Om det er én jeg virkelig unner en etappeseier i Tour de France, er det Biniam Girmay. Det gjelder han som person, som representant for Eritrea og Afrika. Det var en historisk etappeseier. Ellers ble det nesten enda kjedeligere enn ventet før det dro seg til mot slutten. Spurten i den første spurtetappen i en Grand Tour er alltid kaotisk, og den ble nok ikke mindre kaotisk av at en av sammenlagtkandidatene, Richard Carapaz blandet seg inn for å få plasseringspoeng, og dermed sikre seg den gule trøyen. Jeg fikk ikke helt med meg hva som skjedde i velten. Men det er ikke uvanlig at det blir en velt i en nervøs massespurt. Dessverre ble alle de norske satt ut i den velten. Søren Wærenskjold ble forslått, men så langt jeg har oversikt over, ble ingen andre på laget skadet. Og det så ikke ut til at noen ryttere ble alvorlig skadet. Et norsk lyspunkt er at Jonas Abrahamsen beholdt både poengtrøyen og klatretrøyen.
Nå er det sceneskifte. Dagens etappe er en 139,6 km lang fjelletappe. Det er tre kategoriserte stigninger, og de skal over Col du Galibier, som er 2 642 meter, ca 19 km før mål, og etappen avsluttes med utforkjøring ned fra Galibier. Det er ikke lenge siden det ble meldt om mye snø og dårlige værutsikter på Galibier, så det er en viss fare for at man ikke kan sykle over der. Nå vil nok de typiske klatrerne komme på banen, og det skal bli vanskelig for Jonas Abrahamsen å beholde klatretrøyen. De utpregede spurterne tar nok ingen poeng på poengtrøyen i dag. Men det er Kévin Vauquelin som ligger på plassen bak, og han viste på etappen til Bologna at han kan klatre.
På den andre kategoriserte stigningen, Col de Montgenèvre, skal rytterne over toppen av et hav. Geologene forteller oss hvordan havbunnen havnet på toppen av dette fjellet. Om jeg har forstått det rett, er også Galibier gammel havbunn.
Etappen startet i Italia, og i dag skal touren skal hjem til Frankrike. Pinerolo får meg alltid til å tenke på 17. etappe i Tour de France 2011. Det var året da Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen herjet i touren, med to etappeseiere hver. På 17. etappe, fra Gap til Pinerolo tok Edvald Boasson Hagen sin andre etappeseier. <edit>Her mimrer TV2 og Edvald Boasson Hagen om den etappeseieren.</edit> De første 82 km følger avslutningen på 2011-etappen, men motsatt vei. Når de kommer til Briançon, skiller de lag. Dagens etappe går nordover mot Valloire, mens 2011-etappen kom fra Gap i syd-vest.
På etapper med mye fjell er det vanskelig å finne vin. I dag må vi bunkre ved start.
Italiensk vin har ofte en navn av typen [drue] + [region]. Det kan f.eks. være Barbera Pinerolese, som sier at dette er en vin laget på druen Barbera i området Pinerolese. Etter reglene som gjelder i alle fall i dette området skal det være minst 85% av den druen som er angitt. Det lages slike viner på Bonarda (både tørr og søt), Dolcetto og Fresia (perlende).
Det lages videre Rosso og Rosato, altså rødvin og rosévin. Disse skal inneholde minst 50% av Barbera, Bonarda, Nebbiolo og/eller Neretto, mens det kan være inntil 50% andre druer.
Pinerolese har to spesialiteter som sies å være ettertraktet og dyre. Jeg kjenner dem bare av omtale. Det er Doux d’Henry og Ramie.
Doux d’Henry har navn etter druen med samme navn. Det sies at denne druen har navn etter den franske kongen Henry IV, som reiste gjennom dette området på 1600-tallet. Så skal man velge en vin herfra til Tour de France kunne det vært et godt valg. Men den produseres bare på et veldig lite område, og det produseres ikke mer enn ca 5.000 flasker pr år. Jeg har forsøkt å finne ut sånn omtrent hva man må betale for en flaske av denne vinen. Jeg har søkt en del på nettet og vært innom nettsidene til gode vinhandlere, men jeg har ikke funnet noen som har hatt den til salgs. Så lett blir det ikke, og ganske sikkert dyrt hvis man vil smake denne vinen.
Ramie produseres bare i de to kommunene Pomaretto og Perosa Argentina, på små terrasserte vinmarker. Hvordan den har fått navnet Ramie, er et uløst mysterium. Denne er laget av flere lokale vindruer (med minimumsandel angitt): Avana (30%), Avarengo (15%) og Neretto (20%). Inntil 35% kan være andre druer. Produksjonen er liten, bare marginalt mer enn for Doux d’Henry.
Dette er Tour de France, så har jeg lagt inn informasjon om hva jeg bruker for å orientere meg i fransk vin. Men siden denne etappen starter i Italia, får jeg også ta med de bøkene jeg bruker for å orientere meg i Italiensk vin.
Italiensk vin
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Kjøp den fra Amazon UK.
Hvordan finne de beste, franske vinene?
Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.
Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Det har detaljerte kart over alle vinområder, med opplysninger om geologi og jordsmonn, klima, druer og selvfølgelig vinen. Dette atlaset har vært min hovedreferanse til denne og tidligere årganger av Les vins du Tour de Frace. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter tilsvarende atlas for andre viktige vinland, men har ennå ikke funnet noen.
Kjøp fra
Et annet vinatlas for Frankrike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vignobles de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.
Kjøp fra
Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.
Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.
Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man må gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hver år, og det er 2024-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.
Le Guide des Meilleurs vins de France
Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Årets utgave omfatter 1230 produsenter og 7400 viner.
Kjøp den fra
Le Guide Hachette des vins
For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. Den innholder omtale av flere viner enn Le Guide des Meilleurs vins de France, i denne utgaven 35 000 viner.
Kjøp den fra
Guides des vins. Bettane + Desseauve
Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.
Kjøp den fra
Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke.
Guider til rimeligere viner
Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. Men hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.
Noen vinmagasiner
I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.
Les vins de Tour de France 2024
- Etappene er presentert. Det er noen interessante vinetapper.
- 1. etappe: Firenze — Rimini
- 2. etappe. Cesenatioc — Bologna
- 3. etappe. Plaisance — Torino
- 4. etappe: Pinerolo — Valloire
- 5. etappe: Saint-Jean-de-Maurienne — Saint Vulbas
- 6. etappe: Mãcon — Dijon
- 7. etappe: Nuits-Saint-Georges — Gevrey-Chamertin
- 8. etappe: Semur-en-Auxois — Colombey-les-deux-Églises
- 9. etappe: Troyes — Troyes
- 10. etappe: Orléans — Saint-Amand-Montrond
- 11. etappe: Évaeux-les-Bains — Le Lioran
- 12. etappe: Aurillac -- Villeneuve-sur-Lot
- 13. etappe: Agen — Pau
- 14. etappe: Pau — Saint-Lary-Soulan Pla d’Adet
- 15. etappe: Loudenveille – Plateu de Beille
- 16. etappe: Gruissan — Nîmes
- 17. etappe: Saint-Paul-Trois-Chateaux — Superdévoluy
- 18. etappe: Gap – Barcelonnette
- 19. etappe: Embrun — Isola 2000
- 20. etappe: Nice — Col de la Couillole
- 21. etappe: Monaco — Nice
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2025
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Los vinos de la Vuelta
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.