Da kan Mark Cavendish legge opp. Nå har han rekorden med 35 etappeseire i Tour de France. Klarer han nå å motivere seg til å fullføre Touren? Mitt inntrykk er at Mark Cavendish er en som vil fullføre, så sant han kan, så jeg vil tro at han holder ut til Nice. Men da har han vel gjort sitt.
Tredjeplass til Alexander Kristoff er også bra. Jonas Abrahamsen beholdt klatretrøyen, men ble skjøvet ned til tredjeplass i kampen om poengtrøyen. Han leder med fem poeng foran Tadej Pogacar i konkurransen om klatretrøyen. I dag er det bare et poeng å hente, og så ingen kan ta igjen Jonas Abrahamsen i dag. Jeg tror heller ikke Pogacar gidder å kjempe om enkeltpoeng underveis. 7. etappe er en tempoetappe hvor det ikke deles ut noen klatrepoeng. På 8. etappe er det mulig å plukke syv poeng. Valentin Madouas ligger ni poeng bak Jonas Abrahamsen, så det er bare Tadej Pogacar som kan ta ham igjen i løpet av de tre neste etappene. På søndagens grusetappe er det mulig å sanke fire poeng. Jeg skal ikke spekulere videre fremover.
Heldigvis meldes det at Mads Pedersen, som gikk ned kort før mål, ikke er alvorlig skadet.
Dagens etappe er 163,5 km lang, og i praksis helt flat. Det er en fjerdekategori stigning etter ca en mil, ellers er det flatt. Det blir nok en ny massespurt. Jeg tviler på at Mark Cavendish vil klare å mobilisere for å spurte om seieren på en etappe til, men man vet aldri med ham. Spørsmålet er om han er utladet eller om han får blod på tann. Men det er alltid uforutsigbart hvem som klarer å være de nødvendige centimetrene foran i spurten.
Mãcon er den sydligste delen av Burgund, omtrent der man går over i Beaujolais. Dijon, lenger nord, er nok mer kjent for sennep enn for vin. Geologene forteller oss at vi er i en rift, eller Graben, som de foretrekker å kalle det. Det er Bressegraben. Jeg har flere ganger vært innom at Rhônedalen er en riftdal, og det ser ut til å være det samme geologiske systemet. De skriver om dette landskapet:
“Grabene utgjør ofte et landskap som er perfekt for menneskelig bosetting. De store elvene som vanligvis renner langs dem, sørger for rikelig med vann. Sedimentene som er avsatt i flomslettene, gir et fruktbart jordbruksområde. Dessuten gjør disse slettene og elvene det enkelt å transportere og reise. Bressegraben er ikke annerledes. Her renner Saône fra Vogesene (den vestlige grabenskulderen til Øvre Rhingraben i nord) sørover langs Bressegraben, forbi Dijon og deretter Mâcon, mens våre spandexkledde helter løper i motsatt retning.”
Vinområdene ligger gjerne på grabens skuldre, og ikke nede i sedimentene i bunnen. Det er dels fordi jordsmonnet på sedimentlagene ikke er veldig godt egnet for produksjon av kvalitetsvin, dels fordi skuldrenes skråninger gir god soleksponering.
Viner fra Mãcon er en slags “billigburgunder” som man fortsatt kan få til en relativt overkommelig pris. Utvalget av rødvin hos Vinmonopolet starter på rundt 200 kroner for en flaske, Hvitvinen starter på 250 kroner.
Det produseres hvit-, rosé- og rødvin. Det produseres mest hvitvin av chardonnay. Det produseres ikke like mye rødvin. Den lages av burgunderdruen pinot noir og beaujolaisdruen gamay, og plasserer seg også på den måten mellom Burgund og Beaujolais. Nærheten til Rhône gjør at klimaet er mildere enn i Burgund lenger nord. Det er mindre regn, og kanskje det viktigste: det er mindre risiko for vårfrost. Selv om klimaendringene generelt gjør klimaet varmere, har det også gjort at vårfrost har blitt et større problem. Våren kommer tidligere, men etter en mild vårperiode kommer det ofte en periode med frost i den mest kritiske perioden: når drueplantene blomstrer.
