventet at han skulle kjøre for seier i går.

Nå er alt avgjort, bortsett fra hvem som finner finaleetappen i Roma. Hvis ingen av de som leder alle de ulike sammenlagtkonkurransene, hva enten det gjelder tid eller ulike poeng, ikke blir syke eller utsettes for uhell hvor de skades slik at de ikke kan fullføre, er det avgjort hvem som blir vinnerne.

Avslutningen er som i fjor. Etappen starter i Roma, går ut til kysten for så å returnere til Roma, og det hele avsluttes med åtte runder inne i Roma. Det er en flat etappe, og her skal sykklegladiatorene gjøre opp om seieren ikke inne på, men utenfor Colosseum.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2024. 21. etappe: Finale. Roma — Roma

I vini del Giro d’Italia 2024. 20. etappe: Alpago – Bassano del Grappa

Som ventet ble det bruddseier i går. Andrea Vendrame viste at det ikke bare er et spørsmål om å være best oppover og på tempo. Man må også beherske utforkjøring, og dermed rev han seg løs fra bruddet og holdt inn. At sammenlagtkandidatene skulle la ham får så mye som nesten 16 minutter, overrasket meg. Men deres posisjoner var ikke truet.

Den nest siste etappen er en 184 km lang fjelletappe, med målgang etter nedkjøringen fra det siste fjellet, Monte Grappa, som de skal over to ganger. De første drøyt 80 kilometrene er en del ned og opp. Noen vil sikkert forsøke å gå i brudd for å ha et forsprang inn mot fjellene. For sammenlagtkandidatene blir det gjerne å ha kontroll på hverandre, og ikke ta for store sjanser i utforkjøringene. Man vil neppe ofre en seier eller en god plassering i sammendraget for å få en etappeseier. Jeg vil tippe at vinneren vil komme fra et brudd, og at det vil være en som først og fremst satser på etappeseier. Andrea Vendrame viste i går at det er mulig å hente den del, også i utforkjøringene.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2024. 20. etappe: Alpago – Bassano del Grappa

Pålegg om å ta imot betaling med kontanter

Stortinget har vedtatt en endring i finansavtaleloven § 2-1, som får følgende ordlyd, gjengitt etter Stortingets nettsider.

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1. Oppgjørsmåte. Forbrukeres rett til å betale med kontanter

(1) Betaling kan foretas ved overføring av beløpet til mottakerens konto, med mindre noe annet er avtalt eller mottakeren har bedt om utbetaling med tvungne betalingsmidler.

(2) Mottakeren kan gi nærmere anvisning om betalingsmåten dersom dette ikke medfører vesentlig merutgift eller andre ulemper for betaleren. Første punktum gjelder ikke for en næringsdrivende selgers plikt til å tilby forbrukere å betale med tvungne betalingsmidler ved salg av varer eller tjenester, jf. tredje ledd.

(3) I salgslokale der en næringsdrivende på fast basis selger varer eller tjenester til forbrukere, skal forbrukeren tilbys å betale med tvungne betalingsmidler hvis det kan betales for varen eller tjenesten med andre betalingsløsninger i eller i umiddelbar tilknytning til salgslokalet. Har den næringsdrivende tilgjengelig veksel, skal det i disse tilfellene også tilbys å veksle i forbindelse med betalingen, men ikke hvis det er et klart misforhold mellom seddelen som tilbys som betaling, og beløpet som skal betales. Første og annet punktum gjelder ikke salg av varer fra automater, salg i ubetjente salgslokaler og salg i lokaler som bare en begrenset krets av personer har adgang til. Første og annet punktum gjelder heller ikke når beløpet som skal betales, er høyere enn 20 000 kroner.

Continue reading Pålegg om å ta imot betaling med kontanter

I vini del Giro d’Italia 2024. 19. etappe: Mortegliano – Sappada

Det var et heroisk brudd, som ikke holdt helt inn. Det ble som ventet en spurt, men en litt rotete spurt hvor opptrekkene ikke fungerte. Både Jonathan Milan og Tim Merlier var dårlig plassert, men klarte å utnytte en viss nøling i feltet. Tim Merlier kom den nødvendige felgbredden foran på målstreken.

