Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2024. 13. etappe: Riccione – Cento

Leave a comment
The Norwegian flag against a blue sky.

Så ble endelig Julian Alaphilippe medlem av den eksklusive klubben av ryttere med etappeseire i alle tre gand tours. Det var på mange måter en Julian Alaphilippe-etappe. Men han har ikke vist så mye så langt at jeg holdt ham som en favoritt. De gamle er eldst, sies det. Men i toppidrett er det ikke alltid en fordel å være eldst. Det var en imponerende etappe, men over 100 km i brudd, en stor del alene.

Da har vi kommet til 17. mai-etappen. Det er en helt flat etappe på 179 km. Det høyeste punktet på dagens etappe er visst 38 meter over havet. Det deles ikke ut et eneste klatrepoeng i dag. Vind kan få betydning. Men alt tyder på at det blir et spurtoppgjør.

Vi er i Emilia-Romagna, eller strengt tatt i Romagna. Emilia-Romagna, området langs elven Po, er blant de mest fruktbare områdene i Italia. Vin blir best når druene må kjempe litt for tilværelsen, og det må de ikke her. Vi finner interessant vin i skråningene opp mot fjellene. Men dagens etappe holder seg nede på flaten.

De som planla årets Giro d’Italia har ikke tatt hensyn til at denne etappen sykles på selveste 17. mai. Da burde vi ha vært i et område som produserer vin som er egnet for å feire en slik dag, som Franciacorta, eller Trento hvor de også produserer en utmerket musserende vin. Eller i det minste prosecco. På den annen side må man kunne se litt stort på det, særlig når man er i et område som ikke kan by på så veldig mye interessant vin. Vi er i Frankrike, så hos oss blir det uansett champagne. Med referanse til debatten i gårsdagens Dagsnytt 18, er det greit å være i trygg avstand fra flatfylla som norske medier gjerne pleier å kalle “folkefest”. Velg det du synes passer til dagen, og det bør du helst ha planlagt før du leser dette. For i dag er Vinmonopolet stengt, så det er ikke enkelt å få tak i det man burde ha kjøpt inn. Uansett: Vi får se hva som finnes langs dagens etappe.

Også på flatene i områset har kvaliteten blitt bedre de senere årene. DOCG Romagna Albana fikk DOCG-status i 2011, og det var nok mange som mente at det ikke var særlig fortjent. Men dette er et område hvor denne oppgraderingen inspirerte til innsats for å heve kvaliteten til det nivået klassifisieringen tilsa at de burde ha. Vanligvis produseres hvitvin ved at drueskallet, kjerner og annet siles fra, slik at man får en blank most. Fargen sitter i skallet. Her har en del produsenter begynt å la skallet være med første del av prosessen, litt som man gjør når man lager en ornansjevin. Men her er det fortsatt snakk om hvitvin, laget av druen albana. Skallkontakten gir struktur i vinen. Det lages tørr, halvsøt og søt vin. Det er særlig den søte passitovinen som er kjent. Tidligere ble druene til denne vinen tørket innendørs. Men de beste vinene lages nå ved at druene blir hengende på plantene og angripes av botrytis.

Generelt er det i bakken opp mot Appenninene vi finner de beste vinene fra det omårdet de sykler gjennom.

Jeg har sett at det skrives noe om sand-vin i turistreklame for området. Men jeg har ikke klart å finne noe om den vinen i vinlitteraturen, så jeg vet lite om den. Jeg kjenner imidlertid konsepte sand-vin, eller Vin de Sable fra Frankrike, nærmere bestemt i Rhône-deltaet Camargue.

Vin de Sable er vin som dyrkes i sanden ganske nær kysten. Noe av det spesielle med denne vinen, er at vinlusen phylloxera, som ødela det meste av vinstokkene i Europa på slutten av 1800-tallet og et stykke inn på 1900-tallet, liker seg ikke i sand. Så i alle fall i Rhône-deltaet er en del av vinstokkene gamle europeiske vinstokker slik de var før vinlusens herjinger. Vinlusen kom med import av amerikanske vinstokker, og disse er av en eller annen grunn immune mot phylloxera. Etter at det meste av de europeiske vinstokkene var utryddet, plantet man amerikanske vinstokker og podet europeiske druer på disse.

De sand-vinene jeg kjenner er rosa viner, enten rosé eller gris-de-gris. Gris-de-gris, grå av grå, er rosa viner laget at rosa druer. Vinverden er ofte i svart/hvitt, slik at de druene som lager rødvin omtales som svarte, og de grønne druene som lage hvitvin om som hvite, og det blir det som er midt i mellom grått. Gris de gris lages som rødvin, eller oransjevin, av rosa druer. I Frankrike brukes en del Grenache gris. Men de bruker også røde/svarte druer, som i følge en av produsentene av slik vin får lite farge i sandjorden.

De gris-de-gris vinene som jeg har drukket, har ikke vært veldig interessante. Stort sett foretrekker jeg rosé om jeg skal ha vin i det fargeområdet. Det er en vin man bør smake når man er i et område hvor den produseres, men det er ikke en vin å lete etter. Den er nok heller ikke lett å finne utenfor områdene hvor den produseres. Og det jeg her sier om sand-vin er altså basert på fransk, og ikke italiensk vin.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2024

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.