RINF 1100, Ytringsfrihet

RINF1100 – kommentar til eksamensoppgaven 2023V. Spørsmål 2

Leave a comment

2.      Kan noen av de som uttalte seg i diskusjonen i Facebookgruppen «Fotballgutta» straffes for det de skrev?

Dette blir først og fremst et spørsmål om hatefulle og diskriminerende ytringer på grunn av folks

c. seksuelle orientering, [eller]
d. kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk,

Her finnes ingen «fasitsvar». Denne delen av lovbestemmelsen er ny, og vi har så langt lite praksis å holde oss til.

Noen trekker inn likestillings- og diskrimineringsloven. Den gjelder først og fremst diskriminerende handlinger, mens vi skal diskutere hatefulle og diskriminerende ytringer. Vi holder oss derfor til strl § 185.

Noen starter med å skrive ganske generelt om ytringsfrihet. Det er ganske unødvendig. Det kommer inn som et spørsmål når vi skal vurdere rekkevidden av bestemmelser som strl § 185. Men oppgaven ber ikke om noen generell gjennomgang. Generelt: Vi skal diskutere de spørsmål som er nødvendige for å ta stilling til det oppgaven spør etter.

Utsagnene ble skrevet i en Facebookgruppe med ca 300 medlemmer, og dette er egnet til å nå et større antall personer, altså er det offentlig etter strl § 10.

Vi må gjøre bruk av den praksis vi har om hatefulle og diskriminerende ytringer på andre grunnlag, og «oversette» det til vår situasjon. Som nevnt innledningsvis, kan det være ganske krevende. Om dette sier Høyesterett i HR-2022-1843-A avsnitt 23 og 24:

«(23) Slik straffeloven § 185 er formulert, gir den imidlertid ikke noe grunnlag for å skille mellom de ulike gruppene som er vernet av bestemmelsen. Forarbeidene sier at likebehandlings- og rettferdighetshensyn har vært bærende for lovendringen, og at personer med annerledes kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk bør behandles likt som andre utsatte grupper med mindre tungtveiende hensyn tilsier noe annet, jf. Prop.66 L (2019–2020) punkt 8.3.1 og 8.3.3.

(24)    Mitt syn er dermed at terskelen for straff er lik for alle de gruppene som er vernet etter straffeloven § 185. Den konkrete vurderingen av straffbarheten kan imidlertid bli påvirket av sårbarheten til den gruppen eller de personene som rammes, eksempelvis ved hatefulle ytringer mot barn, jf. HR-2022-1707-A avsnitt 28 til 30.»

Vi skal altså merke oss at terskelen for hva som skal regnes som (straffabre) hatefulle og diskriminerende ytringer er den samme, uansett på hva slags grunnlag ytringene er hatefulle eller diskriminerende. Vi kan derfor, der det måtte passe, støtte oss på praksis som gjelder f.eks. rasistiske utsagn.

Vi må drøfte hvert enkelt utsagn for seg, og ta stiling til om det er straffart eller ikke. Hovednøkkelen til gode drøftelser, og dermed gode besvarelser er at spørsmålene brytes ned i mest mulig presise (del)spørsmål, som man så drøfter og tar stilling til hver for seg. Hvis man forsøker å diskutere mange spørsmål på en gang, som en del gjør, ender man lett i en grøt.

Noen gjengir bare lovbestemmelsen, og konkluderer med at det var hatefulle og diskriminerende utsagn, og det holder ikke. Man må diskutere om vilkårene for straff er oppfylt for hvert enkelt utsagn.

Strl § 185 må forstås med utgangspunkt i ytringsfriheten etter Grl § 100 og EMK art 10. Noen viktige utgangspunkt er at politiske utsagn har et sterkt ytringsfrihetsvern, mens sjikane har et svakt ytringsfrihetsvern. Det er lov å gi uttrykk for «politisk ukorrekte» og kontroversielle holdninger, også holdninger som de fleste vil reagere mot. Jeg minner her om uttalelsene i plenumsdommen om Hvit valgallianse, Rt-1997-1821:

«Menneskerettighetsdomstolen har i flere avgjørelser fremhevet at ytringsfrihet er et av de helt fundamentale elementer i grunnlaget for et demokratisk samfunn. Det påpekes at denne frihet ikke bare omfatter rett til å fremsette utsagn som blir positivt mottatt eller som anses ufarlige, eventuelt ubetydelige, men også utsagn som virker støtende, sjokkerende eller som foruroliger.»

Det er ingen grunn til å sitere dette i besvarelsen, men det er greit å ha prinsippet med i bakhodet når man vurderer ytringene.

Det er f.eks. tillatt å ytre seg mot likekjønnede ekteskap og mot at transpersoner som er født i en guttekropp skal kunne delta i kvinneklassen i idrett, uten at det vil være straffbare ytringer. Men utsagn om sak er noe annet enn ytringer om person, slik Høyesterett sa i HR-2020-184-A Kakerlakk. I HR-2022-1843-A sies det i avsnitt 13: «Bestemmelsen må tolkes i lys av ytringsfriheten, og det er en relativt rommelig margin for smakløse ytringer.»