Hvor lenge var Adam, eller spurterne i paradis? Ikke særlig lenge. I dag er det mer fjell. Ikke så harde som de var på tirsdag og onsdag. Men nok til at dette er en etappe som de bare må komme seg gjennom. Den siste klassifiserte stigningen går opp til 7 km før mål, så litt nedover, før det er er en km stigning opp til en km før mål, derfra går det litt nedover. Jeg tror ikke spurterne henger med helt til slutt. Den kan bli en ny bruddseier.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2024. 19. etappe: Mortegliano – Sappada

I vini del Giro d’Italia 2024. 18. etappe: Fiera di Primiero – Padova

Så fikk Georg Steinshauser sin seier i går, etter et flott brudd. Men Tadej Pogacar tok likevel tid på de andre sammenlagtkandidatene.

I dag blir det en slags restitusjonsdag for klatrerne og sammenlagtkandidatene. Det er en 178 km lang etappe. De første ca 100 km går i hovedsak nedover, avbrutt av to mindre stigninger. Så er det flatt til mål. Her må spurtlagene ta ansvar, og det blir sannsynligvis et spurtoppgjør mellom de spurterne som har litt krutt igjen etter to harde fjelletapper. Men det er vanskelig å gjette hvem som vil være raskest på de siste metrene.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2024. 18. etappe: Fiera di Primiero – Padova

I vini del Giro d’Italia 2024. 17. etappe: Selva di Val Gardena/Wolkenstein in Gröden – Passo del Brocon

Spørsmålet nå synes å blir hvor mye Tadej Pogacar ønsker å vinne. Han har tilstrekkelig ledelse, så om han unngår uhell vinner han Giroen sammenlagt. Det ser ikke ut som om han anstrenger seg, og likevel har de andre ikke sjans til å følge.

Det er mer fjell, denne gangen er etappen 154 km lang. Det er fem kategoriserte stigninger, og det hele avsluttes på toppen av en førstekategori. Værmeldingen tilsier bedre være enn i går, om jeg har forstått det rett. Hvis Tadej Pogacar vil, kan han vel vinne denne etappen også. En relativt kort og så hard etappe kan være et stort problem for spurterne. Det kan bli vanskelig å komme innenfor tidsfristen.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2024. 17. etappe: Selva di Val Gardena/Wolkenstein in Gröden – Passo del Brocon

I vini del Giro d’Italia 2024. 16. etappe: Livigno – Santa Cristina Valgardena/St. Christina in Gröden (Monte Pana)

Tadej Pogacar var ikke interessert i å kontrollere. Det var en maktdemonstrasjon på søndag. Nå har han en ledelse på 6.41.

Det blir en brutal start etter hviledagen. Det er alltid litt spennende hvordan rytterne er etter den andre hviledagen. Her får de i alle fall ikke noen særlig muligheter til å kjøre seg i gang, før det hele starter.

Etappen starter 1915 meter over havet, og går rett inn i en stigning, riktignok uklassifisert, fra start. Litt ned, så opp igjen, så et stykke ned. På nettsidene står det fortsatt at de skal opp Stelvia-passet, til årets Cima Coppi, det høyeste punktet i Giroen, på 2 758 meter. Bare til sammenligning: Galdhøpiggen er 2 469 meter. Men jeg har forstått det slik at ruten er lagt litt om på grunn av rasfare, slik at den ikke går opp hele Stelvia-passet. Det blir hardt nok uansett. Det hele avsluttes med en toppavslutning.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2024. 16. etappe: Livigno – Santa Cristina Valgardena/St. Christina in Gröden (Monte Pana)

I vini del Giro d’Italia 2024. 15. etappe: Manerba del Garda – Livigno (Mottolino)

Så klarte jeg for en gangs skyld å tippe riktig vinner. Det var en imponerende tempo av Filippo Ganna, men også av Tadej Pogacar. Laginnsatsen til Ineos Grenadiers var sterk, med fire blant de åtte beste, og da med Tobias Foss på en flott åttende plass. Tadej Pogacar trygget ledelsen i sammendraget og Greaint Thomas tok tilbake andreplassen.

