I vini del Giro d’Italia 2024. 20. etappe: Alpago – Bassano del Grappa

Som ventet ble det bruddseier i går. Andrea Vendrame viste at det ikke bare er et spørsmål om å være best oppover og på tempo. Man må også beherske utforkjøring, og dermed rev han seg løs fra bruddet og holdt inn. At sammenlagtkandidatene skulle la ham får så mye som nesten 16 minutter, overrasket meg. Men deres posisjoner var ikke truet.

Den nest siste etappen er en 184 km lang fjelletappe, med målgang etter nedkjøringen fra det siste fjellet, Monte Grappa, som de skal over to ganger. De første drøyt 80 kilometrene er en del ned og opp. Noen vil sikkert forsøke å gå i brudd for å ha et forsprang inn mot fjellene. For sammenlagtkandidatene blir det gjerne å ha kontroll på hverandre, og ikke ta for store sjanser i utforkjøringene. Man vil neppe ofre en seier eller en god plassering i sammendraget for å få en etappeseier. Jeg vil tippe at vinneren vil komme fra et brudd, og at det vil være en som først og fremst satser på etappeseier. Andrea Vendrame viste i går at det er mulig å hente den del, også i utforkjøringene.

Jeg har ikke funnet mye informasjon om startbyen. Den er i Veneto, men ikke i den delen av Veneto som har gjort regionen kjent som vinområde. Det er et veldig stort DOC-område som heter DOC Delle Venezie, som omfatter hele Friuli, Veneto og Trentino, og hele dagens etappe går innenfor dette området. Denne klassifiseringen ble opprettet i 2017 og sies å kunne få stor økonomisk betydning, nettopp fordi den er så stor. Men jeg har så langt ikke funnet noen viner som virker interessante herfra.

VI er også innenfor det som heter DOC Serenissima. Her produseres det en del flaskegjæret musserende vin, laget av chardonnay, pinot bianco og pinot nero. Produksjonen er liten, og jeg kjenner vinen bare av omtale. Men det er en type vin, gjerne kalt pet-nat, petillant naturel, som har blitt ganske trendy. Til 18. etappe nevnte jeg at noe prosecco produseres col fondo, som innebærer at den produseres med denne metoden.

Det er flere steder i Italia som heter noe med Grappa. Hver gang giroen har vært innom et slikt sted, har jeg forsøkt å finne en sammenheng mellom stedet og brennevinet grappa, men så langt uten hell. Denne gangen fikk jeg imidlertid et slags napp. Ifølge den engelske utgaven av Wikipedia, er det en legende om om at en romersk soldat var den første som destillerte grappa nettopp i byen Bassano del Grappa i det andre århundret i vår tidsregning. Han skal ha brukt destillasjonsutstyr som han hadde stjålet i Egypt. Men ifølge den samme artikkelen kan man ikke stole på den historien. Det utstyret som fantes den gangen, kunne ikke brukes til å destillere grappa. Men her har jeg ikke hele historien, Destillasjonsutstyr som kunne brukes til å produsere brennevin ble først oppfunnet i det åttende århundre, og det tok et par hundre år før teknologien spredte seg fra Persia og Midtøsten til Italia, antalgeligvis i forbindelse med korstogene. På 13-1400-tallet tok man i bruk vann for å kjøle ned destillatet, som gjorde at man ble i stand til å produsere langt større mengder av brennevin.

Rundt 1600 studerte jesuittene i Spania, Italia og Tyskland (eller helst det som senere ble til Tyskland Tyskland fantes ikke på 1600-tallet), destillasjonsteknikken og beskrev den. Deres metoder har blitt brukt inntil nylig. Alle som setter pris på alkoholholdig drikke kan takke munkeordner for mye. Jesuittene var en orden som kombinerte religion og vitenskap på måter som, så vidt jeg vet, ingen andre munkeordner gjorde. Det finnes ganske mange jesuittuniversiteter. De har ofte navn etter grunnleggeren, Ignacio de Loyola, eller som han het på sitt eget språk, baskisk: Ignazio Loiolakoa. Jeg har ikke oversikt over alle disse universitetene, men ganske mange universiteter heter noe med Loyola, og de er så vidt jeg vet jesuittuniversiteter. Jeg tror ikke andre munkeordner har etablert noe tilsvarene.

Grappa er en type brennevin som lages i de fleste områder hvor det produseres vin. Den lages på det som er igjen når man har presset druene. Dette kalles pomace eller marc. Om jeg har forstått det rett, er det ganske mye væske igjen i restene etter at man har laget god vin, slik at det kan bli til ganske mye brennevin. Ved produksjon av billigere vin, blir druene gjerne presset så hardt at det er lite igjen som kan destilleres.

Smaken kan variere etter hva slags druer den er laget på. Men stort sett er den ganske rå i smaken. Grappa har blitt ganske populært, og jeg sitter med et inntrykk av at mange synes det er mer macho å drikke Grappa enn annet druebrennevin. Grappa er en bedkyttet betegnelse i Europa. For å kunne kalles Grappa må det være

  1. Laget i Italia, den italiensktalende delen av Sveits eller San Marino.
  2. Laget på restene etter vinproduksjon.
  3. Gjæring og destillasjon må være basert på disse restene etter vinproduksjonen, det er ikke tillatt å tilsette vann.

Jeg må innrømme at Grappa ikke er min favoritt. Skal jeg ha et druebrennevin foretrekker jeg Cognac eller Armagnac. Men jeg drikker uansett så lite brennevin at det bare blir beskjedne mengder.

Bassano del Grappas landemerke og stolthet er den gamle trebroen Ponte Vecchio. Den har blitt ødelagt og gjenoppbygget flere ganger.

By Zyance – Own work, CC BY 3.0, Link

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2024

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.