Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2024. 3. etappe: Novara – Fossano

Leave a comment

Så ble det hva vi kan kalle en oppskritfsmessig seier til Tadej Pogacar. At han skulle etterligne Marco Pantani fra 1999 og ha et uhell i det bakken startet, var neppe en del av oppskriften. Nå har han sikret seg den rosa ledertrøyen, og spørsmålet er om han kommer til å gi den fra seg igjen. Nå er han blant de 108(?) som har vunnet etapper i alle grand tours. Men hans ambisjoner stopper neppe der. Han ønsker nok å bli blant de som har funnet alle tre grand tours. Men det blir ikke i år. Det sies at han har ambisjoner om å vinne også Tour de France i år, og det blir mer enn hardt nok å ta på Giro d’Italia og Tour de France. Han mangler også seier i Vuelta a España, og å ta alle tre på et år, det er nok ikke i nærheten av å være realistisk.

Dagens etappe er en 165 km lang, og temmelig flat. Det er en ikke altfor krevende motbakke opp til 3 km før mål. Derfra inn er det flatt, med en ganske skarp venstresving en drøy kilometer før mål. Hvis feltet kommer samlet opp bakken, bør det ligge an til et spurtoppgjør. Klatrerne og sammenlagtkandidatene og deres lag kan hvile, og overlate jobben til spurtlagene.

Etappen starter i Novara i Piemonte, og holder seg den første delen akkurat innenfor grensen til Piemonte, med Lombardia litt lenger øst. Rundt startbyen Novara er det ikke så mye interessant vin. Vi finner en del interessant om vi fortsetter litt lenger nordover, Vi kommer da til det området som omtales som Alto Piemonte, altså den høyere delen av Piemonte. Her finner vi Nebbiolo-baserte viner som Ghemme og Gattinara. En gang var disse vinene mer anerkjent enn Barolo og Barbaresco, som i dag er på toppen av Nebbiolo-pyramiden. Ghemme og Gattinara begynner å bli ganske kjente. Men fortsatt kan man gjøre gode kjøp av disse vinene, hvis man vil ha en god Nebbiolo.

Etappen kommer inn i et stort vinområde som heter Monferrato, som dekker et stort geografisk område. Vi fokuserer noe mer, og går til underområdet rundt byen Asti: L’Astigiano. Den mest vanlige rødvinsdruen i Piemonte er Barbera, og området rundt Asti er hovedområdet for druen, i form av DOCG Barbera d’Asti. Barbera var tidligere ikke en særlig velrennomert drue. Det var bondedruen, mens Nebbiolo var druen for artistokratiet. Det var den kreative Angelo Gaja som fikk fram noe av potensialet i Barbera da han begynte å fatlagre den.

I dag er Barbera den druen det dyrkes mest av i Piemonte. Ca 1/3 av dyrkinsarealet brukes til Barbera. Det er en mørk drue som gir vin med mye farge, mye smak, høy syre og lite tanniner. Hvis man vil ha rødvin til fisk, f.eks. til torsk, kan en barbera være et godt alternativ. Den norske tradisjonen er å drikke rød Bordeaux til torsk, men det var kanskje fordi det var en snobbete vin, og det var dessuten den rødvinen det i tidligere tider ble solgt mest av i Norge. Tanniner vil ofte kollidere med fiskeproteinene, slik at en tanninrik rødvin og fisk kan være en probelmatisk kombinasjon. Jeg foretrekker stort sett hvitvin til torsk, gjerne en god og litt, men ikke veldig mye fatlagret chardonnay, f.eks. fra Jura. Alternativt en hvit bordeaux. Men skal det være rødvin, velg gjerne en barbera. I det hele tatt er barbera ofte et godt valg der ryggmargsrefleksen kan si hvitvin, men hvor man gjerne vil ha noe rødt.

Jeg har alltid to kartoger vin i kjøleskapet, som er definert som “kjøkkenvin”: En hvit og en rød. Dette er vin jeg bruker til matlaging. Den hvite er som regel en riesling, mens den røde peleier å være en barbera. Jeg bruker mye vin når jeg lager saus. Jeg starter gjerne med en reduksjon av sjalottløk og vin, tilsetter egnet kraft og tar det videre derfra. Det man gjerne vil ha når man bruker vin i en saus, er syre og smak. Barbera har mye av begge deler.

Jeg har forsøkt å spørre kokker om hva slags vin de foretrekker til saus. Det er vanskelig å få noe svar, annet enn at den må være tørr. De bruker i stor grad slantene som er igjen, i maten. En periode brukte jeg en ganske kraftig og tanninrik portugisisk rødvin som kjøkkenvin. Men når den ble kraftig innkokt, ble tanninene konsentrert. Jeg ville ikke ha så mye tanniner i sausen. Så jeg gikk over til barbera — som fungerer utmerket til formået.

Den andre vinen som i alle fall jeg særlig forbinder med Asti, er Moscato d’Asti. Det er vin laget på den aromatiske muskatdruen, eller moscato som den kalles i Italia. Det er Asti Spumante og Moscato d’Asti. Den første er en musserende vin, mens den andre er de italienerne kaller fizzante, som er perlende. Begge er søte og har lite alkohol.

Vi har noen ganger vært innom metoder for produksjon av musserende vin. Her brukes stort sett det som kalles Astimetoden. Mosten gjærer langsomt i en temperaturregulert trykktank — autoklav. Den gjæres én gang, filtreres og tappes. Moscato d’Asti er søtere enn Asti Spumante. De egner seg godt til fruktdesserter og ikke altfor søte kaker. Mange serverer Moscato d’Asti til jordbær. Det fungerer bra, men min favoritt til jordbær er en annen alkoholsvak musserende vin fra litt lenger sør i Piemonte: Brachetto s’Aqui. Vi kommer til den på 4. etappe.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2024

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.