Dette er årets lengste etappe, på 220 km. Det er fjell og det er toppavslutning. Det er en slags påminnelse om hva rytterne har i vente når de etter hviledagen går inn i Giro d’Italias helvetesuke. Noen mener at det er nå Giro d’Italia starter for alvor. På de siste to kilometrene mot mål, stiger det med opptil 19%. Hvis noen skal angripe Tadej Pogacar må de starte angrepet i dag. Tadej Pogacar har vel så godt forsprang at han og laget kan nøye seg med å kontrollere konkurrentene og svare på angrep fra dem, uten å måtte angripe selv. Men har han krefter til å angripe opp det siste fjellet, så gjør han vel gjerne det.

Langs etapper med mye fjell er det vanskelig å finne vin. Etappen starter i DOC Gardia og DOC Rivera del Garda Classico, men de “brukte vi opp” i går. Det er ikke så mye å legge til i dag.

Med en viss velvilje kan vi ta med de overlappende områdene Franciacorta og Curtefranca. Egentlig går etappen litt nord for disse. Men det er grenser for hvor nøye man kan være. Franciacorta er Italias beste musserende vin. Franciacorta står bare tibake for champagne, skjønt det kan det sikkert være delte meninger. Det finnes varierende kvaliteter av champagne. Jeg kjenner ikke noen franciacorta som kan måle seg med den beste champagnen, men så har jeg nok heller ikke brukt like mye tid og penger på franciacorta som jeg har gjort på champagne. I den senere tid har England også begynt å markere seg når det gjelder produksjon av musserende vin. Men både franciacorta og god engelsk vin koster like mye som champagne, og da blir det som regel champagne på meg.

Franciacorta fikk DOCG-status i 1995. Som champagne er en musserende vin laget i Champagne etter reglene som gjelder for denne, er franciacorta en musserende vin laget i Franciacorta, etter reglene som gjelder for denne. Franciacorta lages av druene Chardonnay, Pinot Noir og Pinot Blanc. Den lages med tradisjonell metode, som champagne. Den stille vinen lagres, ofte lenge, “sur lie”, altså på gjærrestene, før den blandes, tilsettes most og gjærer for andre gang på flaske.

Det er fem kvalitetsklasser av franciakorta.

Franciacorta NV, non vintage. Standard cuvé, uten årgangsangivelse. Den må ha ligget minst 18 måneder på gjærrestene, og kan ikke slippes på markedet før minst 25 måneder etter høsting.

Franciacorta Satèn. Dette er en blanc de blanc, laget med minst 50% Chardonnay, og inntil 50% Pinot Blanc. Den har lavere trykk enn det som er vanlig, 5 atmosfærer i motsetning til 6. Den må lagres minst 24 måneder på gjærrestene.

Franciacorta Rosé. Som navnet sier, en rosé. Den skal inneholde minst 25% Pinot Noir, og lagres i minst 24 måneder på gjærrestene. Jeg må innrømme at jeg ikke er helt sikker på produksjonsprosessen her. Vanigvis lages rosé musserende vin ved at man først lager en hvit vin, som så tilsettes litt rødvin. Noen få lages som rosévin, altså ved at drueskallet fra sorte/røde druer får være med i gjæringsprosessen en kort stund. Jeg synes rosé mausserende vin laget på den siste måten er best.

Millesimato, eller årgangsfranciacorta. Den lages bare av viner fra et enkelt år. Den skal lagres minst 30 måneder på gjærrestene, og kan ikke sippes på markedet før 37 måneder etter høsting.

Riserva. Denne må lagres minst 60 måneder på gjærrestene, og er det ypperste franciacorta kan by på.

DOC Curtefranca dekker det samme området, men er en betegnelse som brukes på hvit- og rødvin. Navnet stammer antageligvis fra middelalderens franchae curtes, som betyr fritatte gårder. Det var gårder eid av munkeordner, og de var fritatt for skatter og avgifter så lenge jorden ble dyrket.

