I vini del Giro d’Italia 2024. 6. etappe: Viareggio – Rapolano Terme

Jeg hadde ikke ventet bruddseier i går. Men det er alltid morsomt med overraskende vinnere, som Benjamin Thomas. For meg virket det som om spurtlagene nølte for lenge, før de forsto at de måtte ta ansvar om de skulle hente bruddet. Og det ble en flott bruddseier.

Dagens etappe er 180 km lang. Den omtales som grusetappe, men jeg har ikke klart å finne ut hvor mye av etappen som går på grus. Det kommer uansett til å bli spektakulært. Omtrent siste halvdel er småkupert, og den avslutter oppover. Det kan se ut som en typisk bruddetappe, men jeg tviler på at et brudd får gå helt til mål allerede i den første uken. Kommer feltet samlet, kan det bli et spurtoppgjør, et oppgjør for spurtere som også kan spurte i en relativt slak motbakke.

Jeg er for tiden i Frankrike. I Frankrike er det ganske stor sykkelinteresse, men det ser ut til at det først og fremst er interesse for den syklingen som foregår i Frankrike. Jeg har i alle fall ikke funnet noen franske TV-kanaler som sender Giro d’Italia. Nå er heldigvis ikke det så farlig. For det første er de fleste etapper i et ritt som Giro d’Italia ganske kjedelige. Nå angriper gjerne noen fra start. Jeg merket meg en kommentar fra den tidligere storspurteren Robbie McEwan, som sa at nå som det er TV-sendinger helt fra start, angriper ryttere tidlig og det blir en annen dynamikk. Tidligere skjedde det, fortsatt ifølge McEwan, omtrent ikke noe før live TV-sendingen startet ganske langt ute i etappen. Uansett: Det er typisk at det går et brudd, som kjøres inn i passende avstand før mål, og det er først da det begynner å skje noe.

Men det var egentlig ikke dit jeg ville. Jeg ville si at jeg nyter godt av EU-direktiv 2019/770 om TV-portabilitet. Dette gjør at man har tilgang til det man har tilgang til hjemme, i hele EU. VI har TV-abonnement gjennom Telia (som var Janco, som ble Get og som så ble overtatt av Telia). Jeg kan se TV via deres Teliaplay, og ha tilgang til de samme kanalene som hjemme. Andre TV-tilbydere har det samme. Så jeg kan se den norske versjonen av Eurosport, uansett hvilket land innenfor EU/EØS jeg er i. De som kjenner historien bak dette bedre enn meg, sier at det var den Latviske EU-kommisjonæren som var misfornøyd med at han ikke kunne se de fotballkampene han pleide å se etter at han flyttet til Brussel, og hans kone var like misfornøyd med at hun ikke lenger kunne se de TV-seriene hun pleide å se på. Og resultatet ble dette direktivet. Men over til vin, italiensk vin sett for Bordeaux, hvor jeg befinner med i øyeblikket.

Etappen starter i Toscana. Som nevnt i går, starter vi i Colli di Luni, som strekker seg over grensen mellom Toscana og Liguria. Av Italias ca 425 klassifiserte vinområder, er det bare 15 som krysser en regiongrense, og dette er et av dem. Navnet Colli di Luni kan bety noe slikt som månehøyden. Det var romerne som ga området navnet Luna, og opprinelsen er noe uklar. Men alle teorier har en kobling til månen.

Toscanas røde/svarte drue Sangiovese er den viktigste her, og skal utgjøre minst 50% i en Colli di Luni Rosso. En del lokale druer i blandingen gir vinen en lokal karakter. De viktigste er Canaiolo, Pollera Nera og Ciliegiolo. Den lite kjente Barsaglina er en lokal drue med spesielt mørkt skall, som brukes for å gi dypere farge i vinene.

Hvitviner er ofte endrueviner av Vermentino eller Albarola, med Vermentino som den klart dominerende. Det kreves minst 95% av den druen som er angitt. En Colli di Luni Bianco, som er en blandingsvin, må inneholde minst 35% Vermentino, Trebbiano kan utgjøre 25-40%, og det kan være inntil 30% av andre tillatte druer.

Vi kan starte med det lille området San Torpé. Det produseres hvitvin, rosévin og vin santo (søt vin). Dette var også et ukjent vinområde for meg. Det ser ut til å være et av de mange områder uten et markert særpreg og en signaturvin. Altså vin man drikker når man er i området, men som det ellers er liten grunn til å lete etter.

Vi kommer så inn i den vestlige delen av Chianti. Om jeg har forstått det rett, ligger San Torpé innenfor det som også er klassifisert som Chianti. Chianti er antageligvis fortsatt en av de mest kjente italienske vinene. Omtrent 2/3 av vinene som produseres i Toscana er Chianti. Det er mulig at jeg nå bare bekrefter at jeg har blitt gammel. Men Chianti var mest kjent for sine bastflasker, mer enn for innholdet i flaskene. Det er et tveegget sverd å satse på iøyenfallende flasker. De selger, men kan også gå over til å bli et symbol på turistvin av diskutabel kvalitet. Nå leveres Chianti stort sett på vanlige flasker. Men vil presentere innholdet, ikke selve flaskene.

Vi skal dessverre ikke innom de beste Chianti-områdene som Chianti Classico. Hoveddruen i Chianti er Sangiovese. Det ble brukt en del hvite/grønne druer i Chianti, men i dag er det stort sett bare sangiovese. Vi går ikke nærere inn på Chianti denne gangen. Vi har vært der før, og vi kommer nok til å komme tilbake til Chianti i år som kommer.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2024

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.