Mâcon-Villages er en betegnelse som kan brukes på hvitvin av chardonnay fra utvalgte kommuner. Vinene er gjennomgående noe bedre enn vanlig hvit Mâcon. Viré-Clessé er en ganske ny appellasjon for hvitvin laget av chardonnay i kommunene Viré og Clessé.
Det er tre appelasjoner innenfor området Pouilly: Pouilly-Fuissé, Pouilly-Loché og Pouilly-Vinzelles. Det lages hvitviner av chardonnay innenfor disse appellasjonene, og de regnes som noen av de beste hvitvinene fra Mâcon. Jeg tror ikke jeg er den eneste som noen ganger har vært litt forvirret når det gjelder Pouilly-Fuissé og Pouilly-Fumé. Pouilly-Fuissé er en hvitvin produsert i Burgund av chardonnay, mens Pouilly-Fumé er en hvitvin produsert i den øvre delen av Loire, av sauvignon blanc. Pouilly-Fumé er en nabo til den mer kjente Sancerre.
Vi beveger oss nordover og inn i det egentlig Burgund. Etter nesten 80 km kommer vi inn i Chassagne-Montrachet og fortsetter inn i Meursault, som begge ligger i området Beaune. Jeg har flere ganger, også til tidligere etapper i årets tour, skrevet at det kan bli litt kjedelig med all den vinen som produseres av chardonnay, som er en av verdens mest dyrkede hvitvinsdruer. Det er en drue som tar mye preg av stedet hvor den er dyrket. Her hvor vi er nå, er chardonnay på sitt aller beste. Det er vanskelig å finne en bedre hvitvin enn en god hvit burgunder. Og prisen er deretter. Dette er dyr vin.
Vi kommer tilbake til rød burgunder i morgen, så vi stopper med hvitvin i dag. Men vi skal til sennepsbyen Dijon. Går man til en sennepsbutikk i Frankrike, ser man at det finnes veldig mange ulike typer sennep. Sennepsfabrikanten Maille har en butikk ved Madeleine i Paris. Stikk innom om du er på de kanter. Men nå vil jeg til et fransk uttrykk: “Se croire le premier moutardier du pape”, som direkte oversatt betyr at man tror man er pavens fremste sennepsmaker. Men den overførte betydningen er at man tror man er en virkelig storkar, eller en som er veldig høy på seg selv. Det er først sitert i 1771, men skal ha sin opprinnelse i den perioden på 1300-tallet da det var to paver ( en tid var det visst tre), en i Roma og en i Avignon. Jeg går ikke videre ned i dette.
Jeg går igjen tilbake til geologene, som kan fortelle noe om sennep som jeg ikke var klar over. For det første sier de at byen Dijon har navn etter sennepen, og ikke omvendt, uten at de gir noen nærmere forklaring på det. Videre forteller de at det meste av sennepsfrøene som brukes i produksjonen kommer fra Canada, og at «Moutarde de Dijon» ikke er en beskyttet, geografisk betegnelse. Betegnelsen indikerer bare at de bruker sennepsoppskriften som ble utviklet i Dijon. «Moutarde de Bourgogne» er en beskyttet betegnelse, og lages bare av lokale ingredienser.
<edit>Jeg burde ha nevnt to kjente personer som er født i Dijon: Jean-Philippe Rameau og Gustave Eiffel.