Da den musserende Franciacorta ble oppgradert fra DOC til DOCG i 1995, var det problematisk å opprettdholde DOC Franciacorta for den vinen som ikke er musserende. Vi et overgangsstadium som vi ikke går inn på, fikk denne vinen klassifikasjonen DOC Curtefranca i 2008. Hvitvinen lages i hovedsak av Chardonnay og Pinot Bianco. Rødvnen lages i hovedsak av Cabernet Sauvignon og Cabernet Franc, med litt Barbera, Merlot og Nebbiolo. Italia har veldig mange druer, og det blir ikke akkurat mindre uoversiktlig av at mange druer har lokale navn. I dette området kaller de Nebbiolo for Chiavennasca. Det dyrkes mye Pinot Noir, eller Pinot Nero som den heter i Italia. Men den er ikke tillatt i Curtefranca, den er forbeholdt Franciacorta.

Etter denne etappen er det hviledag. Det er på denne siste hviledagen at noen spurtere begynner å kjenne etter om det er noe poeng å fortsette. Det er bare én etappe hvor de har noe å hente før avslutningen i Roma. På den annen side: De som vil kjempe om poengtrøyen må fullføre.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2024

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2024. 14. etappe: Castiglione delle Stiviere – Desenzano del Garda TUDOR ITT

Det ble ganske oppskriftmessig i går. Et brudd går og blir kjørt inn. Andre prøver seg og bli kjørt inn. Lidl Trek kjørte veldig godt mot mål, og nok en seier til Jonathan Milan.

I dag er Giroens andre individuelle tempoetappe på 31,2 km. Etappen er litt småkupert, men uten noen stigninger som kommer til å bety særlig mye. Det er 50 meter høydeforskjell fra start til det høyeste punktet. Kanskje er det en etappe for tempospesialist Filippo Ganna denne gangen?

Vi er ved Gardasjøen. Gardasjøen er Italias største innsjø. Jeg hadde tenkt å skrive hvor mye større den er enn Mjøsa, men slikt må sjekkes før man skriver noe. Da oppdaget jeg at de er omtrent like store. Gardasjøen er 370 km2, mot Mjøsas 365 km2. Så skulle jeg fortsette med at Gardasjøen er dypere, men det er den heller ikke. Gardasjøen er 346 meter dyp på det dypeste, mens Mjøsa er 453 meter dyp på det dypeste. Gardasjøen har en gjennomsnittsdybde på 136 meter, mens Mjøsas gjennomsnittsdybe oppgis til 150-153 meter. Det betyr også at det er mer vann i Mjøsa enn i Gardasjøen. 56,24 km3 i Mjøsa, mot 50,35 km3 i Gardasjøen. Men vi får gå fra vann til vin.

Gardasjøen utgjør grensen mellom Lombardia og Veneto, og i nord kommer den inn i Trento. Vi er i syd-enden, der Lombardia og Veneto møtes, og etappen går i Lombardia.

Rundt den sydlige delene av Garadasjøen finner vi DOC Garda, DOC Garda Colli Mantovani og DOC Rivera del Garda Classico, DOC Garda og DOC Rivera del Garda Classico er i stor grad overlappende, og omfatter områder både i Lombardia og Veneto. I DOC Rivera del Garda Classico lages stort sett rødvin og rosévin av druen Gropello, en drue jeg ikke vet stort om. DOC Garda er en slags oppsamlings-DOC for viner som ikke passer inn i de andre klassifiserte områdene. Det tilsier en ikke spesielt interessant vin, og ingen signaturvin som det er verdt å lete etter om man ikke er i området.

Som så ofte har jeg problemer med at kartene ikke er presise nok når jeg sammenligner etappekartet og kartene over vinområdene. Men det ser ut til at dagens etappe går innenfor området DOC Lugana. Her lages hvitvin av druen turbiana, som tidligere ble kalt trebbiano de lugana. I naboområdet DOC San Martino della Battaglia lages hvitvin av friulano. Som navnet antyder, er friulano en drue fra Friuli.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2024

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.