Lars Holm skrev:

«Hun er et bra støkke. Jeg ville ikke hatt noe imot å være alene i garderoben med henne»,

Dette er ikke et utsagn som innebærer å «true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen». Det rammes ikke av strl § 185.

Hans Tastad skrev:

«Bare glem det. Hun er en av disse lesbefittene, Jeg ville ikke ha tatt i henne!»

Vi kan reagere på formen og ordvalget. Men vi må holde oss til innholdet. Det er ikke slik at kritiske ytringer er forbeholdt de som har ordet i sin makt og kan uttrykke seg på «dannet vis». Jeg viser her til Rt-2002-1618 Boot Boys, (dessverre kun gjengitt i kort sammendrag hos Høyesterett) hvor førstvoterende skriver:

«Jeg er enig med lagmannsretten i at domfeltes appell på dette punkt er usmakelig. Men dette er ikke tilstrekkelig til at uttalelsen faller utenfor det vern om ytringsfriheten som er statuert i Grunnloven § 100.»

 At han kaller henne «lesbefitte» i stedet for ganske enkelt å si at hun er lesbisk, gjør ikke dette til et hatefullt eller diskriminerende utsagn. Å si at han ikke vil ta i en lesbisk dame, er nok heller ikke straffbart.

Det er i rettspraksis trukket et skille mellom ytringer om personer og ytringer om sak, se HR-

Petter Dal skrev:

«Sånn er de alle sammen. Har dere sett hun Marte Kirkerud? Hun er litt av en traktor. Ordentlige jenter spille ikke fotball. Jenter er ikke skapt for slikt. Det disse lesbene trenger er skikkelige mannfolk, som kan vise dem hvordan naturen fungerer.»

Det er et mer sammensatt og mer problematisk utsagn.

Det er ikke helt klart hva som ligger i «sånn er de alle sammen». Sett i sammenheng med det som kommer etter, er det etter min vurdering mest nærliggende å forstå dette som en påstand om at alle jenter som spiller fotball er lesbiske. Jeg mener at det isolert sett ikke er et utsagn som er hatefullt eller diskriminerende på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.

Utsagnet om Marte Kirkerud er mer problematisk. For det første er dette et utsagn om en person, og ikke om en gruppe eller seksuell orientering mm generelt. Vi kjenner vel alle uttrykket «traktorlesbe». Det er en nedsettende karakteristikk, men nedsettende karakteristikker er ikke nødvendigvis straffbare. Etter min vurdering er dette ikke straffbart.

«Ordentlige jenter spille ikke fotball. Jenter er ikke skapt for slikt.» Her sier han indirekte at lesbiske jenter ikke er ordentlige jenter. Heller ikke det vil etter min vurdering være straffbart. En av kandidatene peker på at dette eventuelt vil være diskriminerende på grunn av kjønn, ikke på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, og at det ikke omfattes av strl § 185. Det var godt sett, og et fint poeng.

«Det disse lesbene trenger er skikkelige mannfolk, som kan vise dem hvordan naturen fungerer.» Dette er mer problematisk, men etter min vurdering fortsatt ikke straffbart. Jeg har ingen tro på at lesbiske damer vil bli «omvendt» til å bli heterofile om de har sex med en mann, like lite som jeg tror at homofile menn blir heterofile om de har sex med kvinner. Men det er ikke straffbart å tro og å gi uttrykk for noe annet.

Erik Fjell skrev:

«De burde vært voldtatt alle sammen. La dem få kjenne en skikkelig kuk, så kommer de nok på bedre tanker.»

Siste del av utsagnet er i innhold ganske sammenfallende med det Petter Dal skrev, og etter min vurdering i seg selv ikke straffbart. Men når han skriver at de burde vært voldtatt alle sammen, da er han etter min vurdering over grensen. I flere dommer om rasistiske utsagn har Høyesterett lagt avgjørende vekt på at man har oppfordret til eller gitt tilslutning til grove integritetskrenkelser. Dette sier bl.a. i Rt. 1977 s. 114 Lektordom I, Rt-1997-1821 Hvit valgallianse, Rt-2002-1618 Boot Boys, (dessverre kun gjengitt i kort sammendrag hos Høyesterett) og Rt-2007-1807 Vigrid.

Det kan ikke være særlig tvil om at voldtekt er en grov integritetskrenkelse, og det gjør etter min vurdering utsagnet straffbart.

Noen diskuterer utsagnet om voldtekt som trussel og/eller oppfordring til straffbar handling. Til det er den nok for generell og lite konkret. Men det er likevel et lite poeng.

Nils Vik skrev:

«Disse taperne av noen gutter som aldri ble tatt ut på laget, og som kuttet av seg dingsen og fikk hormoner for å få pupper er enda mer patetiske. Nå kan de i alle fall være med på «damelaget» og spille frøkenforball De er mentalt forstyrrede intetkjønn som burde sperres inne på sinnsykeasyl.»

