Les vins du Tour de France 2024: 1. etappe: Firenze — Rimini

Det blir en uvanlig Tour de France i år, med start i Italia og målgang i Nice. Alt fordi det skal være OL i Paris i år, så man unngår den byen. Jeg kommer til å være i Frankrike under deler av OL, men Paris holder jeg meg langt unna.

Første etappe er en 206 km lang, kupert etappe. Det er ikke mindre enn syv klassifiserte stigninger. Det er tre tredjekategori og fire andrekategori. Jeg vil tro at de som har ambisjoner om klatretrøyen vil satse på denne etappen, mens de med sammenlagtambisjoner vil være kontrollerende og avventende. Men om vi tenker tilbake til årets Giro d’Italia, hadde Tadej Pogacar tydligvis ambisjoner om å sikre seg ledertrøyen fra start.

Også i år har geologene hos Geo-Sports.org laget en serie om geologien i Tour de France. Første del, Etappe 1: En skjelven start, handler om jordskjelv.

Min venn Håkon Styri er flink til å lage AI-genererte bilder med Dall E (?). Bildet til høyre sendte han meg til min bursdag for ikke lenge siden. Jeg synes det passer godt når vi nå starter årets serie med sykkel og vin

Når Tour de France starter i Toscana blir det litt Giro d’Italia følelse. Når vi er her, må vinen bli Chianti. Vi har vært innom Chianti mange ganger til Giro d’Italia, og giroen kommer sikkert til å komme innom Toscana også i fremtiden. Så vi går ikke ned i detaljer nå som Tour de France er på en italiensk visitt.

Chianti er en rødvin som stort sett er laget av den rød/sorte druen sangivovese. Det er tillatt å bruke en viss andel av noen hvite/grønne druer i Chianti. Men i dag bruker de fleste produsenter bare sangiovese. Går vi en del år tilbake, var Chianti vel så mye kjent for sine typiske bastflasker, enn for innholdet på disse flaskene. Slike særpregede flasker kan være et tveegget sverd. Det gjør det lett å huske vinen, og for mange var det nok slik at italiensk rødvin var ensbetydende med Chianti. Men det kan også gjøre at vinen blir sett på som en billig turistvin. Seriøse produsenter som var mer opptatt av vinen enn av flaskene, gikk derfor bort fra disse flaskene og over til vanlige vinflasker. Mitt inntrykk er at det ikke er mange produsenter som bruker disse bastflaskene i dag, i alle fall ikke for viner som eksporteres. Men det begynner å bli en del år siden sist jeg var i Toscana, og jeg vet ikke i hvilket omfang de eventuelt brukes i hverdagschianti som selges lokalt.

Det beste området i Chianti, Chinati Classico ligger et stykke syd for Firenze. Dagens etappe går stort sett østover fra Firenze, så vi kommer ikke inn i Classico-omårdet. Det er syv subsoner innenfor DOCG Chianti som kan angi subsonen i tillegg til DOCG Chianti. Etappen er innom to av disse. Den første, som ligger i en slags halvsirkel syd for Firenze, men som dekker noe av området mot øst, er Chianti Colli Fiorentini.

Ca 20 km øst for Firenze kommer vi til subsonen Rùfina, som ikke må forveksles med produsenten Ruffino. Rùfina er den av de syv subsonene som har best ry kvalitetsmessig. Vinmarkene ligger gjerne på 5-600 meters høyde. Nærheten til Appenninene gjør at det kommer ganske kjølige vinder fra fjellene, som bidrar til vinens kvalitet.

Når etappen nærmer seg mål, kommer den inn i DOC Colli di RImini, som omfatter bakkene ned mot Adriaterhavet. Opplysningene om dette området fra ulike kilder er forvirrende og motstridende. Jeg har lest om sangioveseviner som er preget både av at det er et varmt område som samtidig preges av nedkjølende vinder fra Adriaterhavet. Men jeg leser også om at det produseress seks ulike vintyper innenfor denne klassifikasjonen. En rosso og en bianco, og fire “endrue”-viner. Rosso er laget av sangiovese og cabernet sauvignon, og bianco av trebbiano, samt bianchellom og/eller mostosa. Når jeg satte “endrue” i anførselstegn for de fire andre vinene, er det fordi man i Italia stort sett krever at 85% av druene skal være den som er angitt på etiketten. Det er liten plass for sangiovese i dette vinutvalget, bortsett fra i blanding med cabernet sauvignon.

En endrue hvitvin er laget av Rebola. Dette var også en kilde til forvirring, for jeg slet med å finne ut noe mer om denne druen. Jeg fant den ikke i noen av de vinbøkene jeg har. Når man søker, regner gjerne disse søkesystemene med at man har skrevet feil, og gir deg treff på noe som ligner. Noen ganger er det OK. Men her kom det mange andre druer, bare ikke den jeg lette etter. Til slutt viste det seg å være en typisk italiensk drueforvirring. Rebola er det lokale navnet på Pignoletto. Den druen har mange lokale navn, som gjør at den ofte forveksles med andre. Om jeg har forstått det rett, lages det først og fremst en søt passito-vin av Rebola. Vinmonopolet har ingen slike viner.

Det sies å være en utvikling i to retninger i området: En i retning av mer “internasjonale”, i praksis franske druer, og en for å ta vare på tradisjonene. Det dyrkes en del cabernet sauvignon og chadonnay, mens Rebola er den tradisjonelle. Det dyrkes mye cabernet sauvignon og chardonnay mange steder i verden. Hvis jeg leter etter vin fra denne type områder i f.eks. i Italia, er de som bygger på lokal tradisjon langt mer “interessante”. Det betyr ikke nødvendigvis bedre. Men jeg anstrenger meg ikke for å finne en cabernet sauvignon eller chadonnay fra Colli di Rimini.

Frankrike har en rikholdig tegneserietradisjon. Alle kjenner vel Asterix, og når det gjelder Tour de France kan vi ta med “Le tour de Gaule”, eller “Gallia rundt” som den vel heter på norsk. Det er Asterix-utgaven av Tour de France. Men da er de i Frankrike, ikke i Italia.

Jeg har i noen tidligere år hentet fram noen sykkeltegneserier, og dem finnes det en del av. Men det finnes også, det er fristende å si selvfølgelig, tegneserier om vin. Når Tour de France starter i Toscana, kan vi ta med to franske tegneserier om vin i Toscana.

Det er to bøker og historien henger sammen. De har stive permer, så det blir vel feil å kalle dem hefter. In vino veritas – Tome 01: Toscane og In vino veritas – Tome 02: Toscane Seconde Partie.

Jeg kommer til å nevne flere slike serier om vi er innom de områdene som omhandles. Vi skal innom Burgund, og det er i alle fall to tegneserier om vin fra Burgund som vi tar med når vi kommer dit. Det er mye om Bordeaux, men de får vi ta et annet år når Touren er innom Bordeaux.

Siden dette er Tour de France har jeg lagt inn informasjon om hva jeg bruker for å orientere meg i fransk vin. Men så lenge vi er i Italia, får jeg også ta med de bøkene jeg bruker for å orientere meg i Italiensk vin.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Hvordan finne de beste, franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til denne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Kjøp fra

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man må gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hver år, og det er 2024-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Årets utgave omfatter 1230 produsenter og 7400 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. Den innholder omtale av flere viner enn Le Guide des Meilleurs vins de France, i denne utgaven 35 000 viner.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke.

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. Men hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins de Tour de France 2024

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.