Les vins du Tour de France 2024: 2. etappe. Cesenatioc — Bologna

Jeg hadde ventet at det ville bli en kamp om klatretrøyen på gårsdagens etappe. Men at det skulle bli Jonas Abrahamsen som skulle gå seirende ut av den kampen, det hadde jeg ikke ventet. Det var også flott at det endelig ble en fransk seier til Romain Bardet, som sykler sitt siste Tour de France i år. I dag blir det Romain Bardet som sykler i gul trøye, Jonas Abrahamsen i den rødprikkete klatretrøyen og Romain Bardets hjelper Frank Van den Broek i de grønne poengtrøyen. Det er litt overraskende at Frank Van den Broek også vant poengtrøyen, men andreplass og poeng fra mellomspurter gjorde at han kom foran etappevinneren. Jeg hadde allerede skrevet at poengtrøyen blir litt uinteressant etter første etappe, for det blir etappevinneren som får den. Men slik ble det altså ikke. Om jeg har forstått det rett, rangeres poengtrøyen foran ungdomstrøyen, så Frank Van den Broek sykler med poengtrøyen i dag. Da blir det Maxim van Gils som får låne den hvite ungdomstrøyen i dag. Det er mange, også unge ryttere, som har samme tid som ham, blant andre Johannes Kulset.

Det så ganske stygt ut for Mark Cavendish. Men han kom i mål innenfor tidsfristen, så da får man håpe at problemene er forbigående.

Dagens etappe er en 198,7 km lang, kupert etappe. I dag er det seks kategoriserte stigninger, fem tredjekategori og en fjerdekategori. Her blir det et spørsmål om Jonas Abrahamsen kommer seg med i et brudd, så han kan plukke klatrepoeng for å beholde trøyen. Eller om de som ligger bak ham ikke kommer med i noe brudd så de får plukket poeng.

For å komme fra gårsdagens målby til dagens startby, må rytterne og hele Tour de France-sirkuset gjøre som Cæsar gjorde i år 49 før vår tidsregning: De må krysse elven Rubicon, en ganske liten elv som renner ut i Adriaterhavet like nord for Rimini. I oldtiden var elven skillet mellom det egentlige Italia og provinsen Gallia Cisalpina (Gallia på denne siden av Alpene). Da Cæsar krysset elven Rubicon startet han borgerkrigen, som varte i tre år. Det er dette som er bakgrunnen for uttrykket “å gå over Rubicon”, som brukes om å treffe en ugjenkallelig beslutning. Det var da Cæsar krysset Rubicon at han skal ha uttalt alea iacta est («terningen er kastet»). Det hadde neppe like dramatiske konsevenser da Tour de France-sirkuset krysset Rubicon for å komme til dagens startby. Nedenfor er Adolphe Yvons maleri Cæasar krysser Rubikon.

Vi er i Emilia-Romagna. Denne regionen består av to områder: Emilia og Romagna, og vi er i Romagna. Vi har vært innom dette området flere ganger når vi har fulgt Giro d’Italia. Det er ikke det mest spennende vinområdet. Det er et fruktbart område, og druene bør helst kjempe litt for tilværelsen for at de skal bli best. Men i fjellene mot syd, eller kanskje helst syd-sydøst, er det mer interessant vin å finne. Det som gjør at denne etappen er kupert, og ikke flat er at rytterne skal opp i disse fjellene et par ganger.

Våre venner geologene kan fortelle at vi er på en saltslette. Saltsletten ble dannet da Gibraltarstedet var stengt, slik at Middelhavet ikke fikk tilførsel av vann fra Atlanterhavet, og det meste av Middelhavet fordampet. Da Gibraltarstredet åpnet seg igjen, ble Middelhavet på nytt fylt med vann.

Vi forlater det salte, og går over til vin. Vi kan starte med å ta med en vin, som vi kan spare til desserten. Når etappen svinger til venstre inn i Faenza, sykler rytterne inn i vinområdet Albana di Romagna. Her lagest det vin av druen Albana i ulike søthetsgrader, fra tørr til helt søt vin laget på tørkede druer. Det er den søte passiotovinen som er mest interessant. Men det er en dessertvin, så vi bør ikke åpne den med en gang.

Vi fortsetter inn i vinområdet Colli di Faenza før vi kommer inn i fjellene. Det er et relativt nytt klassifisert område, og det har til nå ikke utmerket seg som spesielt interessant.

Når vi kommer ned fra fjellet har vi kommet til Emilia, og det første vinområdet vi møter er Colli Bolognesi. Det produseres et veldig stort antall ulike viner, produsert på mange druesorter innenfor denne klassifikasjonen. Det produseres mange utmerkede viner på internasjonale (i praksis franske) druer som Cabernet Sauvignon, Merlot og Chardonnay. Men det er viner laget på den hvite druen Pignoletto som er mest interessant. Vi var borte i pignoletto til gårsdagens etappe, men da under det lokale navnet i Colli di Rimini: Rebola. Det dyrkes mange hundre, kanskje enda flere ulike druesorter i Italia. Jeg har ikke funnet noe nøyaktig tall. Som om ikke det var uoversktlig nok, har mange av dem ulike lokale og regionale navn.

Egil Andreas Aasheim sendte meg for en tid tilbake en artikkel han skrev i Vinforum nr 3 2019 om viner fra Romagna. Jeg har tillatt meg å “låne” litt fra ham. Han skriver om en del gode produsenter. Jeg nøyer meg med å stjele det han skriver om området, mer generelt:

“Vindistriktene befinner seg i et belte mellom Bologna og Rimini, og dette beltet er videre delt i 12 subsoner. Disse subsonene er tidligere omtalt i Vinforum og jeg skal derfor nøye meg med å nevne at appellasjonen DOC Romagna så dagens lys i 2011, som en felles appellasjon for de tidligere DOC-ene Cagnina di Romagna, Pagadebit di Romagna, Romagna Albane Spumante, Sangiovese di Romagna og Trebbiano di Romagna.

Blant de tørre vinstilene som omfattes av denne appellasjonen, er det utvilsomt sangiovesevinene som kvalitativt utmerker seg. Romagna er jo også kjent for sine viner av albanadruen, men den vinen har som kjent sin egen appellasjon, DOCG Romagna Albana. DOC Romagna laget på sangiovese skal inneholde 12-13% alkohol og maksimalt 4g/l restsukker, avhengiv av klassifikasjon. Sangiovese produseres i fire kvalitetsnivåer: med og uten betegnelse for subsone og med og uten riserva-betegnelse. Sammenlignet med chiantivariantene, oppleves Sangiovese fra Romagna som slankere og mer frutktdrevne.”

Siden dette er Tour de France har jeg lagt inn informasjon om hva jeg bruker for å orientere meg i fransk vin. Men så lenge vi er i Italia, får jeg også ta med de bøkene jeg bruker for å orientere meg i Italiensk vin.

Italiensk vin

Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Hvordan finne de beste, franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Det har detaljerte kart over alle vinområder, med opplysninger om geologi og jordsmonn, klima, druer og selvfølgelig vinen. Dette atlaset har vært min hovedreferanse til denne og tidligere årganger av Les vins du Tour de Frace. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter tilsvarende atlas for andre viktige vinland, men har ennå ikke funnet noen.

Kjøp fra

Et annet vinatlas for Frankrike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vignobles de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man må gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hver år, og det er 2024-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Årets utgave omfatter 1230 produsenter og 7400 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. Den innholder omtale av flere viner enn Le Guide des Meilleurs vins de France, i denne utgaven 35 000 viner.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke.

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. Men hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins de Tour de France 2024

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

Olav Torvunds blogg