Nå har utsagnene skiftet fra å gjelde lesbiske damer til å gjelde transpersoner. En påstand om at noen gjennomfører kjønnsskifte, eller «kjønnskorrigerende operasjon» som det kanskje heter mer politisk korrekt, for å bli tatt ut på fotballaget er i alle fall temmelig dum. Det er flere avgjørelser hvor noen har kommet med åpenbart feilaktige, og etter min vurdering absurde påstander om etniske grupper, uten at det har blitt ansett for straffbart. Jeg viser her til Rt-1978-1072 Leserbrev, Rt-1981-1305 Løpeseddel og Rt-2002-1618 Boot Boys. Å komme med tilsvarende påstander om seksuelle minoriteter er etter min vurdering ikke straffbart. Det er etter min vurdering heller ikke straffbart å si at de er patetiske, eller å komme med nedsettende karakteristikker om kvinnefotball som «frøkenfotball».

Men når han hevder at de bør «sperres inne på sinnsykeasyl», da er han etter min vurdering over grensen. Vi har dommer hvor det å oppfordre til eller gi tilslutning til internering av f.eks. jøder har blitt ansett for straffbart. Det bør ikke være noen forskjell mellom om grunnlaget for internering er rase, etnisitet og/eller religion, eller om det er seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.

Enkelte har trukket inn Høyesteretts dom HR-2022-1843-A og hatefulle og diskriminerende utsagn om kjønnsidentitet. Det er bra, selv om dommen ikke treffer helt. Det viktigste som skiller den saken fra vårt tilfelle, er at dommen gjaldt utsagn om en bestemt person. I dommen er gjengitt en ganske lang utveksling av utsagn, som i sammendraget er oppsummert slik:

«Han kalte henne blant annet for en pervers mannegris med syke fantasier og skrev at det var uforståelig for ham at myndighetene fortsatt tillot henne å ha omsorgen for barna.»

Hans Tastad ytret seg igjen i debatten, med følgende:

«Disse rævpulerne er ikke noe bedre. Det var en feil at man for 50 år siden vedtok at slikt svineri ikke lenger skulle være straffbart. Vi har heldigvis ikke slike tapere hos oss.»

Å karakterisere homofile menn som «rævpulere» blir omtrent som å kalle lesbiske kvinner for «lesbefitter». Det er en negativ karakteristikk som neppe er straffbar. Å mene at det var feil å oppheve lovbestemmelsen som gjorde homofilt samkvem mellom menn straffbart er et politisk synspunkt. Vi kan mene hva vi vil om det, men det er ikke straffbart verken å mene eller å si det. Av alle utsagnene som er gjengitt, er dette det som klarest er et politisk utsagn. Noen av kandidatene ser det, men de fleste ser det ikke.

Å kalle homofilt samkvem (sex) for «svineri» og homofile menn for «tapere» er karakteristikker som heller ikke kan være straffbare.

Utsagnene om Ole Øya som homofil kan vi dels drøfte under synsvinkelen hatefulle og diskriminerende utsagn, dels om krenkelse av privatlivets fred. Det siste kommer vi tilbake til under spørsmål 3.

Nils Vik skrev:

«Sånne folk kan vi ikke ha på vårt lag! Hvis de grisene kommer inn i garderoben og får se noen unge gutterumper, risikerer guttespillerne våre å bli voldtatt.»

Å si at homofile menn ikke skal kunne være med i et fotballag er etter min vurdering et diskriminerende utsagn. Men det er ikke åpenbart at det er over grensen til å være straffbart.

Utsagnet om at homofile menn vil voldta unge gutter i garderoben er en slags «oversettelse» av utsagn vi ofte får høre rettet mot transpersoner: At menn skifter kjønn til kvinner for å kunne gå inn i damegarderoben for å voldta jenter.

Etter min vurdering er dette en type utsagn som innebærer å «true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen», enten det fremsettes om homofile menn eller transpersoner. Jeg tror ikke det er noen grunn til å anta at homofile menn (eller transpersoner) er mer tilbøyelig til å voldta enn heterofile.

Når dette er sagt, minner jeg om det jeg skrev innledningsvis: Det fines ingen fasitsvar, og det er få faste holdepunkter når det gjelder hatefulle og diskriminerende utsagn på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Det er med en viss motvilje jeg skriver «etter min vurdering …», fordi studenter har en tendens til å legge større vekt på slike vurderinger enn de bør gjøre. Hvis man resonnerer fornuftig og drøftelsene er rettslig forankret, er det helt greit om man kommer til andre konklusjoner.

Kommentarer til tidligere eksamensoppgaver

Kommentarer til tidligere eksamensoppgaver i faget RINF 1100 - Ytringsfrihet og medieregulering. Dette er kommentarer skrevet for studenter, det er ikke sensorkommentarer. Det finnes ikke lignende kommentarer til andre eksamensoppgaver enn de som er inkludert her.

Alle tidligere eksamensoppgaver i RINF 1100, uten kommentarer-