I vini del Giro d’Italia 2024. 4. etappe: Acqui Terme – Andora

Det ble en langt mer interessant etappe i går enn hva jeg hadde ventet. Det hadde vært morsomt om det hadde endt med et spurtoppgjør mellom Tadej Pogacar og Geraint Thomas. Men spurtlagene hentet dem inn og det ble et spurtoppgjør som ventet, og Tim Merlier var noen centimeter sterkere enn de andre denne gangen.

Jeg ble forvirret da jeg først så dagens etappe. En etappe til Andorra, i Giro d”Italia, det blir langt. Men det var altså til Andora med én r, ikke Andorra med to. Andora er en liten by i Liguria.

Dette er en 190 km lang etappe som tar oss ut til kysten. Det er en tredjekategor-stigning litt før omtrent halvveis. Deretter går det nedover, og det er flatt inn til mål. Det blir antageligvis et spurtoppgjør i dag også.

Vi starter i Piemonte og ender i Liguria. På en måte starter vi med desserten. I Aqui lager de den alkoholsvake, røde musserende vinen Brachetto d’Aqui. Som navnetradisjonen gjerne er for italienske viner er den en vin laget av druen Brachetto i Aqui.

Brachetto d’Aqui er som nevnt en alkoholsvak vin, den holder typisk rundt 6% alkohol. Hvis man er mer opptatt av vinens virkning enn av smaken, bør man nok velge noe annet og sterkere.

Brachetto d’Aqui har en umiskjennelig duft og smak av jordbær. Første gang jeg smakte den var på en restaurant i Oslo, hvor vi fikk den servert til en jordbærdessert. Den ble umiddelbart min favoritt til jordbær. Det er en vin som har en så karakteristisk aroma at hvis man har smakt den én gang, vil man umiddelbart kjenne den igjen. Ved et senere restaurantbesøk på en annen restaurant i Oslo, hvor vi bestilte en smaksmeny med vinpakke, diskuterte jeg vin med vinkeleneren. Om han syntes det var interessant, eller om han bare syntes jeg var slitsom, vet jeg ikke riktig. Men til desserten skjenket han opp en vin, og sa: Denne kjenner du ikke. Jeg behøvde bare å lukte på vinen og si: Det er Brachetto d’Aqui. Man behøver ikke være noen stor vinkjenner for å identifisere den, om man bare har smakt den en gang.

Vi kommer så over til Liguria. Her produseres det mest hvitvin, og det meste drikkes av lokalbefolkningen og alle turistene i området. Drar vi litt inn i landet og vestover, nærmere grensen til Frankrike, kommer vi inn i Dolceacqua, eller vinområdet Rossese di Dolceacqua. Da jeg lette i Vinmonopolets lister over viner fra Liguria, var det ganske mange herfra, og de var relativt dyre, i prisklassen mellon 3- og 400 kr, og noen over dette. Dette vinområdet var til nå ukjent for meg, så jeg måtte lete etter informasjon om hva det kunne by på. Dette er et DOC-klassifisert område, som særlig er kjent for rødvin av god kvalitet, laget av druen Rossese, som stort sett bare dyrkes i dette området. Noen sier den har Burgundkvaliteter. Vin som får god omtale og som er laget av for meg ukjente druer, er verdt å teste. Men det får bli til en annen gang.

Det produseres også en god del, kanskje mest hvitvin i området, i hovedsak laget av Vermentino og Albarola. Også en del av disse er priset ganske høyt hos Vinmonopolet.

Ifølge boken Italiensk vin mangler området en berømt foregangsvin og tilstrekkelig volum til å gjøre seg gjeldende i eksportmarkedet. De skriver at det finnes utmerkede, endog fremragnede viner. Kanskje er Rossese di Dolceacqua et eksempel på en slik vin. Som jeg har sagt før og sikkert kommer til å gjenta mange ganger, vil jeg gjerne ha lokal vin når jeg er i et vinproduserende område. Da vi for noen år siden var i Liguria spiste vi på en OK restaurant. Jeg ba om en lokal hvitvin, og de kom med en vin fra Piemonte. Ikke noe galt om Piemonte, men det er ikke det jeg regner som lokal vin i Liguria. Dagen etter var jeg innom en vinhandler. De hadde vin fra Liguria, og jeg kjøpte noen flasker hvitvin. Men når sant skal sies, ble jeg ikke veldig imponert av den vinen. Så det var nok en mer ordinær vin jeg fikk, og ikke en av de utmerkede vinene de skriver om i Italiensk vin.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2024

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.