Daily Archives: 2024-05-19

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2024. 15. etappe: Manerba del Garda – Livigno (Mottolino)

Leave a comment

Så klarte jeg for en gangs skyld å tippe riktig vinner. Det var en imponerende tempo av Filippo Ganna, men også av Tadej Pogacar. Laginnsatsen til Ineos Grenadiers var sterk, med fire blant de åtte beste, og da med Tobias Foss på en flott åttende plass. Tadej Pogacar trygget ledelsen i sammendraget og Greaint Thomas tok tilbake andreplassen.

Dette er årets lengste etappe, på 220 km. Det er fjell og det er toppavslutning. Det er en slags påminnelse om hva rytterne har i vente når de etter hviledagen går inn i Giro d’Italias helvetesuke. Noen mener at det er nå Giro d’Italia starter for alvor. På de siste to kilometrene mot mål, stiger det med opptil 19%. Hvis noen skal angripe Tadej Pogacar må de starte angrepet i dag. Tadej Pogacar har vel så godt forsprang at han og laget kan nøye seg med å kontrollere konkurrentene og svare på angrep fra dem, uten å måtte angripe selv. Men har han krefter til å angripe opp det siste fjellet, så gjør han vel gjerne det.

Langs etapper med mye fjell er det vanskelig å finne vin. Etappen starter i DOC Gardia og DOC Rivera del Garda Classico, men de “brukte vi opp” i går. Det er ikke så mye å legge til i dag.

Med en viss velvilje kan vi ta med de overlappende områdene Franciacorta og Curtefranca. Egentlig går etappen litt nord for disse. Men det er grenser for hvor nøye man kan være. Franciacorta er Italias beste musserende vin. Franciacorta står bare tibake for champagne, skjønt det kan det sikkert være delte meninger. Det finnes varierende kvaliteter av champagne. Jeg kjenner ikke noen franciacorta som kan måle seg med den beste champagnen, men så har jeg nok heller ikke brukt like mye tid og penger på franciacorta som jeg har gjort på champagne. I den senere tid har England også begynt å markere seg når det gjelder produksjon av musserende vin. Men både franciacorta og god engelsk vin koster like mye som champagne, og da blir det som regel champagne på meg.

Franciacorta fikk DOCG-status i 1995. Som champagne er en musserende vin laget i Champagne etter reglene som gjelder for denne, er franciacorta en musserende vin laget i Franciacorta, etter reglene som gjelder for denne. Franciacorta lages av druene Chardonnay, Pinot Noir og Pinot Blanc. Den lages med tradisjonell metode, som champagne. Den stille vinen lagres, ofte lenge, “sur lie”, altså på gjærrestene, før den blandes, tilsettes most og gjærer for andre gang på flaske.

Det er fem kvalitetsklasser av franciakorta.

Franciacorta NV, non vintage. Standard cuvé, uten årgangsangivelse. Den må ha ligget minst 18 måneder på gjærrestene, og kan ikke slippes på markedet før minst 25 måneder etter høsting.

Franciacorta Satèn. Dette er en blanc de blanc, laget med minst 50% Chardonnay, og inntil 50% Pinot Blanc. Den har lavere trykk enn det som er vanlig, 5 atmosfærer i motsetning til 6. Den må lagres minst 24 måneder på gjærrestene.

Franciacorta Rosé. Som navnet sier, en rosé. Den skal inneholde minst 25% Pinot Noir, og lagres i minst 24 måneder på gjærrestene. Jeg må innrømme at jeg ikke er helt sikker på produksjonsprosessen her. Vanigvis lages rosé musserende vin ved at man først lager en hvit vin, som så tilsettes litt rødvin. Noen få lages som rosévin, altså ved at drueskallet fra sorte/røde druer får være med i gjæringsprosessen en kort stund. Jeg synes rosé mausserende vin laget på den siste måten er best.

Millesimato, eller årgangsfranciacorta. Den lages bare av viner fra et enkelt år. Den skal lagres minst 30 måneder på gjærrestene, og kan ikke sippes på markedet før 37 måneder etter høsting.

Riserva. Denne må lagres minst 60 måneder på gjærrestene, og er det ypperste franciacorta kan by på.

DOC Curtefranca dekker det samme området, men er en betegnelse som brukes på hvit- og rødvin. Navnet stammer antageligvis fra middelalderens franchae curtes, som betyr fritatte gårder. Det var gårder eid av munkeordner, og de var fritatt for skatter og avgifter så lenge jorden ble dyrket.

Da den musserende Franciacorta ble oppgradert fra DOC til DOCG i 1995, var det problematisk å opprettdholde DOC Franciacorta for den vinen som ikke er musserende. Vi et overgangsstadium som vi ikke går inn på, fikk denne vinen klassifikasjonen DOC Curtefranca i 2008. Hvitvinen lages i hovedsak av Chardonnay og Pinot Bianco. Rødvnen lages i hovedsak av Cabernet Sauvignon og Cabernet Franc, med litt Barbera, Merlot og Nebbiolo. Italia har veldig mange druer, og det blir ikke akkurat mindre uoversiktlig av at mange druer har lokale navn. I dette området kaller de Nebbiolo for Chiavennasca. Det dyrkes mye Pinot Noir, eller Pinot Nero som den heter i Italia. Men den er ikke tillatt i Curtefranca, den er forbeholdt Franciacorta.

Etter denne etappen er det hviledag. Det er på denne siste hviledagen at noen spurtere begynner å kjenne etter om det er noe poeng å fortsette. Det er bare én etappe hvor de har noe å hente før avslutningen i Roma. På den annen side: De som vil kjempe om poengtrøyen må fullføre.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2024

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.