Jean-Philippe Rameau var en barokkomponist og musikkteoretiker (1683-1764). Som noen kanskje har merket, er jeg litt musikknerd. Jean-Philippe Rameau skrev i 1722 boken “Traité de harmonie réduite á ses principen naturels” som regnes som en av grunnstenene i moderne harmonilære. Jeg har boken i en engelsk oversettelse, Treatise on Harmony. Det er ikke mange som skriver lærebøker som kan drømme om at de vil være i salg mer enn 300 år etter at de først ble utgitt. Jeg trodde lenge at nierakkorder var noe vi særlig fikk med blant andre Claude Debussy. Men da jeg i Rameaus bok fant et avsnitt om når man bør droppe septimen i en nierakkord, innså jeg at det var noe her jeg ikke visste. Rameau var en litt stridig person som ikke var redd for å si hva han mente. Det fortelles at da han lå for døden og en prest kom og skulle gi ham den siste olje, klaget han til presten fordi han sang så dårlig.
Gustave Eiffel er mest kjent for Eiffeltårnet i Paris. Men han står bak mange konstruksjoner i stål, f.eks. broer i Frankrike, Spania og Portugal. Garabitviadukten i Frankrike er en av dem. (CC BY-SA 3.0, Wikimedia Common) </edit>
Jeg startet med noen franske tegneserier om vin. Det er også en serie om vinhistorie, som vi får komme innom når Touren passerer områder den omhandler. Nå som vi kommer inn i Burgund, kan vi ta med Vinifera – Les Moines de Bourgogne, og munkene i Burgund på 1100-tallet. Munkene har betydd veldig mye for utviklingen av vinproduksjon i Europa.
Hvordan finne de beste, franske vinene?
Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.
Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Det har detaljerte kart over alle vinområder, med opplysninger om geologi og jordsmonn, klima, druer og selvfølgelig vinen. Dette atlaset har vært min hovedreferanse til denne og tidligere årganger av Les vins du Tour de Frace. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter tilsvarende atlas for andre viktige vinland, men har ennå ikke funnet noen.
Kjøp fra
Et annet vinatlas for Frankrike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vignobles de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.
Kjøp fra
Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.
Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.
Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man må gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hver år, og det er 2024-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.
Le Guide des Meilleurs vins de France
Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Årets utgave omfatter 1230 produsenter og 7400 viner.
Kjøp den fra
Le Guide Hachette des vins
For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. Den innholder omtale av flere viner enn Le Guide des Meilleurs vins de France, i denne utgaven 35 000 viner.
Kjøp den fra
Guides des vins. Bettane + Desseauve
Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.
Kjøp den fra
Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke.
Guider til rimeligere viner
Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. Men hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.
Noen vinmagasiner
I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.
Les vins de Tour de France 2024
- Etappene er presentert. Det er noen interessante vinetapper.
- 1. etappe: Firenze — Rimini
- 2. etappe. Cesenatioc — Bologna
- 3. etappe. Plaisance — Torino
- 4. etappe: Pinerolo — Valloire
- 5. etappe: Saint-Jean-de-Maurienne — Saint Vulbas
- 6. etappe: Mãcon — Dijon
- 7. etappe: Nuits-Saint-Georges — Gevrey-Chamertin
- 8. etappe: Semur-en-Auxois — Colombey-les-deux-Églises
- 9. etappe: Troyes — Troyes
- 10. etappe: Orléans — Saint-Amand-Montrond
- 11. etappe: Évaeux-les-Bains — Le Lioran
- 12. etappe: Aurillac -- Villeneuve-sur-Lot
- 13. etappe: Agen — Pau
- 14. etappe: Pau — Saint-Lary-Soulan Pla d’Adet
- 15. etappe: Loudenveille – Plateu de Beille
- 16. etappe: Gruissan — Nîmes
- 17. etappe: Saint-Paul-Trois-Chateaux — Superdévoluy
- 18. etappe: Gap – Barcelonnette
- 19. etappe: Embrun — Isola 2000
- 20. etappe: Nice — Col de la Couillole
- 21. etappe: Monaco — Nice
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2025
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Los vinos de la Vuelta
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.